Bokanmeldelse
Tittelen på den tverrfaglige antologien Transforming Identities in Contemporary Europe: Critical Essays on Knowledge, Inequality and Belonging gir en introduksjon til et sentralt tematisk omdreiningspunkt innen kjønnsforskningsfeltet: den mangfoldige endringskapasiteten til ulike marginaliserte og annengjorte personer (identiteter). Kapasitet forstås her som ulike måter å leve og være på i en samfunnsstruktur som marginaliserer og ekskluderer, og hvor det utøves ulike former for vold overfor et mangfold av grupper. Kapasitet blir også definert i bokas introduksjonskapittel som en orientering mot forandring (1). Boka består av 10 kapitler og har totalt 13 bidragsytere, og kapittel 1 er innledningen skrevet av redaktørene, Elisabeth L. Engebretsen og Mia Liinason. De skisserer bakteppet for bokprosjektet i sin helhet og introduserer sentrale tema, begrep og metodologi i de påfølgende kapitlene. Samlet sett er det et tverrfaglig spekter både i tematisk innhold og i metodologi. Det tiltenkte publikum er forskere på tvers av samfunnsvitenskapene og humaniora med interesse for rase, kjønn, kolonialisme og postkolonialisme, medborgerskap og tilhørighet.
I tid og sted befinner de ulike kapitlene seg hovedsakelig i samtida i Norden samt i Europa mer generelt. I kapitlene er det i stor grad empirisk og metodologisk tatt utgangspunkt i hverdagslivet og erfaringene til marginaliserte og annengjorte personer og grupper. Et sentralt begrep på tvers av kapitlene er identitet og tilhørende politikk, som blir diskutert sammen med kritiske analyser av eksepsjonalisme og mennesket/menneskelighet. Engebretsen og Liinason viser til hvordan begrepet eksepsjonalisme vanligvis brukes i kontekst av nordisk likestilling og velferdspolitikk til å indikere de ulike måtene den nordiske modellen ansees som et godt eksempel for resten av verden (8). De historiske og samfunnsmessige rammene som redaktørene introduserer innledningsvis, danner bakteppet for mange av analysene og diskusjonene gjennom boka. Disse rammene innebærer en kritisk tilnærming til nasjonalstaten, velferdssamfunnet, styring og autoriteter av ulike slag. Både redaktørene og flere av bidragsyterne utfordrer særlig forestillinger om kolonial uskyld og sentreringen av hvithet i nasjonale fortellinger om eksepsjonalisme. Mange nordiske land fremmer egne samfunn i kontekst av «hvit uskyldighet», selv om de har vært medskyldige i kolonialisme både ideologisk og materielt (33). Målet med bidragene i boka er ikke bare å bygge på, men også å bidra til postkolonial og dekolonial forskning i Norden gjennom en utvidet metodologisk og geopolitisk forståelse av «det nordiske» (5). Jeg argumenterer for at bidragsyterne lykkes med dette ved å bruke identitet som et begrepsmessig omdreiningspunkt i kritiske undersøkelser og sammenligninger av både erfaringer med og aktivisme rettet mot ulike autoriteter og styreformer.
Les hele anmeldelsen på Idunn.no: https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.48.4.7
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
DOI: https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.48.4.7
Les intervju med Elisabeth Lund Engebretsen i Kildens nyhetsmagasin: Skeive forskere utfordrer ideen om Norden som enestående
