Kvinnehelse

Temaet kvinnehelse har fått stadig mer oppmerksomhet de senere årene: Vi har for lite kunnskap om helseutfordringer og sykdommer som særlig kvinner har og man har forsket mindre på kvinners helse enn menns. Likevel er det fortsatt slik at medisinsk forskning i for liten grad anvender et kjønnsperspektiv i sine analyser. Det er også slik at medisinske studier ikke alltid inkluderer begge kjønn, og oftere er kvinner heller enn menn utelatt. Resultatet er at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og det kan bety at kvinner ikke får et like godt helsetilbud som menn.

For eksempel kan det være slik at kvinner ikke får like god diagnostisering og behandling for sykdommer som rammer begge kjønn, som hjerteinfarkt. Men utfordringer med korrekt diagnostisering og behandling grunnet for lite kunnskap, gjelder også sykdommer som rammer kvinner oftere enn menn, som muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser. Eller sykdommer av mer ubestemmelig art, som ME og fibromyalgi. Undersøkelser viser at i tillegg til manglende kunnskap, har mange av disse sykdommene lav “status” både i befolkningen og i legestanden selv. 

En annen utfordring er at noen sykdommer er blitt veldig sterkt knyttet til ett kjønn, slik at for eksempel brystkreft hos menn og hjerteinfarkt hos kvinner kan gå uoppdaget og ubehandlet over tid.

Hva vet vi om kvinners helse?

I flere år har sentrale aktører etterspurt mer oppmerksomhet rettet mot kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse og sykdom, både når det gjelder forskning og informasjon. Dette har også vi som kunnskapssenter vært opptatt av og i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening utga vi i 2018 kartleggingen Hva vet vi om kvinners helse?  Rapporten avdekket kunnskapshull i forskning på kvinnehelse og ga grunnlag for å spørre om kvinner generelt får dårligere helsetilbud enn menn på grunn av manglende forskning på feltet. For å sikre bedre kvalitet i helsetjenestene for alle grupper i samfunnet, og med det større tillit til helsevesenet, trengs det økt kompetanse om kjønnsspesifikke helseutfordringer. Denne kunnskapen er nødvendig både når det gjelder praksis, helsetjenestetilbud og som utgangspunkt for nye forskningsspørsmål.

Kjønn i helsefagutdanningene

Det er derfor grunn til å se nærmere på hva studenter i norske helseprofesjonsutdanninger faktisk lærer om kjønn og kvinnehelse i løpet av utdanningen. I 2020 utarbeidet vi rapporten Hva vet vi om kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger?  Rapporten er en kartlegging av læringsmål om kjønn og kvinnehelse i utdanningene medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapi, og ble finansiert i samarbeid med Sanitetskvinnene. Kartleggingen viser at kjønnsperspektiver generelt og kvinnehelse spesielt ikke er systematisk integrert i helseprofesjonsutdanningene. Dette er bekymringsfullt all den tid forskning viser at kvinner og menn har ulike helseutfordringer.

Nettportal

For å øke kunnskapen om kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse i allmennheten har vi også et langsiktig mål om å utvikle en egen nettportal som tilgjengeliggjør forskning som allerede finnes på feltet.

Kvinnehelseutvalget

I 2021 utnevnte regjeringen et utvalg som skal lede arbeidet med en ny offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget presenterte NOU'en i mars 2023. Den forrige offentlige utredningen om kvinnehelse (Kvinners helse i Norge) kom i 1999 og avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiver i medisinsk forskning.

Les om kvinnehelseutvalgets NOU i Kildens nyhetsmagasin: – Ny kunnskap om kvinnehelse må inn i læreplaner og ut i praksis

I forbindelse med utvalgets arbeid har Folkehelseinstituttet laget rapporten Kjønnsstratifiserte analyser i norske behandlingsstudier, som ser på medisinske studier de siste fem årene. Rapporten viser at kjønn ikke er et tema i et flertall av studiene, og at i de studiene der kjønn er tema, blir ikke betydningen av dette diskutert.