Hjerneslag kan ramme plutselig, og krever at både pårørende og helsepersonell handler raskt. En nasjonal kampanje har lært det norske folk de typiske kjennetegnene: hvis noen sliter med å prate, smile eller løfte, er det relativt sikre tegn på hjerneslag.
Ny forskning tyder på at bildet er noe mer komplekst. Spesielt yngre kvinner kan utvise andre, mindre tydelige symptomer hvis de blir rammet. I verste fall står de i fare for å bli feildiagnostisert i møte med helsevesenet.
Ferske funn
Nylig publiserte en gruppe norsk helsepersonell en artikkel om denne forskningen i Tidsskrift for Den norske legeforening, hvor de knytter funnene til norske forhold.
En av dem er Else Charlotte Sandset, overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehuset og seniorforsker tilknyttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Hun forteller at hjerneslag kan ha forskjellige symptomer ut fra hvor i hjernen skaden skjer, uavhengig av kjønn. Men de nye funnene viser at dette kan gjelde spesielt for kvinner under 70.
‒ Hos denne gruppen kan symptomene være mer diffuse. Det kan for eksempel være snakk om hodepine, forvirring eller angst. Endringer i mental status som vi ikke alltid forbinder med hjerneslag, forklarer Sandset.
‒ Man har enda ikke funnet en tydelig årsak til dette, da forskningen er i startfasen. Det kan være snakk om litt annen påvirkning i andre deler av hjernen, men vi vet ikke.
Denne typen symptomer kan i utgangspunktet være tegn på flere mindre alvorlige sykdommer. Alle som har hodepine eller angstanfall skal ikke nødvendigvis utredes for hjerneslag. Men Sandset mener det allikevel kan være grunn for både pårørende og helsepersonell til å være oppmerksomme.
‒ Det er lurt å se etter andre symptomer hvis dette er tilfellet, sier hun.
‒ For eksempel om de er litt stive i armen eller snakker litt annerledes. Ikke minst må man være klar over slike tegn når personen undersøkes, spesielt av ambulansepersonellet.
Risikerer feildiagnostisering
Studien disse funnene ble basert på omfattet over 200 000 slagpasienter i Australia. Den viser at flere pasienter med hjerneslag blir feildiagnostisert av helsepersonell. Dette gjelder spesielt yngre kvinner. Risikoen er at disse kvinnene ikke får hjelpen de trenger raskt nok.
‒ Kvinner får ofte en annen diagnose av ambulansepersonellet, som migrene eller angst, sier Sandset.
‒ Dermed får de mindre slagspesifikk behandling i ambulansen og kommer sent i gang. De kommer heller ikke i det vi kaller akuttsløyfen, det vil si at helsepersonell står klar med riktige hjelpemiddel når de ankommer sykehus. I stedet blir de liggende å vente.
Løfte-prate-smile er blitt drilla inn i befolkningen.
Sandset understreker at vi ikke vet om bildet fra Australia stemmer overens med situasjonen i Norge. Det kreves mer forskning for å kartlegge forholdene her.
Samtidig vet vi at kampanjen om å prate, smile og løfte dekker omlag 70 prosent av slagtilfellene her til lands. Altså er det hele 30 prosent av hjerneslag som ikke har de etter hvert så velkjente symptomene.
‒ Befolkningen må selvfølgelig bli gjort klar over dette i neste kampanje, sier Sandset.
‒ Men først og fremst er dette viktig informasjon for førstelinjen. Ambulanse- og helsepersonell som skal diagnostisere pasienten må vite hvordan de best skal gå frem. Dette kan vi få til gjennom standardisering. Vi trenger spørsmål som går på disse mer diffuse symptomene når vi møter pasienten, slik at de kan kjennes igjen.
Oppsiktsvekkende
Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, synes funnene er oppsiktsvekkende. Hun trekker frem at de mer diffuse symptomene på hjerneslag må inn i en ny kampanje.
‒ Løfte-prate-smile er blitt drilla inn i befolkningen. Vi har også lenge ønsket å ta med «se», da vi vet at mange kan ha synsforstyrrelser som eneste symptom ved hjerneslag, sier hun.
‒ Det at vi først nå finner ut at nesten en tredjedel av de som blir rammet av hjerneslag har andre alarmsymptomer er tankevekkende. Vi har alt for liten kunnskap om kvinners helse, og medisinsk forskning har i for stor grad vært basert på data fra menn. Vi har lenge visst at kvinner har andre symptomer ved hjerteinfarkt, og den informasjonen har vi fått ut til både befolkningen og helsevesenet. Det samme må skje her.
At symptomene er diffuse, betyr ikke at de nødvendigvis er vanskelige å ta med i en kampanje. Tangen forklarer at man må følge med på akutte endringer i allmenntilstanden. Hvis man plutselig opplever svimmelhet, hodepine, kvalme eller bevissthetsforstyrrelser som oppleves alvorlig og nytt, må man kontakte lege.
Tradisjonelt har man ikke har vært opptatt av å ta med kjønnsperspektiv i forskningen, mener Tangen. Kvinner har ofte blitt ekskludert fra medisinske studier på grunn av at de kan ha mer kompliserte sykdomsbilder, har vært gravide, ammende eller blitt utelukket fordi kvinner i reproduktiv alder uansett har sykliske variasjoner i symptomer. Nå håper hun forskerne blir mer oppmerksomme på denne skjevheten.
‒ FHI har laget et forskningskart om kvinnehelse, hvor kunnskap om kjønnsforskjeller analyseres. Det er tydelig at mye kunnskap mangler, forteller Tangen.
‒ Vi må gi mer og bedre informasjon til befolkningen, og vi må tenke bredere i helsetjenesten. Denne studien om hjerneslag hos kvinner har fått mye oppmerksomhet etter at den kom. Jeg tror funnene vil bli tatt i bruk raskt.
Mangel på kunnskap
Tangen har vært fastlege i over tjue år, og savner kunnskap om sykdommer som mest rammer kvinner.
Hun trekker frem endometriose, brystkreft og benskjørhet som eksempler. 60 prosent av alle kvinner over 70 år er benskjøre og kvinner har dobbelt så høy risiko for hoftebrudd som menn. I tillegg vet man for lite om hvordan man skal dosere medisiner til kvinner.
Det må store endringer til for at kvinners helse skal bli best mulig ivaretatt.
‒ Det er store kunnskapshull, sier Tangen.
‒ Tradisjonelt har man sett på standardpasienten som mann. Men det er jo ikke ulogisk at det også er farmakologiske kjønnsforskjeller. Det er ren biologi. Kvinner har eksempelvis mer vann i kroppen, mer fett og andre hormoner. Det kan hende kvinner har blitt både over- og underbehandlet gjennom årene.
De siste årene har man begynt å forske mer på kvinnehelse. Forskningsrådet har gjort et poeng ut av at all forskning de finansierer bør ha et kjønnsperspektiv. Det ble også for noen år siden opprettet et nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Men det er mye som gjenstår, ifølge Tangen.
‒ Det må store endringer til for at kvinners helse skal bli best mulig ivaretatt, sier hun.
‒ Først må vi ha kunnskapen. Vi må stille krav til forskning slik at kjønnsforskjeller blir en del av det som undersøkes. Det meste av medisinsk forskning i dag har enda ikke implementert dette. Når man får ny kunnskap må den raskt ut til helsevesenet, og også til befolkningen.
Medisinske kjønnsforskjeller på agendaen
Forskningen på hjerneslag føyer seg inn i rekken av medisinske funn hvor man ser kjønnsforskjeller. Tidligere har man blant annet funnet at kvinner viser andre symptomer ved hjerteinfarkt, diagnostiseres senere med sykdom som ADHD og må ha mindre doser av enkelte legemidler.
Medisinsk forskning har historisk sett vært preget av menn og menns helse. Men Sandset mener ting har begynt å endre seg.
‒ Jeg tror vi har vært for lite bevisst medisinske kjønnsforskjeller tidligere, avslutter hun.
