Menn i skipsgraver ble omtalt som konger og høvdinger, mens man vegret seg for å beskrive kvinnene gravlagt i Osebergskipet som politisk mektige.

Middelalderen var slett ikke bare tyranniske herskere og maktkamp. Samarbeid, kompromiss og kvinner ved makta var også vanlig, ifølge historiker.

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

Ny forskning viser hvordan forfattere i Viktoriatiden brukte norrøn litteratur for å utforske spørsmål om kjønn og samliv. 

Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn (relativt) likt i Norge, var faktisk en god ting, ifølge historiker.

Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.

Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.

Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.

Kvinnene i vikingtida var viktige samfunnsaktørar, langt utover husfrue- og morsrolla. Kvifor er det knapt nemnt i historiebøkene?

Mye tyder på at kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet var mektige i seg selv, ikke bare i kraft av hvem de var gift med, eller mor til, sier Marianne Moen. Hennes masteroppgave vant prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo 2010.

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.

Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo.