Nye tider for spanske lesber

Madrid og Barcelona er blant Europas mest populære feriemål for homofile og lesbiske. Et utstrakt og mangfoldig uteliv og årlige elleville parader og festivaler trekker tusenvis av skeive turister hvert år, noe som var utenkelig under general Francisco Franco. Og nå går et forslag fra den venstreradikale regjeringen snart gjennom. Det gir homofile og lesbiske rett til å gifte seg og adoptere barn.

Franco-tiden satte spor

Men forskjellene er fortsatt store mellom generasjonene, og mellom by og bygd.

– Mange av informantene mine var 10-12 år da Franco døde, og hadde dermed vokst opp under svært katolske og homofobe forhold. Flere av dem sa at Francotiden førte Spania ut i en bakevje som rammet hele deres generasjon, forteller Monica Bothner.

I ett år fulgte hun en lesbisk vennegjeng i 30-40 årsalderen. Hun kom hjem med nye perspektiver både på det spanske og norske homolivet. Resultatet var hovedfagsoppgaven La Papaya Verde - en gruppe lesbiske kvinner i Barcelona, ved Universitetet i Oslo, sosialantropologisk institutt.

– Her i Norge lever du som lesbisk enten åpent eller skjult. Men blant de lesbiske informantene mine i Barcelona var det mange som ikke tok noe oppgjør med familien. De levde på mange måter i en lesbisk ghetto, der de kunne være åpne til daglig, mens de stort sett skjulte sitt lesbiske liv for familie og arbeidsgivere, sier Bothner.

Et mangfoldig basketlag

Monica Bothner snakker spansk etter flere opphold i Latin-Amerika og Spania. I Barcelona fant hun fram til den lesbiske vennegjengen rundt basketballaget La Papaya Verde (Den grønne papaya). Bare noen få av spillerne var fra Katalonia (den autonome regionen i nord-øst Spania, som blant annet omfatter Barcelona), mens flertallet var fra andre regioner i Spania eller fra Latin-Amerika. Seksuell identitet var det som knyttet dem sammen, på tvers av etnisk tilhørighet og sosial klasse.

– Flere av dem var seksuelle "flyktninger" fra Latin-Amerika og hadde i voksen alder valgt å flytte til Spania for å leve mer åpent der. Mange av disse var der illegalt. De hadde kommet på turistvisum eller som studenter, og så blitt værende. Det preget selvfølgelig hverdagen deres, med mange tilfeldige jobber og lite penger.

– Noen av dem hadde forsøkt å finne seg en spansk mann som de kunne gifte seg med og dermed få oppholdstillatelse, uten å lykkes med det. Men med den nye ekteskapsloven blir det kanskje lettere for dem, nå når de kan gifte seg med en eventuell spansk kjæreste av samme kjønn.

Lave selvmordstall

Med i sekken hadde Bothner en bok om lesbiske av den katalanske sosialantropologen Olga Viñuales, samt den norske NOVA-rapporten Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn, fra 1999. Et viktig funn i den norske rapporten var de høye tallene for selvmordsforsøk blant unge homser og lesber.

Noe av det første Bothner konstaterte, var at tilsvarende tall ikke finnes i Spania.

– Det sies jo at det er en sterkere "selvmordskultur" i den protestantiske kulturen. Kravet om å være et "helt" menneske er strengere, noe som gjør det vanskeligere å godta det å leve skjult som homofil. Innen katolisismen er det kanskje mer akseptert at man har et dobbeltliv, sier Bothner. Eller som en av informantene hennes, Rosa, uttrykker det: «Det er inkludert i den katolske tro at vi er svake sjeler, og at selv gode mennesker kan gjøre feil. Å skrifte innebærer å tilkjennegi sine synder, å angre, og dermed få tilgivelse. Det er rom for dobbeltmoral i katolske land. Det virker som vi katolikker i større grad enn dere som er protestanter i Norden godtar at mennesket er svakt.»

Men informantene understreker samtidig at den strenge katolske oppdragelsen de har fått som jenter, har gjort at det har tatt tid å bli fortrolig med egen seksualitet. Slik er det for alle kvinner på deres alder, uavhengig av hvilke seksuell orientering de har. Informanten Texas sier det slik: «Jeg er født i 1963, så jeg var tolv år da Franco døde. (...) Jeg var en fornuftig pike og hadde blitt temmelig indoktrinert av katolisisme, fordommer og diktatur. Det å så oppdage at det var flere måter å velge å leve livet sitt på, var en åpenbaring. I begynnelsen var det som om vi trodde at dette ikke skulle vare.»

Andre definisjoner av skjult

Usynlighet, er et sentralt tema i Bothners avhandling. Som storby kan Barcelona tilby et skjul for homofile og lesbiske. Selv om informantene gir uttrykk for at de er usynlige, og at dette skaper frustrasjon, er de samtidig livredde for ikke å være usynlige - for å bli oppdaget.

Begrepet «ute av skapet», som er flittig brukt i nord-europeisk og amerikansk terminologi, gir liten mening i middelhavskulturene, mener Bothner. Hun tar utgangspunkt i NOVA-rapportens definisjon av begrepet, der det å være ute av skapet innebærer å være åpen om sin seksualitet på alle arenaer, i jobb, skole og i familien.

– Informantene mine ville aldri ha definert en kvinne som ikke er åpen overfor familie og arbeidskollegaer som «skjult» eller «i skapet», så lenge hun er åpen innenfor «el ambiente lesbico» - det lesbiske mijløet, der hun lever sitt lesbiske liv, påpeker Bothner.

Overgangsriter

Konstruksjon av lesbisk identitet er et viktig tema i Monica Bothners hovedfagsoppgave. Informantene forteller sine livshistorier, og Bothner drøfter «komme-ut-prosessen» i lys av Victor Turners analyse av overgangsriter. Den såkalte liminalfasen («terskelfasen») fungerer som en modell for oppvåknings- og overgangsfasen som informantene går gjennom før de definerer seg som lesbiske. Men fordi så mange av dem fortsetter å leve skjult eller bare delvis åpent, blir de værende i det Turner kaller «betwixt and between», «midt i mellom».

– Informantene mine snakket om det å oppdage sin egen seksualitet som en prosess, en overgang. Men fordi dette er en personlig og ikke en kollektiv overgang, og mange av dem forblir skjult, blir de værende i denne fasen. Ved å identifisere seg selv som lesbiske blir de med andre ord utestengt fra samfunnet fordi det ikke finnes noen plass til deres nye jeg i (det heterofile) samfunnet. De kommer ikke videre, påpeker Bothner.

To verdener

De ender opp med å bevege seg mellom to verdener: det lesbiske ghettomiljøet, og den heterofile hovedkulturen. Ute i samfunnet velger de å drive rollespill hvor de later som de er heterofile, eller de framstår som aseksuelle.

– Det at kvinnene med sin nye identitet som lesbiske forblir i liminalfasen, mener jeg til syvende og sist handler om usynlighet og mangel på anerkjennelse, sier Monica Bothner.

– Men hvis du skal tolke eller gjette: Har de det verre enn norske homofile og lesbiske? I Norge skal man "stå fram" fordi man tenker seg at man da blir fri og lykkelig. Men så viser NOVA-rapporten at mange homofile og lesbiske likevel sliter? Og når man leser de spanske lesbenes historier kan det jo høres ut til at de har det ganske bra, med et sterkt fellesskap.

– Dette er litt vanskelig å svare på. Jeg tror informantene mine kunne være frustrerte over at en så viktig del av livet som kjærligheten er, var noe de ikke kunne dele med familien. Men det er kanskje noe behagelig ved det også. De slipper unna en del konfrontasjoner og synes det er bekvemt. Kanskje er det en trygghet i et sånt liv også? Men til syvende og sist tror jeg de hadde ønsket å ta konfrontasjonene. Jeg synes likevel ikke at de svartmaler situasjonen eller ser på seg selv som ofre . Tvert imot, de er ganske optimistiske. «I Spania dominerer en machokultur, og den ønsker vi ikke å være en del av likevel», er vel egentlig det de sier.

Ny regjering, nye lover

Og mens damene på La Papaya Verde prøver å gjøre det beste ut av det, skjer det radikale endringer i Spania.

– Oppgaven min hadde nok sett annerledes ut om jeg hadde studert de som nå er 20-25 år gamle. Selv om det bare skiller 10-15 år mellom disse og mine informanter, har det skjedd store endringer og en radikal moderniseringsprosess i Spania. Med den nye, sosialdemokratiske regjeringen har stemningen i landet blitt en helt annen. Selv om endringer i sosiale strukturer tar lang tid, vil lovverket i alle fall styrke homofile og lesbiskes rettigheter betraktelig. Faktisk vil Spania passere Norge med god margin hva gjelder likestilling mellom heterofile og homofile i forhold til ekteskap og adopsjon.