Helt naturlig, men livsfarlig

– Vi vet hva som må gjøres for å hindre at kvinner dør i forbindelse med graviditet, fødsel eller abort. Likevel er mødredødeligheten fremdeles skyhøy i mange land. Hvorfor så lite gjøres, er et mysterium, fordi det burde vært i alles interesse å endre på dette, sier lege ved NORADs avdeling for helse og aids.

Hun har nylig gitt ut boken ”Kvinners helse på spill. Et historisk og globalt perspektiv på fødsel og abort.” Her sammenfatter hun forskning på temaet kvinners reproduktive helse. I tillegg bruker hun illustrasjoner og eksempler basert på egen erfaring som praktiserende lege og som samfunnsmedisiner tilknyttet norsk utviklingshjelp og FNs befolkningsfond.

Austveg ønsker å nå ut til et større publikum med samfunnsmedisinsk kunnskap om et tema hun mener er viktig, både menneskelig og politisk.

– Det er et utrolig fascinerende felt. Reproduksjon berører alle mennesker på et eksistensielt nivå. Og det berører alle samfunn på mange forskjellige nivåer, i familien, i lokalsamfunnet og nasjonalt. Ikke minst er reproduksjon et viktig globalt politisk spørsmål, som henger tett sammen med kvinnesyn og kvinners status.

– Det at kvinner føder barn ble på 1960 og 70-tallet knyttet til ”befolkningsesksplosjonen”, og forstått som ”den største trusselen mot menneskets eksistens”. Heldigvis forlot man etter hvert denne uhyrlige måten å tenke på.

En av sju

Befolkningskonferansen i Kairo i 1994 representerte en dreining i retning av en mer kvinnevennlig politikk, der man gikk fra å fokusere på kontroll med befolkningsveksten til å sikring av individers rett til reproduktiv helse, forteller Austveg.

I 2000 utpekte FN reduksjon av mødredødeligheten til ett av åtte tusenårsmål.

I mange land er graviditet forbundet med stor risiko. Jo flere graviditeter per kvinne, desto større er risikoen for at kvinnen til slutt dør av ett av sine svangerskap.

Mødredødeligheten gjennom livsløpet er aller høyest i Somalia og Sierra Leone, der hver sjuende kvinne dør av noe graviditetsrelatert. Blant de viktigste årsakene er svangerskapsforgiftning, blødninger og infeksjoner.

– Det er et paradoks: Graviditet er helt naturlig, men det er samtidig alltid forbundet med risiko, forteller Austveg.

Men forskning viser at risikoen kan minimeres med tilgang på kvalifisert fødselshjelp og trygge aborter. Dersom det ikke finnes tilgjengelig helsetjenester, vil kvinnen i gjennomsnitt dø ved hver 100. fødsel, forteller Austveg. 15 prosent av fødende kvinner får behov for hjelp underveis.

– Man vet ikke på forhånd hvem som vil ha behov for hjelp. Derfor er det å ha hjelp tilgjengelig for alle helt avgjørende for å hindre død og sykelighet.

Kvinneforakt i praksis

I Norge sikrer et godt helsetilbud at mødredødeligheten er så lav som mulig. Men ikke alle samfunn har tradisjon for å bistå kvinner når de er gravide og føder.

I noen kulturer forbindes fødsel og barseltid med urenhet, og kvinnene overlates til seg selv under fødselen. Det er heller ingen selvfølge at samfunn som har et ellers fungerende helsevesen, prioriterer problemer knyttet til reproduksjon.

– I mange tilfeller er mangelen på tilbud kvinneforakt i praksis. Det er en klar sammenheng mellom kvinners generelle status og helsetilbudet til gravide og fødende, slår Austveg fast.

Som eksempel trekker hun fram Sri Lanka, hvor hun har bodd og arbeidet. Her har kvinner relativt høy status, sammenlignet med for eksempel India. Den graviditetsrelaterte dødeligheten er også betydelig lavere i Sri Lanka enn i nabolandet.

Sosial urettferdighet

Austveg har brukt mye tid på å fundere på hvorfor det gjøres så lite for å redusere mødredødeligheten i mange land i verden, til tross for at nødvendig kunnskap og politisk retorikk er på plass.

– Kanskje er det så enkelt at det er lite mektige mennesker som blir rammet? Mødredødeligheten rammer bare kvinner, og det rammer først og fremst fattige kvinner.

Det er denne sammenhengen som får Austveg til å betegne mødredødeligheten som den største sosiale urettferdigheten i verden.

Urettferdigheten gjør seg særlig gjeldende når det kommer til uplanlagte og uønskede graviditeter. På verdensbasis er rundt 13 prosent av mødredødeligheten knyttet til provoserte aborter. I katolske land med svært restriktiv abortlovgivning, er tallet så høyt som 50-60 prosent.

Jo strengere abortlov, desto flere abortrelaterte dødsfall, ifølge Austveg.

Abort i alle samfunn

I boka beskriver Austveg skarpe fronter på alle globale arenaer der reproduksjon og seksualitet diskuteres. Abort er, sammen med ungdomsseksualitet, det mest kontroversielle spørsmålet.

Norge har vært en viktig pådriver for å sikre trygge, selvbestemte aborter til alle kvinner. Men mektige krefter jobber i motsatt retning.

USA i allianse med katolske land står hardt på sin politikk: å mane til seksuell avholdenhet som det eneste rette. ”Strutsepolitikk” kaller Austveg denne posisjonen.

– Kvinner tar abort i alle samfunn i verden, og har alltid gjort det. Det er et faktum. Ved å lukke øynene for det, godtar man at fattige kvinner dør av et inngrep som gir bagatellmessig risiko dersom det utføres riktig, sier Austveg.

For det er fattige kvinner som tar de farligste abortene.

– Rike kvinner kan kjøpe seg adgang til trygge aborter hvor som helst i verden. Denne sosiale forskjellen er uakseptabel. Ingen sier rett ut at det er ok at fattige mennesker dør. Men det er konsekvensen av at kvinner må utsette seg for farlige aborter for å få avbrutt et uønsket svangerskap, sier Austveg.

Rått overtak

Uønskede graviditeter kan man heller ikke bli helt kvitt, understreker Austveg.

I den ideelle situasjonen at alle hadde tilgang til prevensjon, ville fortsatt 20 millioner kvinner årlig bli gravide. At uønsket graviditet er noe man må regne med, gjør trygg abort til en forutsetning for likestilling mellom kjønnene, ifølge Austveg.

– Likestilling er helt umulig å få til, så lenge vanlig seksualitet kan være direkte farlig for den ene parten. At kvinner risikerer så mye og menn så lite, gir et overtak som er helt rått, avslutter Austveg.