Det kommer fram i en undersøkelse presentert i siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning.
Forskerne Randi Kjeldstad og Jan Lyngstad ved Statistisk sentralbyrå har undersøkt om foreldrepar der en eller begge er funksjonhemmet organiserer husarbeid og barneomsorg annerledes enn par uten funksjonshemming. Ett av funnene var at par der begge er funksjonshemmet har en mindre tradisjonell arbeidsfordeling enn andre par.
– Dette er overraskende. Vi hadde forventet at funksjonshemming hos begge ville utløse en mer tradisjonell fordeling, der han prioriterer arbeidet utenfor hjemmet, mens hun bruker sin arbeidskapasitet i hjemmet. En årsak til at disse parene tvert imot ser ut til å lykkes bedre med en likestilt fordeling, kan være at begge er mer hjemme enn andre, og at dette gir mer rom for å sørge for en likestilt fordeling, sier Kjeldstad.
Menn mer på jobben
For par der bare en av partene er funksjonshemmet går det motsatt vei, arbeidsfordelingen blir mer tradisjonell, enten det er hun eller han som er funksjonshemmet. Når mannen er funksjonshemmet, blir fordelingen av både husarbeid og barneomsorg mer tradisjonell.
– Funksjonshemmede opplever nok at de må velge litt mellom oppgavene, de orker ikke både full jobb og full innsats hjemme. I denne situasjonen ser det ut til at mennene velger yrkesaktivitet, og overlater mer av både husarbeid og barneomsorg til sin funksjonsfriske partner, sier Kjeldstad.
Forskerne forklarer dette med det de kaller «masterstatus». Alle individer har flere statuser eller roller, men av dem har noen mer grunnleggende betydning enn andre, og blir derfor prioritert høyere når det røyner på. Funksjonshemmede menns prioritering av arbeid ute tyder på at statusen som forsørger eller yrkesaktiv er mer grunnleggende enn statusen som far og «husfar», mener forskerne.
Supermødre?
For kvinner ser funksjonshemmingen ut til å trigge masterstatusen «mor», men ikke «husmor»-statusen. Når kvinnen er funksjonshemmet, blir fordelingen av barneomsorg mer tradisjonell, mens fordeling av husarbeid ikke endres i forhold til andre par.
– Mors rolle forsterkes i disse familiene. Kvalitative studier har tidligere antydet at funksjonshemmede mødre har behov for å vise at funksjonshemmingen ikke går utover deres innsats som mor, og at de derfor blir litt «supermødre». Våre funn styrker dette bildet, sier Kjeldstad.
SSB-forskerne refererer til forskning som viser at det å få barn trigger tradisjonelle masterstatuser, og at man derfor ofte ser at par med likestilte holdninger gjerne får en mer tradisjonell praksis når det første barnet kommer. I sin undersøkelse finner de at funksjonshemming også kan være en trigger for tradisjonelle masterstatuser.
– Det kan se ut som det er vanskeligere å opprettholde likestillingen når en av partene er funksjonshemmet. Det kan tenkes at de politiske og sosiale forholdene rundt barnefamilien i de nordiske velferdsstatene lykkes best med å tilrettelegge for likestilling når alt er på stell og de voksne er friske og raske, sier Kjeldstad som understreker at de kun har undersøkt fordelingen mellom partene, og ikke den absolutte mengden utført arbeid.