Finanskrisas betydning for kjønn i akademia

29. august går startskuddet for den sjuende konferansen i rekken av europeiske konferanser om likestilling i forskning og høyere utdanning. Konferansene har vært holdt siden 1998. Den forrige var i Stockholm for tre år siden. Nå kommer den til Universitetet i Bergen (UiB).

– Vår konferanse vil fange opp trender og tematikk som er blitt aktualisert siden den forrige konferansen, sier prorektor ved UiB, Berit Rokne.

Påmeldingsfristen er 30. mai. For påmelding, se nettsiden til UiB.

Finanskrisas betydning

– Dere vil fokusere på finanskrisa. Hvorfor det?

– Mens vi jobbet med innholdet til konferansen utkrystalliserte det seg et klart tema. Vi innså at det kunne være vanskelig å få med innledere og deltagere fra Sør-Europa slik som finanssituasjonen er nå, forteller Skarsbø.

– Så fulgte naturligvis spørsmålet om hvilke føringer finanskrisa kan legge på forsknings- og utdanningsinstitusjonene, og hvilke føringer det vil legge på likestillingsfeltet, forklarer likestillingsrådgiveren.

– Det skal være selvsagt at kvinner og menn skal være likeverdige både når det gjelder utdanning og yrker, men noen ganger trengs det ulike former for hjelp for å få det til. Da handler det om å være kreativ og proaktiv når hindringene kommer, så man kan legge til rette for at unge kvinner er trygge og selvsikre på sin egen posisjon, fastslår Rokne.

Mer enn kjønn

Ikke bare unge kvinners utfordringer tematiseres på konferansen. Den detaljerte temalisten viser at kjønn er satt opp mot flere kryssende temaer. Blant dem er mainstreaming, fremragende forskning og forskningspolitikk og maskulinitet.

– Disse konferansene konsentrerer seg normalt om kjønn og likestilling, men vi inkluderer også temaer som tar opp mangfold, etnisitet og tverrfaglighet, forklarer Skarsbø.

– Vi har fått foredragsholdere som er toppfolk innen sine områder med
høy kompetanse. Vi har også lagt vekt på å få en geografisk og tematisk variasjon, legger hun til.

– Hvem av bidragsyterne er dere spesielt stolte av?

– Det er vanskelig å plukke fram noen, men Cordelia Fine kan nevnes. Hun er en relativt ung psykologiforsker fra Australia, som også skriver skjønnlitterært. Det sies at hun har en skarp sans for humor og en intelligent forståelse av virkeligheten, sier Skarsbø.

– Hva er hun opptatt av?

– Hun tilbyr en feministisk kritikk av nevropsykologisk forståelse av kjønn. Slik går hennes kritikk rett inn i debattene NRK-programmet Hjernevask startet, om man er født sånn, eller blitt sånn, forklarer Skarsbø.

Europeiske og globale perspektiver

Fine vil være én av seks hovedinnledere, det samme vil polske Renata Siemienska være. Hun er professor i sosiologi, og leder for sosiologisk institutt ved Universitetet i Warsawa, men har også et internasjonalt ry. Dessuten er hun representant i UNESCOS styre for Women, Society and Development, noe som eksplisitt åpner opp perspektivene til en større verden.

– Det samme gjør Kathrin Zippel. Hun har bakgrunn i politisk sosiologi, og har et globalt perspektiv i flere av sine arbeider. Alexandra Bitusikova har nok et mer europeisk tilsnitt, med sin tilknytning til European University Association, sier prorektoren.

– Har dere noen norske hovedinnledere?

– Ja, vi har to forskere fra Norge. Det er Mari Teigen fra Institutt for samfunnsforskning og Curt Rice fra Universitetet i Tromsø, forteller Skarsbø.

Tema for menn

– Curt Rice er den eneste mannen som snakker som hovedinnleder. Er det noen tema for menn på konferansen?

– Alle temaene egner seg for begge kjønn, men tematikken om kjønn og karriere er kanskje det mest opplagte tema på tvers av kjønn. Her vet vi at det er store forskjeller innenfor ulike fagområder, og i enkelte fagområder er det menn som er det underrepresenterte kjønn, sier Skarsbø.

– I noen av våre studieprogrammer, som medisin og odontologi, er det overvekt av kvinner. Innenfor profesjonsutdanningene ønsker man derimot at det skal være kjønnsbalanse, sier Rokne.

– Men selv om dette er åpenbart relevant også for menn, så er alle disse temaene aktuelle for begge kjønn. Vi ønsker kjønnsbalanse også blant deltagerne. Konferansen handler om likestilling og kjønnsbalanse, det er viktig at menn også anser det som sitt anliggende. Hvis ikke blir det vanskelig å få til. Heldigvis har vi sett en økende andel menn på konferansene, sier Rokne.

Internasjonal konferanse

– Hvem er målgruppen for konferansen?

– Konferansen retter seg både mot forskere som er opptatt av likestilling i sin forskning, og de som jobber praktisk med likestilling i akademia og høyere utdanning. Det kan være likestillingsarbeidere, eller de som har verv i likestillingskomiteer, forklarer Skarsbø.

– Det er viktig for oss å skape et møtested. Ofte er likestillingsarbeid en ensom jobb. Det er ikke alltid enkelt å være den ene som snakker om likestilling i enhver sammenheng. Da er det viktig å ha et sted der man kan treffe andre i samme situasjon, og skaffe seg oppdatert, forskningsbasert kunnskap på feltet, sier likestillingsrådgiveren.

Konferansen er et samarbeid med det europeiske nettverket for kjønnsbalanse i høyere utdanning (European Network on Gender Equality in Higher Education). Dette nettverket samler flere hundre praktikere, forskere, lærere og administratorer med interesse for likestillingsspørsmål i forsknings- og utdanningssektoren.

– Mange av deltagerne har lagt inn disse konferansene i sitt faste program, men vi håper også at vi kan rekruttere nye, legger Rokne til.

– Det er dessuten en bred konferanse med deltagere fra hele verden. Det kommer folk fra USA, New Zealand, Australia og Afrika, i tillegg til flere fra europeiske land. Nord-Europa og Mellom-Europa har vært best representert, men vi håper på enda flere norske deltagere i år, sier Skarsbø.

Interne forbilledlige satsinger

– Konferanser som denne betyr også mye for oss lokalt i Bergen, sier Rokne.

– Den gir mulighet til å behandle de områdene vi mener er viktige. Likestilling og kjønnsbalanse er en del av UiBs  strategi, og som et ledd i dette arbeidet har vi arbeidet fram en ny handlingsplan for likestilling. Her tar vi utgangspunkt i det utvidete likestillingsbegrepet, og planen inkluderer nå også etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, språk og alder. Planen omfatter både studentene, vitenskapelig og teknisk-administrativt personale, forklarer prorektoren.

– I denne handlingsplanen viser vi at vi ønsker å ha fokus på likestilling og kjønnsbalanse. Det å være vertskap for en så stor konferanse om dette temaet demonstrerer at vi ønsker å være et forbilde for andre land og andre institusjoner, sier Rokne.

Denne saken er også publisert hos Ressursbank for kjønnsbalanse i forskning