Studenter misfornøyde med kjønnsskjevhet

Dette kommer fram i en ny rapport som publiseres i dag.

Cecilie Thun, som har utført studien sammen med Øystein Gullvåg Holter, er overrasket over hvor unisone studentene er i ønsket om kjønnsbalanse på studiet sitt. Studentene fortalte om positive erfaringer med arbeid i kjønnsblandede grupper.

– Vi stilte studentene åpne spørsmål, og vi fikk klare svar om at samarbeid i kjønnsblandede grupper er positivt, med litt ulike begrunnelser. Det er veldig interessant. Studenter fra kjønnsskjeve fag snakket mye om kjønn i intervjuene. Studentene ønsker å få inn fler av det kjønnet som er i mindretall og er stort sett positive til ulike virkemidler for å få til det, sier Thun.

Positivt for læring

I arbeidet med rapporten Kjønnsbalanse og læringsutbytte. En studie av betydningen av kjønns(u)balanse for masterstudenters opplevelse av læringsutbytte og studiekvalitet, har Thun og Holter undersøkt tre fag på masternivå på Universitetet i Oslo:

• Informatikk, hvor det er en klar overvekt av menn.
• Spesialpedagogikk, hvor det er klar overvekt av kvinner.
• Statsvitenskap, hvor det er tilnærmet kjønnsbalanse.

Studien er basert på dybdeintervjuer med enkelte studenter og en spørreundersøkelse blant et større utvalg.

– Mener studentene at økt kjønnsbalanse er positivt for læringsutbyttet?

– Ja, når vi spurte hvem studentene foretrakk å jobbe sammen med ut fra hva de får ut av det og hva de sitter igjen med av læringsutbytte, mente de at en mer kjønnsblandet sammensetning var positivt. På spesialpedagogikk mente de at det var positivt blant annet fordi kvinnelige og mannlige studenter som er oppvokst i et samfunn hvor de sosialiseres litt forskjellig kan bidra med ulike erfaringer og ulike perspektiver i faglige debatter. Noen mente også at det hadde noe å si for dynamikken i gruppa, at jenter ble oppfattet som mer stille og reflekterte, og gutter mer frempå. Det var mange ulike forklaringer på det. Men det var tydelig at de ønsket kjønnsblanding for det faglige resultatet, sier Thun.

Resultatet er det samme hele veien – et tydelig ønske om kjønnsbalansert samarbeid og studiemiljø. Samtidig viser undersøkelsen hvordan kjønnede oppfatninger eller stereotypier er knyttet til de ulike fagene og påvirker valg og vurderinger, både blant studentene og blant personalet på faget.

Prestasjonskultur

– På statsvitenskap - hvor det er kjønnsbalanse - var ikke kjønn så stort tema. Holdningen var at de som har kommet inn på master er flinke studenter. Men det kom frem noen kjønnede forståelser knyttet til ulike måter å være flink på.

– De flinke mannlige og kvinnelige studentene ble snakket om på ulike måter, hvor det lå under en holdning om at de flinke kvinnelige studentene ikke var «like flinke» som de mannlige studentene. Kvinnene var flinke og fikk gode karakterer, men jobbet mer for å få de gode karakterene, ifølge studentene.

Det ble beskrevet en prestasjonskultur på faget som gjorde at noen av de «flinke pikene» syntes det var veldig stressende å være så flinke, mens «flinkisgutta» hadde mer faglig selvtillit.

– Vi tolker det som at de flinke guttene anses som «litt flinkere», både av seg selv, og av miljøet rundt. Dette er ikke klassisk kjønnsdiskriminering, og det er ikke en forskjellsbehandling som er oppe i dagen, men det bør sees nærmere på dette, sier hun.

– Passer bedre for gutter

Thun var også overrasket over hvor tydelig studentene så på ulike områder innenfor fagene sine som kjønnede.

– Uten at vi spurte direkte om det i starten av intervjuene, kom det frem en del historier og ulike forståelser som handlet om kjønn. På informatikk ble programmeringslinja omtalt som «guttelinja», mens designlinja ble omtalt som «jentelinja», noe som både hadde med antallet jenter og gutter på de ulike fagene, men også hva de tenkte om innholdet på fagene – at programmering passer bedre for gutter fordi det er mye matte og logikk – «gutteegenskaper» - mens design handler om mennesker og interaksjon og sosiale medier – ting som de forbandt med jenter.

På spesialpedagogikk var det ikke linjer på den måten, men ulike klasser. Der gikk det mer på kjønnsstereotypier om at kvinnene i større grad var omsorgsfulle og likte det som handlet om små barn og omsorg og kommunikasjon, mens det som ble oppfattet som «mannedeler» av faget handlet om utagerende ungdom, ADHD og lignende. Noen av de mannlige studentene hadde opplevd at når de var i praksis i barnehager ble de bedt om å gjøre «manneting», altså praktiske ting.

– Når det er så lett for studentene å svare på hva som er kjønnede deler av faget, henger det sammen med forestillinger de har om kjønn. Disse forestillingene kan ha som konsekvens at kvinner og menn ikke har så like muligheter, men må motbevise disse stereotypiene før de har det.

Paradoksale forestillinger

Thun mener at det kommer frem flere store paradokser innenfor fagmiljøene. Tradisjonelle forestillinger om kjønn lever i beste velgående, og reproduseres av studentene – samtidig som studentene problematiserer disse kjønnede forestillingene og hevder at de ofte ikke stemmer i praksis.

– Vi stilte studentene i intervjuene direkte spørsmål om holdningen deres til likestilling, og om de visste om noen som har opplevd noen form for kjønnsdiskriminering, eller forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Da svarte de at vi lever i et land hvor likestillingen har kommet veldig langt, noen mente kanskje litt for langt. Og de sier at de har ikke opplevd det selv, og ikke kjenner noen som har opplevd kjønnsdiskriminering på faget. Gutter og jenter har like muligheter til å gjøre det bra faglig, mener de.

På den andre siden kommer det frem historier fra studiehverdagen som tyder på at mange har opplevd forskjellsbehandling, eller blitt møtt med kjønnsstereotypier som de ikke har kjent seg igjen i, ifølge Thun.

– Vi beskriver det som et paradoks: På den ene siden tenker studentene at vi er så likestilte og at gutter og jenter har like muligheter, men på den andre siden har de erfaringer og opplevelser som ikke stemmer helt med det. Og når vi er så likestilte, blir forklaringen at gutter og jenter er forskjellige. Dermed ender de opp med en forskjellstenkning som bekrefter at for eksempel «gutter er vel litt bedre i matte», derfor velger de informatikk og programmering, og «jenter er vel fra naturens side mer omsorgsfulle og liker å dulle med små barn», og da velger de spesialpedagogikk, sier hun.

– Så viljen til likestilling og ønsket om at vi er i ”mål” kan overskygge de reelle problemene som finnes?

– Jeg mener ikke det er feil at man har en vilje til likestilling. Men det eksisterer en myte om at vi har likestilling, som dekker over eller gjør det mer illegitimt å snakke om at vi ikke nødvendigvis har det over alt.

– Ingen vil si at de har blitt «kjønnsdiskriminert»?

– Nei, det er det inntrykket vi sitter igjen med, at det blir oppfattet som et veldig sterkt ord – diskriminering, det skjer ikke. Studentene kaller det ikke det. Dette handler også om metode. Når man spør direkte, svarer de nei, men når du snakker mer rundt det, kommer det opp noen historier underveis, som lettere kommer fram i et intervju enn i en spørreundersøkelse.

Må bevise mer

Selv om universitetets markering av kjønnslikestilling og kjønnsbalanse som strategisk mål har hatt effekt, ser det samtidig ut til at effekten ofte er knyttet til vedvarende eller forsterket kjønnsdeling.

– Det kom frem at noen av de kvinnelige studentene på informatikk hadde opplevd at instituttet og de ansatte syntes det var fint at det kom flere kvinner inn, men at de samtidig, fordi de var kvinner, måtte bevise mer faglig kompetanse og kjempe imot fordommer som gjaldt kvinner og IT. Når de hadde gode karakterer å vise til var det greit. Men de måtte bevise mye før de ble oppfattet som jevnbyrdige med de mannlige studentene, som ikke måtte bevise så mye.

Det var en som hadde jobbet som timelærer for bachelorstudenter, og opplevde at de mannlige studentene ikke stilte spørsmål til en kvinnelig gruppelærer. En annen ting som ble fortalt var at hvis man jobbet med en oppgave og trengte hjelp, var det flere kvinnelige studenter som fikk hjelp fort. Og de syntes jo at det var fint å få rask hjelp, men Thun og Holter beskriver det som positiv forskjellsbehandling med en bismak.

Lite faglig refleksjon om kjønn

Et annet paradoks er at samtidig som ønsket om økt kjønnsbalanse er stort, er det ikke så mye kjønnsperspektiver eller faglig refleksjon rundt kjønn.

– Studentene svarer at det er lite kjønnsperspektiver og refleksjoner rundt kjønn både på pensum og ellers, og på statsvitenskap sier studentene at det er lite fokus på kjønn. Det er ikke en stor bevissthet rundt dette, virker det som. Kjønnsbalanse handler ikke bare om fordeling av kjønn men også om hvilke perspektiver som er med på de ulike fagene, mener Thun.
 

En lengre versjon av denne artikkelen er publisert på www.kifinfo.no