Blå kritikk av likestillingsforskning

‒ Det kommer NOU-er og seminarer og forskningsrapporter på løpende bånd. Vi forsker oss i hjel, men vet allikevel ikke hvorfor kvinner er sykere enn menn eller jobber mer deltid, hevdet Mathilde Fasting fra Civita under debatt om borgerlig likestillingspolitikk arrangert av CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

‒ Jeg mener det finnes god dokumentasjon for å si at vi ikke har forsket oss i hjel, svarte Mari Teigen, leder for CORE, i intervju med KILDEN etter debatten.

Teigen satt i utvalget bak den offentlige utredningen Politikk for likestilling, som peker på flere felt i behov av grundigere forskning.  

‒ Når det gjelder likestilling er det snakk om en overraskende mangel på kunnskap om strukturelle, politiske og institusjonelle forhold, og ikke minst forskning som har et flerdimensjonalt blikk og ikke bare ser på kjønn, sier Teigen.  

Akademisk ambisjon

‒ Venstresiden avviser den forskningen de ikke liker, mener Nils August Andresen, redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva.

De er heller ikke tilstrekkelig kritiske til forskning, så lenge den bekrefter det de selv mener, hevder han.  

‒ Oppfatningen som en del har, om at du kan finne støtte i forskningen nærmest uansett hva du mener, er en viktig utfordring også til oss som driver med likestillingsforskning, sier Teigen.

Hun hilser Andresens kritikk velkommen.

‒ De som har brydd seg om likestillingsforskning og debatt har ofte tilhørt venstresiden. Det har kanskje ført til at noe av forskningen ikke har vært skjerpet nok i forhold til alternative måter å tenke på. Vi må være nøye med hva som er grunnlaget for de konklusjonene vi trekker. 

‒ Men da må vi også kunne forvente at leserne ikke leser med fordomsfulle briller. CORE har et klart mål om å holde et meget høyt nivå på forskningen vår, og samtidig være tett på den politiske debatten. Vi vil være ambisiøse akademisk.

På fisketur  

Kjernemiljøet for likestillingsforskning ble utnevnt i begynnelsen av året av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det 3-årige prosjektet mottar fire millioner kroner årlig for å drive forskning, stimulere til mer forskning, og formidle forskning.

CORE har i løpet av sommeren kommet godt i gang med arbeidet. Nettstedet likestillingsforskning.no er snart oppe og går, i mellomtiden går det an å følge miljøets aktiviteter på twitter og nettsidene til Institutt for samfunnsforskning.

5. desember organiserer CORE et større forskerseminar i Oslo om likestilling i arbeidslivet, og tre bokutgivelser er planlagt.

En bok vil basere seg på bidragene til seminaret 5. desember og ha et bredt perspektiv på arbeidsliv og likestilling, mens en annen kommer til å handle spesifikt om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Den siste skal ha et økonomisk fokus og se på velferdspolitikkens effekter på likestilling med vekt på kvantitative analyser.

‒ Vi er for tiden litt på fisketur for å finne ut hva som finnes av forskning i de ulike miljøene, på universiteter og høyskoler, og andre institutter, sier Teigen.

CORE består i størst grad av forskere fra Institutt for samfunnsforskning, som er basert i hovedstaden, samt tre forskere fra Universitetet i Oslo.

‒ Dette er også en utfordring til alle forskerne der ute. Vi vil finne ut hvem som mener at de holder på med likestillingsforskning og hva slags bidrag de har å komme med i den sammenhengen.

Ikke bare kjønn  

CORE driver ikke med det som tradisjonelt har vært kalt kjønnsforskning, understreker Teigen.

‒ Vi er ikke så opptatt av hva kjønn er, men heller hvordan kjønn og kjønnsrelasjoner struktureres i samfunnet. Og vi er opptatt av å studere politikkutvikling, for eksempel effekter av ulike strategier og tiltak. Vi studerer for tiden effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer, og effekten av makspris i barnehagene for kvinners yrkesaktivitet. Og vi vil helt klart undersøke effektene av å redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker.

Teigen er også opptatt av at det flerdimensjonale må inn i analysene. Selv om «kjønn» er utpekt i COREs mandat som forholdsvis overordnet, så mener Teigen at likestillingsforskning åpner mer eksplisitt for å se kjønn i sammenheng med klasse, etnisitet, funksjonsnedsettelse og så videre.

‒ Det finnes en del gode flerdimensjonale analyser, men mer ved bruk av kvalitative metoder. Det foreligger mindre kvantitativ norsk likestillingsforskning som har et flerdimensjonalt blikk, sier Teigen.

‒ Vi trenger for eksempel bedre analyser av segregeringsmønstre i arbeidslivet i lys av kjønn, etnisitet og klasse. Her mener vi at CORE vil kunne gi et betydelig bidrag.

Forskerne tilknyttet CORE består foreløpig av en blanding av økonomer, statsvitere og sosiologer. Teigen håper prosjektet vil bidra til å utfordre andre fagmiljøer til å komme på banen og stimulere til samarbeid og nyskaping, og til forskning som kombinerer kvantitative og kvalitative data.

Biologiens begrensning

Minerva-redaktør Andresen trakk Hjernevask-kortet i debatten om borgerlig likestillingspolitikk, og argumenterte for at det kan være interessante biologiske ulikheter mellom kjønnene som forskerne gjør seg tjent med å være nysgjerrige på heller enn å avvise.

‒ Det trenger ikke å få politiske konsekvenser, men det er noe man bør vite om, mener han.

Teigen er enig i at det har vært en dominerende tendens til å avvise biologiske forklaringer som irrelevante i samfunnsvitenskapen. Hun ser allikevel ikke for seg at biologi kommer til å bli særlig vesentlig i COREs satsninger.

‒ Mye av likestillingsproblematikken handler om endring. Det kommer ikke alltid tydelig frem, fordi fokus ofte er på det som ikke forandrer seg. Men det har skjedd fantastisk store endringer de siste årene når det gjelder særlig kvinners yrkes- og utdanningsvalg. Jeg klarer ikke se hvordan biologien kan bidra til å forklare de endringsprosessene.

‒ Biologien, eller i hvert fall slik argumenter om biologi er tilstede i den offentlige debatten, brukes særlig til å forklare  stabilitet, men da kommer vi til kort når det gjelder endring. At kjønn også handler om biologi er det jo ellers liten tvil om, så kanskje går det an å tenke noen nye tanker her.

Stimulere til debatt

De blå debattantene, som foruten Fasting og Andresen også inkluderte Heidi Nordby Lunde fra Høyre og Hilde Ekeberg fra Krf, ble ikke så veldig enige om hva en blå likestillingspolitikk innebærer.

Der Fasting er klar for å hive stort sett alle politiske tiltak over bord, er Andresen for fedrekvote, mens systemkritikken til Lunde og Ekeberg ligger ganske langt til venstre for den generelle blå valgfrihetsretorikken som har preget valgkampen.

‒ Det var vårt initiativ å invitere til denne debatten, påpeker Teigen.

For forskermiljøet CORE skal ikke bare handle om forskning og forskere, vel så viktig er det å stimulere til god samfunnsdebatt.

‒ Hensikten var å initiere borgerlig side til å tenke nøyere gjennom hva som er deres politiske standpunkter. Har de en likestillingspolitisk tenkning som går utover familiepolitikken? Hvordan bør likestillingspolitikk organiseres, og hva slags rolle skal arbeidslivets parter ha?

‒ For som Hege Skjeie har skrevet får likestillingen lett vikeplikt. Det finnes momenter i den nye regjeringserklæringen, men ingenting i samarbeidsavtalen. Det er kanskje ikke et felt som har nok fokus og interesse på høyresiden?

Debatten fortsetter 23. oktober, når Fagforbundet møter Civita under CORE-seminaret «Har vi fått et kvinnevennlig pensjonssystem»?