Sex-prat med muslimske kvinner i Sør-Afrika

‒ På den ene siden beskrev informantene islam som en religion som er positivt rettet mot sex. De fremhevet religiøse idealer som seksuell gjensidig hengivenhet, og så på sex som et uttrykk for åndelig fellesskap og tilbedelse (ibadat), forteller den norske religions- og kjønnsforskeren Nina Hoel.

‒ På den annen side fortalte de om religiøse oppfatninger om at en muslimsk kvinne skal være seksuelt tilgjengelig for sin mann til enhver tid, om viktigheten av å tilfredsstille sin mann seksuelt og muligheten for å bli straffet av Gud dersom de nektet mannen sex.

Sammen med den sørafrikanske feministen og forskeren Sa'diyya Shaikh, som nylig gjestet Norge i forbindelse med årets Aasta Hansteen-forelesning, har Hoel forsket på muslimske kvinners forståelse av kjønn, kropp og seksualitet i Sør-Afrika.

Tolkning og erfaringer

Prosjektet som Hoel har vært involvert i, både som PhD-student og som postdoktor ved University of Cape Town, var basert på data hentet inn fra over 300 muslimske kvinner i Cape Town. Fokuset på kjønn og kvinners erfaringer er enestående i Sør-Afrika.

‒ Tidligere har mye forskning på kvinner og islam gått ut på å tolke og kontekstualisere islamske tekster for å fremheve likhetsprinsippene som er grunnleggende i islam. På denne måten har mange muslimske feminister forkastet patriarkalske tolkninger og heller etablert alternative lesemåter som vektlegger likeverd og rettferdighet, sier Hoel.

‒ Men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom islamske feministiske holdninger og informantenes virkelighet. I forskningsprosjektet jeg var del av var vi først og fremst interessert i kvinnenes liv, erfaringer og valg framfor de religiøse tekstene, men vi la også vekt på hvorvidt kvinnenes islamforståelse påvirker kjønnsrelasjoner og intimitet.

Positivt gudsbilde

‒ Det å ha et godt forhold til Gud var viktig for mine informanter, og det spilte inn også når det gjaldt intime relasjoner. Sex anses av mange som en type gudstilbedelse og slik veves spiritualitet sammen med seksualitet på en organisk måte, forteller forskeren.

Men hva hvis man er i et ekteskap preget av mannlig dominanse og kanskje også vold? På hvilke måter brukes islamske tekster i praksis til å navigere intime relasjoner, og troendes forhold til Gud? Dette var spørsmål forskerne stilte i prosjektet.  

For flere av informantene var de religiøse idealene om seksuell gjensidig hengivenhet og åndelig tilbedelse noe de selv aldri erfarte, men som de likevel holdt fast ved. Dette gjaldt særlig de informantene som var i ekteskap preget av vold og utroskap.

‒ Det er mulig at disse positive forestillingene rundt sex ble opprettholdt fordi de gjorde det lettere for kvinnene å holde ut i vanskelige ekteskap. Slik ga religiøse idealer dem styrke til å holde ut og overleve i destruktive forhold, sier Hoel.

– Men selv om disse idealene kan virke som en hjelp for kvinnene på kort sikt, kan de også være til skade i den forstand at kvinnene ikke selv utfordrer og står opp mot urettferdighetene. Noen av informantene klarte å gå ut av destruktive forhold og skille seg, men det at de ble i disse forholdene i årevis sier kanskje noe om de religiøse idealenes mektige innflytelse på kvinnenes liv og etikk.

Gud er rettferdig

Studien viste at flere av kvinnene hadde en relativt pragmatisk holdning til islam, spesielt hvis de opplevde vold eller utroskap. Mange kvinners historier reflekterte sosiale utfordringer som fattigdom, kriminalitet, vold og rusmidler. Men også en positiv gudsforståelse der de så på Gud som rettferdig og barmhjertig.

‒ Deres gudsforståelse fungerte som et støttende rammeverk for etiske beslutninger i deres liv, forteller Hoel. 

For eksempel sa en av deltagerne: «Hvorfor skal jeg gi min kropp til en mann som ligger med andre damer? Her er det fullt av hiv og andre sykdommer, så uansett om islam sier at jeg må være seksuelt tilgjengelig, hvor rettferdig er det? Gud er rettferdig.»

Kvinnen påpekte urettferdigheten i at hun skulle være seksuelt tilgjengelig. Fordi Gud er rettferdig vil han ikke tvinge henne til å ha sex med en utro mann, dermed følte hun at hun trygt kunne si nei til sex med mannen sin. 

‒ På denne måten ble patriarkalske islamske uttrykk, som for eksempel seksuell tilgjengelighet, ofte nyansert gjennom å fokusere på egne erfaringer og kontekst, og kvinners forståelse av Gud som barmhjertig og rettferdig utgjorde en viktig del av deres religionsbilde og praksis, sier Hoel.

Arven etter apartheid

«Cape Flats», området der det meste av forskningen fant sted, er et resultat av apartheids «Group Areas Act». Det var hit den fargede befolkningen i Cape Town ble tvangsflyttet for å holde dem adskilt fra de hvite.

Selv om apartheidregimet nå har vært over i snart 20 år, bor en stor del av de muslimske sørafrikanerne fortsatt her. Området er preget av mye kriminalitet og narkotika, og mange sliter med å komme seg ut av fattigdommen.

Kvinnene som ble intervjuet var i aldersgruppen 22 til 88 år gamle, og mange var unge eller godt voksne mens apartheid pågikk.

Ifølge Hoel erfarer kvinnene mye vondt. De sosiale forholdene i «Cape Flats» er preget av vold, narkotika, voldtekt, og hiv. Disse utfordringene reflekteres i kvinnenes egne liv og kjønnsrelasjoner. Og forholdene har ikke blitt bedre etter apartheid, kanskje heller verre.

‒ Måten folk snakker om vold på er veldig normalisert, det er noe som skjer med alle. Normaliseringen av vold, spesielt vold mot kvinner, er en konsekvens av apartheids rase-tyranni hvor ikke-hvite menn og kvinner ble umenneskeliggjort og nedverdiget, sier Hoel.

‒ Men under disse forholdene oppstår det et utrolig samhold mellom kvinnene. De gjør fantastiske ting for hverandre. De bor såpass tett at naboene hører det dersom en kvinne blir slått av mannen sin. Jeg var selv til stede da en nabokvinne i et slikt tilfelle stilte seg opp foran huset til en kvinne som ble banket og begynne å synge, som for å si: «vi ser deg, vi er her for deg, vi føler din smerte». Dette samholdet var med på å gi kvinnene styrke.

Forskning med praktisk betydning

Det var viktig for forskerne at funnene deres skulle kunne filtreres tilbake til prosjektdeltagerne, aktivister, organisasjoner, media og muslimske samfunn generelt, forteller Hoel.

‒ Vi publiserte blant annet et hefte hvor resultatene av studiet ble presentert. Alle som var involvert i prosjektet fikk dette heftet. Dermed fikk alle informantene vite om forskningsresultatene, og de kunne dele erfaringene sine med andre kvinner som hadde deltatt.

‒ Vi holdt også workshops slik at vi fikk distribuert funnene til ulike kanaler. Funnene skulle ha praktisk betydning, ikke bare presenteres på internasjonale konferanser og gjennom akademiske tidsskrifter.

I tillegg til samarbeid med muslimske organisasjoner ble en rapport om forskningsresultatene sendt til Sør-Afrikas justisminister for å støtte opp om statlig kontroll av muslimske ekteskap blant annet for å regulere polygami.

‒ Slik sett var det i høyeste grad både et akademisk og et aktivistisk prosjekt, sier forskeren.

Hoel har fremdeles kontakt med flere av kvinnene hun ble kjent med på feltarbeid.

‒ Vi delte mange erfaringer og ble nære. Etter feltarbeidet vet jeg mye intimt om kvinnene. Og de vet mye om meg, for da jeg stilte dem intime spørsmål om deres ekteskap og seksualitet, var det naturlig for dem å stille liknende spørsmål tilbake. Dette er ikke uvanlig for empirisk forskning. Man er jo først og fremst et menneske og et medmenneske med følelser, erfaringer og drømmer, avslutter Hoel.