Kjønnsblind forskning på innovasjon

‒ Samfunnet skriker etter innovasjon og oppfinnsomme gründere. Vi trenger endringer, nye organiseringsformer og ny teknologi. Men de fleste studier innen innovasjon handler om produkter, prosesser og organisasjoner – ikke om folk. Da blir kjønnsperspektivet usynlig, sier Gry Agnete Alsos ved Universitetet i Nordland.

Sammen med Elisabet Ljunggren i Nordlandsforskning og Ulla Hytti ved Handelshøgskolen i Åbo har hun undersøkt kunnskapsstatusen på feltet kjønn og innovasjon.

Nylig ble deres artikkel om temaet, «Gender and innovation: state of the art and a research agenda», utnevnt til «Highly Commended Paper of 2013» av International Journal of Gender and Entrepreneurship (IJGE). Utgiver Emerald Group omtaler den som en av de mest imponerende artiklene de har lest i 2013.

‒ Innovasjon er blitt et stort politisk felt og får bred støtte i dagens samfunn. Men mannsdominerte bransjer har mye mer nytte av denne støtten – både når det gjelder pengestøtte og forskning. Særlig teknologibransjen er regnet som et sted hvor det foregår nyskaping, mens andre bransjer som servicenæringer utelates, sier Alsos.

Les også: Kjønnsperspektiv øker innovasjonskraften

Fikk overtalt tidsskrift

Alsos og Ljunggren har vært involvert i VRI-programmet, Forskningsrådets satsning på forskning og innovasjon i norske regioner - hvor også kjønnsperspektivet har stått sentralt.

I den forbindelse oppdaget forskerne at bortsett fra i Sverige, var det forsket svært lite på kjønn og innovasjon i Europa.

Siden da har de jobbet videre med saken og fått på plass kjønn og innovasjon som eget tema på større internasjonale konferanser. Etter litt overtalelse fikk de også i 2013 bli gjesteredaktører for en spesialutgave av tidsskriftet IJGE.

‒ Kjønn betyr noe for hvordan vi ser prosesser og hvordan vi ser på nyskaping. Hvis innovasjon defineres som noe for eksempel ingeniører og ledere jobber med, leter vi kun der de er. Og her finner vi altså flest menn.

‒ Hvis vi også hadde lett der det er flere kvinner, hadde vi kanskje sett andre ideer til nyskaping enn det vi ser i dag, mener Alsos.

I dag knyttes mye oppmerksomhet til innovasjon i offentlig sektor, på grunn av mangel på arbeidskraft og behov for å effektivisere tjenestene. Dette skal gjerne løses med nye teknologiske løsninger. Her kunne det vært nyttig å se mer på hvordan de mange kvinnene jobber i sektoren, mener Alsos:

‒ Sysselsettingen i offentlig sektor hadde ikke vært så høy hvis det ikke hadde vært for kvinnenes inntog. Og samtidig som det er behov for mer arbeidskraft, er også mange ansatte i ufrivillig deltid.

‒ Ser man på hvordan kvinner jobber i denne sektoren, vil kanskje ikke ny teknologi være hele løsningen – men heller å utnytte arbeidskraften som allerede er der.

Utelates i undersøkelser på innovasjon

Det er først og fremst mannsdominerte bransjer innen teknologi, IT og ingeniørfag som blir sett på som innovative, finner forskerne. Disse får støtte fra institusjoner som Innovasjon Norge, SkatteFUNN og Forskningsrådet.

‒ I Norge gjennomfører SSB en innovasjonsundersøkelse annethvert år, der kun visse bransjer med. Store deler av servicebransjene er utelatt, og frem til 2012 var reiselivsnæringer heller ikke inkludert. Men det skjer mye nyskaping også i disse bransjene, påpeker Alsos.

Et eksempel er gründeren Inger Ellen Nicolaisen og hennes suksess med Nordens største frisørkonsern Nikita – en type innovasjon som ikke måles i slike undersøkelser.

‒ Hun har gjort det vi kaller organisatorisk innovasjon – endret hele konseptet og måten man tenker bransjen skal være. I stedet for en liten salong hvor det selges produkter fra andre leverandører, har hun bygget opp en kjede av salonger med egne merkevarer og investert i privateid frisørskole.

Også innen opplevelses- og handelsbransjene foregår nyskaping som mange ikke umiddelbart tenker på som innovativt.

‒ Her har det vært en stor utvikling. Et eksempel er ekstremsportmarkedet – med stadig nye typer produktpakker med opplevelser. I opplevelsesbransjen generelt er det press og etterspørsel på nye tilbud. Det gjør at bransjen stadig trenger endringer, men ikke nødvendigvis store endringer som ny, banebrytende teknologi, forklarer Alsos.

‒ Hvilke følger kan det få når noen typer innovasjon ikke regnes med i målinger?

‒ Det kan ha betydning for hvor mye fokus innovasjon i disse næringene får, og hva man ser på som et innovasjonsprosjekt. Ikke bare i forhold til oppmerksomhet på kunnskap, men også innen offentlig politikk, hvor attraktivt ungdom synes det er å jobbe i disse sektorene, og for bedriftenes rammevilkår, mener Alsos.

Doktorgradsstudenter ved den norske forskerskolen i innovasjon (PIMS) har selv nylig uttalt at begrepet innovasjon må avmystifiseres dersom man skal få kvinner engasjert i feltet.

Tynt materiale med tema kjønn

For å undersøke nærmere hvor mye forskning som finnes på temaet, gjorde forskerne også et søk i internasjonale databaser.

Blant over 100.000 artikler inkluderte kun rundt 2.5 prosent, totalt 2445 artikler, ordet «kjønn». 4037 artikler inneholdt ordet «kvinner».

‒ Kjønn og kvinner fant vi særlig i tidsskrift innen sykepleie. Dette feltet er mer opptatt av kjønn når det gjelder nyskaping enn andre helserelaterte tidsskrift.

Flere av artiklene nevner ordene, men fokuserer ikke på selve temaet. Kun 615 artikler brukte både «innovasjon» og «kjønn», mens 1306 inkluderte «innovasjon» og «kvinner». Flertallet er innen medisin, sykepleie og psykologi.

‒ Vi fant også få artikler om kjønn og innovasjon i tidsskrift for entreprenørskap, et felt hvor det ellers eksisterer mye forskning med et kjønnsperspektiv.

Les også: Entrepenører: Liten forskjell på menn og kvinner

Kvinners ideer sjeldnere hørt

Kjønn i forskning på innovasjon er mest brukt når det gjelder fokus på forskjeller og likheter mellom kvinner og menn. Dette er gjerne kvantitativ forskning som sammenligner hvordan kvinner og menn bidrar innen innovasjon i ulike bransjer.

‒ For eksempel har studier vist at mannlige forskere medvirker i næringslivssamarbeid oftere enn kvinnelige forskere, forteller Alsos.

‒ Når det generelt er så lite forskning på kjønnsperspektivet i innovasjon, er det fortsatt viktig med denne type empirisk forskning. Men det er også viktig å ta et steg videre og forstå hvordan kjønn innvirker i ulike prosesser.

En studie gjort av de norske forskerne Lene Foss, Kristin Woll og Mikko Moilanen i 2013 viste at kvinner og menn har like mange ideer på nye løsninger og produkter, men kvinners ideer blir sjeldnere hørt.

Studien viste også at kvinner har mindre støtte fra kollegaer til å gjennomføre ideene sine.

‒ Her ser man på hva som skjer i store bedrifter og hvordan man får tilgang på nye ideer. Om formelle strukturer, hvilke posisjoner kvinner og menn har, og de uformelle strukturene. Hvem blir hørt, og hvem har kompetanse som blir ansett som relevant?

Forskernes viktigste budskap er at kjønn er et viktig tema som må dras inn på flere nivåer på dette forskningsfeltet.

‒ Én ting er å se personene, men det ligger også mye i å avsløre maktstrukturene bak, mener Alsos.

Norden mest opptatt av kjønn

At det først og fremst er nordiske land som ligger foran i forskning på kjønn og innovasjon, merket også forskerne i arbeidet med utgaven av tidsskriftet. Det kom flest bidrag fra disse landene.

Særlig svenskene har vært tidlig ute. Allerede i 2001 markerte svenskene sammenhengen mellom innovasjon og kjønn. Sveriges innovasjonsmyndighet VINNOVA startet arbeidet med programmet Genus och innovation, et program som skulle utvikle og styrke kjønnsforskningen.

‒ Denne skjevheten er likevel litt overraskende fordi det ikke er de nordiske landene som dominerer innovasjonsforskning generelt. Først og fremst er forskning fra USA, Storbritannia, Australia og Canada i bresjen her, sier Alsos.

Les også: Kjønnsløs og kostbar forskning

Håper på mer oppmerksomhet

Emerald Group utgir flere ulike spesialtidsskrift innen smalere forskningsfelt, og plukker hvert år ut noen av de beste artiklene i sine tidsskrifter. Disse artiklene blir markedsført og synliggjort av forlaget, og gjøres tilgjengelig for alle interesserte ut mai måned.

For Alsos, Ljunggren og Hytti har det først og fremst vært morsomt å få en slik topprangering.

‒ Det er en bekreftelse på at vi har gjort en god jobb. Vi har fått mye positive tilbakemeldinger fra kollegaer og andre forskere. Dessuten ønsker vi jo at dette skal bli viet mer forskning.

De tre forskerne er nå i gang med å skrive en håndbok om kjønn og innovasjon. Alsos håper resultatene bidrar til at fremtidig forskning ser mer på kjønn i innovasjonsprosesser.

‒ Kjønnsstereotyper som tilsier at menn er mer oppfinnsomme og handlekraftige er med på å gjøre noen bransjer mer verdifulle enn andre. Vi må være oppmerksom på denne type mekanismer, sier hun.