- Klart vi kan jobbe mindre

‒ Dagens økonomer må ta med i sine beregninger at ulønnet arbeid er svært viktig for at markedsbasert økonomi skal fungere. Ikke bare skal det produseres varer, men barn, maskiner, relasjoner og miljø trenger omsorg og pleie, sier Margunn Bjørnholt, seniorforsker ved Policy and Social Research AS.

Debatten om sekstimersdagen har gått i flere kanaler de siste månedene. Nylig viste SSB-beregninger at det er mulig å oppnå både fordoblet kjøpekraft, mer fritid og samtidig bevare en velferdsstat på dagens nivå.

Bjørnholt har sammen med Ailsa McKay vært redaktør for den nye antologien Counting on Marylin Waring: New advances in feminist economics. Boka har bidrag fra forskere fra hele verden, og gir innspill både til diskusjoner om økonomisk nedgang og kortere arbeidsdag.

‒ Marilyn Warings verk markerte starten for feministisk økonomi som disiplin. Hennes kritikk om at global økonomi ignorerer kvinners ubetalte arbeid er like gyldig i dag som da hun publiserte hovedverket sitt i 1988, påpeker Bjørnholt.

Inspirerte FN-systemet

Den newzealandske politikeren og feministen Marylin Waring vakte stor oppsikt for sin kritikk av systemet for nasjonalregnskap, med boka If Women Counted fra 1988. Waring er nå professor i offentlig politikk, og hennes arbeid har inspirert til tidsbruksstudier i flere land.

Dette har også ført til utviklingen av alternative indikatorer for beregning av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Blant annet ble FNs Human Development Index (HDI) utviklet i kjølvannet av Warings kritikk.

Likevel ser man fortsatt i stor grad bort fra ulønnet arbeid når man måler og sammenlikner lands økonomiske aktivitet, påpeker forfatterne i den nye boka.

‒ Vi ønsket å sjekke tilstanden i feltet, et kvart århundre etter at Waring ga ut sitt verk. Boka speiler den omfattende påvirkningen fra Warings arbeid og forskning innen feministisk økonomi, sier Bjørnholt.

Mennesket er ingen egoistisk aktør

Feministisk økonomi tar utgangspunkt i feministisk teori, og stiller blant annet spørsmål ved grunnleggende antakelser, verdier og menneskesyn i dagens rådende økonomiske tenkning. Å verdsette kvinners ubetalte husholdsarbeid er en del av dette.

– I motsetning til ideen om at mennesket er en isolert aktør som bare tenker på seg selv og maksimerer sin egennytte, tar feministisk økonomi utgangspunkt i at mennesker er sosiale. Omsorg ses som en grunnbetingelse, også for økonomien, forteller Bjørnholt.

Fagretningen er videre opptatt av hvordan kjønnslikestilling i eiendomsforhold og bedre rettigheter for kvinner har betydning for den økonomiske utviklingen i fattige deler av verden.

Feministisk økonomi er et kjent begrep og fagområde internasjonalt, men lite brukt i Norge.

‒ En forklaring kan være at norsk kjønnsforskning i liten grad har fokusert på økonomi og fordelingsspørsmål, mens økonomifaget på sin side ikke har brydd seg særlig om kjønn. Dermed faller feministisk økonomi mellom stolene i det norske akademiske landskapet, sier Bjørnholt.

Flere likheter med miljøbevegelsen

I den nye boka blir temaer som verdien av ulønnet husholdningsarbeid, øko-feminisme, nasjonale og internasjonale politiske prosesser, kjønnsbudsjettering, ulønnet omsorgsarbeid og hiv/aids-politikk satt i sammenheng med Warings ideer.

Forsker i Statistisk sentralbyrå Iulie Aslaksen er blant bokas bidragsytere, og har blant annet sett på likheter mellom feministisk og økologisk økonomi.

Disse perspektivene kan i mye sterkere grad bidra til å utfordre det teknokratiske synet på klimakrisen og komme med verdifulle innspill til en mer bærekraftig framtid, mener hun.

‒ Fellesnevneren er at de begge setter fokus både på omsorgsverdier, naturen og jordklodens bærekraftevne og stiller spørsmål ved den egennyttetankegangen som preger dagens rådende økonomitenkning, sier Aslaksen.

– I dag tar mange økonomer for gitt at det knapt er noen grenser for hvor effektive mennesker kan bli, og at teknologien ikke setter grenser for hvor mye som kan produseres og forbrukes, utfra jordklodens ressurser.

Hun tror begge fagretningene kan bli sterkere hvis de går sammen for å få sine felles mål om livskvalitet og samfunnsansvar tydeligere frem i den offentlige debatten.

‒ Det gjelder for eksempel i diskusjoner om kortere arbeidsdag og omsorgsarbeid, om miljøkonsekvenser av stadig større forbruk, og i spørsmål rundt finanskrise og regulering av finansmarkedene i en tid med stadig økende ulikheter og maktkonsentrasjon.

Verdifulle tidsbruksstudier

Innen feministisk økonomi har man lenge vært opptatt av å utvikle flere metoder for å beregne verdien av ulønnet produksjon i husholdningen. På denne måten vil man kunne vise at mye av aktiviteten som skjer utenfor markedet er både økonomisk viktig og gunstig.

I Norge finnes et unikt datamateriale i denne sammenheng. Allerede på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det gjennomført beregninger av verdien av kvinners ulønnede arbeid i husholdet. Lignende beregninger ble også gjort i Sverige og USA.

På begynnelsen av 1950-tallet la man imidlertid om til den nye internasjonale standarden for nasjonalregnskap og beregning av BNP.

Likevel kan vi gjennom SSBs tidsbruksstudier – som har blitt gjennomført hvert tiår siden 1971 – beregne anslag for verdien av det ulønnede husholdsarbeidet.

‒ Hovedutfordringen er å anvende denne kunnskapen i den økonomiske planleggingen, for å synliggjøre disse aktivitetene som en del av en bærekraftig utvikling, sier Aslaksen ved SSB.

Sammen med Charlotte Koren har hun også et eget kapittel i boka om overgangen i Norge fra kvinnenes rolle i husholdningsøkonomi til mer lønnsarbeid. Kvinners inntog i arbeidslivet, særlig i helse- og omsorgssektoren, har ikke nødvendigvis gjort at man produserer mye mer.

‒ Selv om produksjonen er blitt mer effektiv, er mye av økningen bare en flytting av arbeidsoppgaver fra hjemmet ut til arbeidsplassene. Deler av den økonomiske veksten skyldes at produksjonen er flyttet dit den kan måles, sier hun.

Aslaksen mener det ubetalte arbeidet som gjøres i samfunnet bør bli mye mer synlig.

‒ Ulønnet husholdsarbeid utgjør en betydelig del av de økonomiske verdiene samfunnet skaper. Men fortsatt er det en utbredt oppfatning i økonomifaget at det kun er lønnet arbeid som bidrar til økonomisk verdiskaping.

Les mer: De forlot kjøkkenbenken og forandret norsk økonomi

Kvinner særlig utsatt i økonomiske nedgangstider

Mye tyder på at den økonomiske nedgangen etter finanskrisen ennå ikke har nådd bunnen. Flere land vasser i gjeld, varsler om kutt i stillinger og offentlige utgifter florerer, og fattigdommen i Europa stiger.

Stadig flere europeere arbeider for lønninger de ikke kan leve av. 12 millioner flere kvinner enn menn i EU-landene lever i fattigdom, har EU-kommisjonen nylig slått fast.

Økonomisk ser det derfor dystert ut, særlig for kvinner.

‒ Økonomisk politikk har kjønnede konsekvenser. Kvinner har ulike posisjoner både innen betalte og ubetalte sektorer i økonomien. Dette gjør kvinner mer sårbare i nedgangstider, og kvinner bærer i uforholdsmessig grad kostnadene ved dagens velferdskutt i Europa, sier Bjørnholt.

Hovedtyngden av innstrammingstiltakene rammer kvinner hardere enn menn.

‒ Kvinner rammes hardest av kutt i offentlig sektor både fordi de jobber der, og fordi de er hyppigere brukere av tilbudene enn menn. Når for eksempel tilbudet til omsorg for barn og eldre kuttes, faller oppgavene tilbake til husholdet. Der blir de del av kvinners ulønnede arbeid.

Snever debatt om sekstimersdagen

Et viktig argument innen feministisk økonomi er at det ulønnede arbeidet må bli synlig i samfunnsdebatten og politikken.

‒ Det enkleste eksempelet er det store arbeidet foreldre legger ned i omsorg og oppdragelse av barn. At barn får nødvendig omsorg og oppfølging er en forutsetning for at de kan bli gode arbeidstakere, ledere, politikere og blant annet bidra til den formelle økonomien, sier Bjørnholt.

Bjørnholt og Aslaksen mener debatten om sekstimersdagen fortsatt er for snever, fordi diskusjonen kun dreier seg om at mindre arbeid skaper mindre vekst. De store spørsmålene om livskvalitet og bærekraftig utvikling overskygges.

‒ Man glemmer verdiskapningen som skjer i uformell sektor, og at vi faktisk har tilgang til slike tall. Man overser også at tid man bruker på andre ting enn lønnsarbeid, er aktiviteter som skaper verdier også for samfunnet, sier Bjørnholt.

‒ Hvilken retning går vi og hva slags samfunn ønsker vi egentlig? Disse debattene om hva som er forutsetningene for det gode liv blir ofte kvalt altfor raskt. Man ender gang på gang opp med en sammenligning om situasjonen på 1950-tallet med hjemmeværende mødre, legger Aslaksen til.

‒ Er det mulig å få til sekstimersdag i Norge?

‒ Om mange nok vil, får man det til. Jeg mener man må ta med i regnestykket de potensielle fordelene og den økonomiske verdien av at folk får mer tid til andre aktiviteter, til å være sammen og leve et rolig liv. Her kan det være gevinster både når det gjelder helse, produktivitet, kreativitet og livskvalitet, sier Bjørnholt.¨

Hør vår podkast om kjønn og økonomi: Kjønnsavdelingen 10 – Økonomi: Deltidsfella, tidsklemma og ulønna omsorgsarbeid