Klassebakgrunn påvirker kvinners sykefravær

Kjønnsforskjellene i det norske sykefraværet er en gåte for forskerne. Ifølge Statistisk sentralbyrå har kvinner 65 % flere fraværsdager enn menn.

Men hvorfor? Er kvinner late? Har de dårligere helse enn menn? Eller er det dobbeltarbeid og større ansvar for barn, hjem, og syke slektninger som går ut over jobben?

‒ Likestillingen har kommet langt i Norge, men i kontrast til andre områder som politisk representasjon og utdanning, er kjønnsforskjellene i sykefravær vedvarende. Forskjellene økte fra 90-tallet og fram til midten av 2000-tallet, for så å stabilisere seg, sier forsker Anja Maria Steinsland Ariansen. Hun forsvarte nylig sin doktoravhandling om nettopp kvinners sykefravær.

 - Det er et spørsmål som er dårlig forstått. Det er gjort studier på det, men de forklarer bare en liten del av grunnen til at kvinner har høyere fravær enn menn.

Hun mener at vi må løfte blikket og se ikke bare på forskjellen mellom kvinner og menn, men også hvordan klasseforskjeller gjør at kvinners erfaringer får forskjellige konsekvenser i ulike lag av samfunnet.

Særlig om vi vil forstå hva slags effekt eventuelle kutt i sykelønnsordningen vil få.

Eldre gravide har mindre fravær

Tidligere studier har, blant annet, sett på fysiske forskjeller mellom kvinner og menn, og på ulik fordeling av omsorgsansvar som mulige forklaringer på hvorfor kvinner har flere fraværsdager.

En annen teori er at det er stadig senere graviditeter som har skylden. Kvinner venter oftere med å få barn til de er i 30-åra.  Eldre mødre betyr dårligere helse og flere komplikasjoner før og etter svangerskapet, noe som igjen fører til mer sykefravær.

Ariansens forskning viser derimot at gravide kvinner som får barn i 30-årene har relativt lite fravær. Det største fraværet finner hun i stedet hos gravide småbarnsmødre i 20-årene.

‒ Det er lett å snakke om kjønnsforskjeller som om kvinner var en gruppe der alle har de samme forutsetningene, sier Ariansen.

‒ Men de risikofaktorene som er spesifikke for kvinner, er ikke jevnt fordelt mellom dem. Det er noen som kommer dårligere ut enn andre.

Les også: Gravid, ikke syk

Les også: Like syke med kvinnelig sjef     

Høyere sykefravær i fysisk belastende yrker

Forklaringen er at mens kvinner som venter med å få barn gjerne tar høyere utdanning og beveger seg over i middelklasseyrker, så har de yngre mødrene ofte lav utdanning og fysisk utfordrende jobber - typiske for arbeiderklassen.

‒ Både effekten av det å bli gravid og det å få barn er klart avhengig av hvilken klassetilhørighet du har, sier Ariansen.

‒ Det å være gravid er noe annet i fysisk belastende yrker enn i kontorjobber. Og det at kvinner i arbeiderklassen ofte har en mer tradisjonell morsrolle kan føre til dobbeltarbeid.

Vanskeligere for arbeiderklassefedre

Noe av materialet i Ariansens studie peker også på at det kan være mer utfordrende for fedre i arbeiderklassen å kombinere jobb og foreldrerollen.

‒ Med tanke på at likestillingen i Norge har kommet lengst hos middelklassepar der begge er i full jobb og begge skal bidra hjemme, så hadde jeg tenkt at fedre i denne gruppen ville ha større risiko for å få høyere fravær når de fikk barn, sier Ariansen.

‒ Men det er altså menn i arbeiderklassen som får litt flere fraværsdager når de blir fedre. Det var litt overraskende. Jeg lurer på om det skyldes at jobbene deres er mindre fleksible. Om du har en kontorjobb med fleksitid så er det kanskje lettere å kombinere en aktiv farsrolle med arbeid, enn hvis du må jobbe fra ni til fire.

Sykelønnskutt vil ramme kvinner hardest

Generøse velferdsordninger, som full lønnskompensasjon ved egen eller barnas sykdom, blir ofte sett på som en av årsakene til at Norge har klart å kombinere høy sysselsetting av kvinner, med et relativt høyt antall barnefødsler.

Men sykelønnsordningen koster. De borgerlige ungdomspartiene har for eksempel tatt til orde for kutt i sykelønnen. Ariansen mener vi må være bevisste hvordan eventuelle kutt i sykelønnsordningen vil påvirke kvinner.

‒ En eventuell nedskjæring i form av at arbeidstaker får kompensert 80 % av lønnen sin i stedet for 100 %, vil medføre at flere kvinner enn menn opplever inntektstap som følge av nedskjæringen.

Manglende kunnskap om årsakene til sykefravær kan dermed ramme kvinner spesielt, og da særlig kvinner i arbeiderklasseyrker.

‒ Om man skal diskutere disse ordningene så må man vite hva som er risikoen, og man må vite hvordan en eventuell nedskjæring vil slå ut. Man må ha klart for seg at om det kommer nedskjæringer, så blir flere kvinner enn menn rammet.