På et lite kontor i laboratoriebygget på Haukeland Sykehus har professor Eva Gerdts satt opp base. Det gjelder å være synlig på sykehuset, i gangene, i systemet, forteller hun.
Det holder ikke at Eva er en av verdens fremste eksperter i å diagnostisere og forske på hjertesykdom ved hjelp av ultralyd. Det holder ikke å være ekspert på hjertesykdom hos kvinner.
Forskningens verden er ikke nådig, pengene henger høyt, gutteklubben som metafor og som bokstavelig størrelse vokter hvem som slipper gjennom med sine prosjekter og publikasjoner. Og kvinners hjerter har aldri vært det helt store prioriteringsfeltet.
‒ Hadde vi hatt så lite kunnskap om den største dødsårsaken for menn, hadde nok forskningsfinansieringen vært på plass, kommenterer Gerdts tørt.
Da universitetet i Bergen for noen år siden forsøkte å redusere stillingen hennes med 50 prosent, fant hun ut at det var på tide å skaffe seg fast kontor i lab-bygget.
‒ Du må rett og slett øke synligheten din ved at du fysisk labber rundt i kontoret.
Å snakke mot det etablerte
Nylig fikk Gerdts og kollegaer inn en artikkel i European Heart Journal som oppsummerte det vi vet om kvinners hjertesykdommer, og det vi mangler kunnskap om. Gitt at mesteparten av forskningen har blitt gjort på og fremdeles gjøres på menn er det mye vi ikke vet, ifølge Gerdts.
‒ Det er gøy, det betyr at det er behov for forskningen, sier hun og viser frem artikkelen på dataskjermen.
‒ Dette er et av de viktigste kardiologiske tidsskriftene i Europa, og i verden. At vi fikk inn artikkelen her, syns jeg er fantastisk. Jeg har sett på den tidsskriftredaksjonen som en gutteklubb. Det er i det hele tatt en slagside i hele den europeiske kardiologiforeningen. Men vi har fått mye oppmerksomhet for den artikkelen!
Gerdts hovedfelt er effekten av høyt blodtrykk på hjertet, med fokus på kvinners hjerter.
Kvinner og menn rammes av ulike varianter av de samme hjertesykdommene, på ulike tidspunkter i livet; kvinner rammes i snitt ti år senere enn menn. Risikofaktorer virker også forskjellig inn på kvinne- og mannskroppen. Fedme, diabetes og røyking har mer skadelig effekt hos kvinner enn menn. Medisiner og behandling virker forskjellig i kvinne- og mannskroppen.
Allikevel:
‒ Å jobbe med dette er litt som å snakke mot det etablerte. Hjertesviktforskning handler først og fremst om menn som får hjerteinfarkt.
Forskning på kvinners hjerter er i vinden internasjonalt, forteller Gerdts, som har registrert et oppsving i publikasjoner om dette de siste årene.
‒ Men ikke i Norge.
‒ Hadde vi hatt så lite kunnskap om den største dødsårsaken for menn, hadde nok forskningsfinansieringen vært på plass.
Veien til topps
Norges eneste heltidsansatte kvinnelige professor i kardiologi, har måttet kjempe for stillingen sin.
‒ Det var en kamp. Det var en skikkelig kamp, sier hun. Og forteller historien, men vil helst ikke at jeg skal skrive så mye om det.
Mønsteret er velkjent og veldokumentert: menn har en tendens til å velge menn, også når den kvinnelige søkeren har høyere kvalifikasjoner enn sine mannlige konkurrenter.
‒ Jeg kommer aldri til å glemme det, men jeg ønsker ikke noe fokus på det i dag, insisterer Gerdts.
‒ Det vil ikke bidra til at flere kvinner søker disse stillingene, og det er jeg opptatt av at vi skal få til.
At hun skulle bli professor og ultralydekspert var for øvrig overhodet ikke gitt.
‒ Hvis noen hadde spurt da jeg var nyutdannet lege om jeg ville bli professor, hadde jeg hånledd. Jeg hadde ikke forstått spørsmålet.
For det har aldri vært higen etter en plass i toppen av karrierestigen som har drevet Gerdts. Det er kjærlighet.
Den store kjærligheten
Eva Gerdts hadde jobbet som sjømannslege, som distriktslege, som det het den gangen, og i andre stillinger som allmennpraktiserende lege. Det funket greit å kombinere med rollen som småbarnsmor til tre.
Bortsett fra at hun aldri riktig trivdes.
I 1985 fikk hun et vikariat som assistentlege på Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen. Her hadde de kjøpt inn et moderne apparat. Et ultralydapparat.
Legen det var kjøpt inn til, som skulle bruke det til forskning, hadde sluttet. Noen måtte ta det i bruk, og Eva meldte seg.
‒ Det var kjærlighet ved første blikk, konstaterer Gerdts.
‒ Jeg syns det var et helt fantastisk instrument. Jeg kunne sitte ved siden av pasienten og kikke inn i kroppen deres, se hvordan den fungerte. Det ble min store kjærlighet i jobben. Jeg syns fortsatt det er et helt fantastisk redskap.
‒ Med ultralyd kunne jeg sitte ved siden av pasienten og kikke inn i kroppen deres, se hvordan den fungerte. Det ble min store kjærlighet i jobben.
Programforpliktet til kvinneforskning
I 2015 var Gerdts medforfatter til boka Kvinnehjerter. Hun og kollega Maja-Lisa Løchen mener at kvinners og menns hjerter er såpass forskjellige at vi bør snakke om nettopp kvinnehjerter og mannehjerter.
Men da, i 1994, da hun var ferdig utdannet hjertespesialist, var kvinner det siste hun ville jobbe med.
‒ Jeg var litt i opposisjon til å forske på kvinner, forteller professoren.
‒ Jeg var den åttende kvinnen i Norge som var utdannet hjertespesialist. Jeg var nesten programforpliktet til å forske på kvinner, forventningene var store og det var pågang fra pasientorganisasjoner.
Evas kjærlighet, ultralyden, var ikke populær enda. Selv hadde hun samlet inn ultralydbilder av masse pasienter med hypertensiv hjertesykdom – hjertesykdom på grunn av høyt blodtrykk, og kunne kjenne igjen pasientene uten å se navnet deres; hun trengte bare bildet av hjertet. Men det var ingen andre i Norge som jobbet med dette.
En professor ved Rikshospitalet bestemte seg for å tilsnakke den unge kvinnen.
‒ Du må holde på med noe annet enn dette her, dette er bare noe pjatt. Driv med noe mer fremtidsrettet, sa han til meg.
Da forskeridolet kom til Norge
Så ble det i stedet en doktorgrad om hvorvidt det var farlig for hjerte og blodtrykk med mye salt i kosten. Og etter hvert en overlegestilling der Gerdts jobbet med invasiv kardiologi og oppblokking av tette kranspulsårer.
Men ekte kjærlighet ruster ikke. Også i doktorgraden brukte Gerdts ultralyd i studiene. Det var ultralyd hun ville drive med.
Så en dag dumpet det ned en invitasjon til et møte i Norsk cardiologisk selskap i Tønsberg, der Richard Devereux skulle snakke. Den amerikanske legen og professoren basert ved Weill Cornell Medical College, en del av Cornell University i New York, er en av pionerene innen forskning på hjertesykdom som følge av høyt blodtrykk ved hjelp av ultralyd.
‒ Jeg bare måtte komme i kontakt med ham, han er jo verdensmesteren i det jeg er interessert i, forteller Gerdts.
Hun ringte en seksjonsoverlege ved Sykehuset i Tønsberg som hun visste var involvert i møtet, og fikk vite at professor sånn og sånn hadde ansvar for programmet. Hun ringte professor sånn og sånn og insisterte på at hun måtte få snakke på samme møte. Å bare delta var ikke nok – hun trengte å få lov til å presentere sin forskning og sine ideer. Det holdt ikke med small-talk i pausen, hun måtte gjøre et inntrykk på Devereux.
Har du noe å snakke om da? spurte professoren. Gerdts hadde tilfeldigvis nettopp holdt innlegg om aortastenose – forkalkning i hjerteklaffen mellom hjertet og hovedpulsåren, på kongressen til den europeiske hjertespesialistforeningen.
‒ Dette var tilfeldigvis også denne professorens forskningsfelt, så da han hørte det, fikk jeg ti minutter til å presentere.
Jeg var den åttende kvinnen i Norge som var utdannet hjertespesialist. Jeg var nesten programforpliktet til å forske på kvinner.
Interessert i kjønnsforskning? Meld deg på Kildens nyhetsbrev.
Ut i verden
Professor Devereux ble umiddelbart interessert i arbeidet til den norske kardiologen, og Gerdts befant seg snart i New York, som del av Devereux' forskningsteam.
‒ Richard Devereux har utviklet meg til den forskeren jeg er i dag, sier Gerdts.
‒ Det er et privilegium å lære av mesterne. Og det har vært helt utrolig å få jobbe med en som er like gæren som en selv på én spesifikk metode.
I Norge har hun fremdeles få å samarbeide med, prosjektene går som regel ut over landegrensene.
‒ Det er ingen som har det fokuset vi har i min forskningsgruppe her i Bergen i resten av Norge. Du må se ut. Bergen er en fluelort på kartet, ta det fra en erkebergenser. Du må ut.
Interessen for kjønnsforskjeller vekkes
Det var også Devereux som fikk Gerdts til å interessere seg for kjønnsforskjeller i hjertesykdommene.
Prosjektet hans, som hun jobbet på i 2001, omfattet nesten 1000 personer med høyt blodtrykk fra syv land. Hjertene deres ble undersøkt med ultralyd, og bildene ble sendt til Devereux' laboratorium i New York.
Eva var en av fire forskere som jobbet med å analysere bildene. En av oppgavene hun fikk var å se på kjønnsforskjeller.
‒ Det var begynnelsen på det. Det var ikke min idé i det hele tatt.
Ultralydbilder viser klart og tydelig at kvinners hjerter ser helt forskjellige ut fra menns, forteller Gerdts. Foruten at kvinners hjerter er mindre, er det også klart at kvinners og menns hjerter ser helt forskjellige ut etter at de er blitt utsatt for hjertesvikt. Ultralyd kan dessuten oppdage hjertesvikt i kvinners hjerter som andre diagnostiske metoder ikke ville fanget opp.
I en ny studie fra Gerdts' forskningsgruppe finner man for eksempel at 20 prosent av kvinner med hjerteinfarkt ikke har fortettede blodårer. Allikevel viste ultralyden at det var et like stort område i hjertemuskelen til disse kvinnene som ikke fikk nok blod – vanligvis et resultat av blokkerte blodårer.
‒ Problemet for kvinner er at det ikke er noen medisiner som har dokumentert effekt på deres tilstand. Det nytter ikke å operere og drive med oppblokking av årer når problemet ikke sitter der.
Les mer om forskjellen mellom kvinners og menns hjerter: – Hjertesykdom er den største kvinnedreperen i Norge
Store hjertestudier ved Bergenslaboratoriet
Fra Devereux lærte Gerdts også om verdien av å ha store utvalg i studiene sine.
‒ En stor serie med ultralydbilder gir mye sikrere svar, og mye mer statistisk styrke.
Hjemme i Bergen bygget Gerdts utover 2000-tallet opp et laboratorium etter mønster fra New York. Det ble ikke finansiert av Haukland sykehus, Universitetet i Bergen eller Norges Forskningsråd, men av oppdragsforskning for legemiddelfirmaet MSD.
I en stor studie samlet laboratoriet inn ultralydbilder fra nesten 1900 personer, igjen fra syv ulike europeiske land. Fortsatt kommer det publikasjoner av nye studier basert på dette materialet.
Etter hvert ble også universitetet i Bergen imponert, og har bidratt med finansiering av doktorgradsstillinger, postdoktorer og forskerstudenter.
De siste årene har Gerdts samlet inn materiale fra over 600 personer for å se på i hvilken grad det å være i god fysisk form beskytter mot de uheldige hjertepåvirkningene som kronisk fedme gir.
Enda en søknad er inne hos Forskningsrådet for midler til å følge opp tusenvis av mennesker som gjennom Hordalandundersøkelsen fikk målt blodtrykket sitt på 1990-tallet.
‒ Vi vil se på de som fikk blodtrykket sitt målt da de var i 40-årene, for å se hvordan blodtrykk og hjerte arter seg 20-25 år senere. Disse folkene vil være i 65-års-alderen, så det vil være helt perfekt å få gjort dette nå, sier Gerdts.
‒ For å kunne redusere hjertesykdom, må vi forstå bedre hvilke endringer i blodtrykk og arterienes funksjon i 40-års alderen som disponerer for slik sykdom 20 år senere.
Dette er ikke rødstrømpefilosofi altså, dette er biologi.
Biologi, ikke rødstrømpefilosofi
Boken om kvinnehjerter som Gerdts var med på å utgi i fjor, var blant annet resultatet av at en annen norsk bok om hjertesykdommer fra 2011 ikke tok for seg kjønnsforskjeller overhodet.
Gerdts tror den manglende interessen delvis skyldes at kardiologi fremdeles er svært mannsdominert.
‒ Men dette er ikke rødstrømpefilosofi altså, dette er biologi, sier spesialisten.
‒ På den ene siden har vi miljø og livsstilsfaktorer som kan påvirke genene dine. Og vi vet at kvinner ofte lever helt andre liv enn menn. Men så har kvinners hjerter østrogenreseptorer, signalpunkter på utsiden av hjertemuskelcellene der det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan binde seg og gjennom dette påvirke hjertefunksjonen. Det å være kvinne har derfor betydning for hjertefunksjonen din.
‒ Blir du anklaget for å komme med rødstrømpefilosofi når du snakker om dette?
‒ Når jeg snakker om det på phd-kurs for medisinstudenter blir jeg ofte møtt med «jammen vet man ikke dette?», og henvisninger til studier som kanskje har med 20 prosent kvinner. Dette gir ikke nok statistisk styrke til å faktisk se på effekten på kvinners hjerter. Mitt standardsvar pleier å være: «Er du enig i at et barn ikke er en voksen i miniatyr?» De fleste er enige i det. «Da skal du tenke over at en kvinne ikke er en liten mann».
Kjønnshormonene hos kvinner skaper et helt annet miljø som styrer hva slags effekt for eksempel høyt blodtrykk får hos kvinner versus menn, forteller Gerdts.
Hva vi vet og hvor kunnskap fortsatt mangler om behandling av hjertesykdom hos kvinner, må inn i internasjonale retningslinjer for behandling av ulike typer hjertesykdom.
Kjønnsforskjeller inn i retningslinjene
Tragedien er at denne kunnskapen så langt ikke har hatt noen innvirkning på retningslinjene som gjelder for diagnostisering og behandling av hjertesykdom.
‒ Det er årsaken til at vi trykker på, sier Gerdts.
‒ Vi som forsker på dette, vi har denne kunnskapen. Men den må bli sådd der den har størst innflytelse. Derfor var den artikkelen i European Heart Journal så viktig, for å påpeke hva vi vet og hvor kunnskap fortsatt mangler om behandling av hjertesykdom hos kvinner. Dette må inn i internasjonale retningslinjer for behandling av ulike typer hjertesykdom.
Forsker i verdensklasse
Da Forskningsrådet arrangerte en konferanse sommeren 2015 om kjønnsperspektiver i forskning, sto kjønnsforskjeller i hjertesykdommer på programmet. Den amerikanske forskerstjerna Noel Bairey Merz var invitert til å snakke om sin forskning.
‒ Noel er stor, det var kjempeflott at hun kom til Norge. Men det er jo litt morsomt at man ikke vet hva man har i porteføljen sin, det må jeg bare si, sier Gerdts, som ikke deltok på konferansen.
Siden 2012 har hun jobbet med et prosjekt som Forskningsrådet har gitt støtte til under tittelen Female Heart.
Det internasjonale nettverket av det hun kaller verdensstjerner er uansett kanskje viktigere å holde kontakten med. Det er verdensstjernen Giovanni de Simone i Napoli som for øyeblikket har en av Gerdts postdoktorer hos seg, for å studere ultralydbilder av hjertene til et utvalg på 12 000 personer. Og Vera Regitz-Zagrosek fra Berlin, som umiddelbart innlemmet Gerdts i sitt kvinnenettverk av forskere. Og selvfølgelig Devereux, som Gerdts feiret 70-års-dagen til i New York for ikke så lenge siden.
‒ Men er du ikke egentlig også selv en av disse verdensstjernene på feltet?
‒ Åh jo, det er jeg, svarer professoren.
‒ De kommer fra hele verden hit og vil forske med meg også. Så joda. Jeg er vel også blitt en av verdensstjernene nå. Men det er selvsagt unorsk å si det rett ut.
Hør intervju med Eva Gerdts i Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse
