– Hvem som passer inn, bestemmes i denne sammenhengen verken av kjønn eller økonomisk status. I Forsvaret, der alle kler seg likt, bor samme sted og spiser samme mat, kommer soldatenes personlighet mer til syne enn i andre situasjoner. Å passe inn betyr både å kunne kødde med andre, men også å tåle å bli kødda med selv, skriver forsker Nina Hellum (Forsvarets Forskningsinstitutt) i rapporten.
Men å kødde med kjønn blir i liten grad tolerert, påpeker hun:
– Ingen av informantene i dette utvalget uttrykker at de mener kvinner og menn er helt like. Forskjeller blir gjerne nevnt, men ikke vektlagt, i alle fall sjelden i negativ forstand.
– Så lenge rettigheter, plikter og muligheter er like, som de ser ut til å være i utstrakt grad i Luftvernbataljonen, blir kjønn et tema det fokuseres mindre på.
Forventet økning
De fysiske kravene i Luftvernbataljonen tilsier at kvinner og menn kan gjøre samme jobb, og bataljonen hadde allerede en kvinneandel på 20 prosent. Blant rekruttene var det imidlertid bare ca. tre prosent kvinner, ifølge avisen Adressa.
Forsvaret forventet en betydelig økt kvinneandel etter innføringen av allmenn verneplikt sommeren 2016, og ønsket å komme utviklingen i forkjøpet og se hvordan full kjønnsbalanse påvirket en avdeling. Luftvernbataljonen tok ballen. Fra august 2014 til juni 2016 kalte de inn 50 prosent kvinner og 50 prosent menn til førstegangstjeneste. De skulle dele rom og oppgaver, det eneste som var atskilt var toaletter og dusj.
Major Liv Strædet forklarer bakgrunnen for forsøket slik i intervju gjengitt i rapporten:
«Vi var ekstremt opptatt av å få akkurat 50 % av hvert kjønn. Det var vi jo. For å følge opp og se hvordan dette påvirker en avdeling som har kloke hoder og fysisk kapasitet, flere egenskaper, da. Så med jenter og gutter, – om det vil påvirke produksjonen deres. For det er hovedfokuset (…), vi skal levere luftvern. Ikke ha fokus på om det er tut eller hank.»
Hellum forteller at ikke alle var like fornøyde med å være forsøkskaniner i første omgang, men at skepsisen snudde raskt.
- Noen, særlig blant guttene, uttrykte en viss misnøye over at det var så mange jenter til stede. Men det så jeg ingen tegn til senere. For jentene var det motsatt – de uttrykte glede over å se mange andre jenter.
Kjønnsforskjeller som argument
Hellums forskning består av intervjuer med ledelsen, samt feltarbeid i tre omganger og intervju med soldater og befal gjennom forsøksperioden (til sammen 71 intervjuer). Hun påpeker at dette feltarbeidet er begrenset i antropologisk sammenheng, og at det derfor er empirien – gjennom soldatenes sitater – hun hovedsakelig lener seg på i rapporten.
– I Luftvernbataljonen ser det ikke ut til å være noen bestemt maskulinitetskultur som kvinnene må integreres inn i.
Seniorforskeren har tidligere gjort flere forskningsprosjekt knyttet til kjønn, ledelse og rekruttering i forsvaret. Hun viser til at kvinner og menn ofte har blitt tildelt ulike arbeidsoppgaver begrunnet i kjønnenes ulike fysiske forutsetninger. Dette har vært særlig fremtredende i militæret.
«Selv ulikheten på kjønnsorganene har blitt brukt som argument mot kvinner i Forsvaret, for eksempel ved at de bruker lenger tid på å gå på do i felt (de må gå lengre vekk og kle mer av seg).»
I det omtalte forsøket med kjønnsbalanse, opplever hun at kulturen endres:
«Dominansen av maskulinitetskultur ser ut til å svinne hen i Luftvernbataljonen. I tidligere forskning med lav kvinneandel har vi sett flere tegn på at kvinnene tilpasser seg mennene og maskulinitetskulturen. I Luftvernbataljonen ser det ikke ut til å være noen bestemt maskulinitetskultur som kvinnene må integreres inn i. De ulike rollene soldatene utøver virker mer basert på personlighet enn på kjønn.»
Hellum viser til Harvard-professor Rosabeth Kanters teori om kritisk masse, som sier at en minoritet har større gjennomslagskraft i en gruppe dersom den utgjør minst 20 prosent.
– Det eksakte prosenttallet er ikke nødvendigvis avgjørende i seg selv, men poenget med at en minoritet har en sterkere stemme når den har nådd en viss størrelse, reflekteres i de funn som kommer frem i rapporten.
– De kan bli spurt om om det ikke er omtrent som «Paradise Hotel». Men det er jo ikke det.
Ifølge Hellum er det lite seksuell spenning mellom soldatene, noe som står i kontrast til forventningen blant jevnaldrende.
– De kan bli spurt om hvordan det er for gutter og jenter å dele rom i militæret, om det ikke er omtrent som «Paradise Hotel». Men det er det jo ikke. Jeg tror det at de er så mye sammen reduserer den seksuelle spenningen. De får snarere et slags søskenforhold.
Les også: Er Forsvaret klare for kvinneleg verneplikt?
Les også: Fellesrom for gutter og jenter gjorde kjønn uvesentlig i hæravdeling
Ugrei språkbruk
Pornobilder på do er ikke akseptert ved Luftvernbataljonen, slik de kan være ved andre militæravdelinger. Men Hellum ser fortsatt spor av maskulinitetskulturen, blant annet i språkbruken. Det spøkes på bekostning av både minoriteter og kvinner. For å finne kartkoordinater, bruker bataljonen huskeregelen «bort med trusa, opp i musa». Tilsvarende seksuelle omskrivninger finnes for blant annet våpenregler. Da hun tok opp dette temaet, fikk hun inntrykk av at ingen av soldatene tok det særlig alvorlig. En av dem forteller i rapporten at hun på ingen måte blir krenket av huskereglene.
– Jeg synes jo bare de er kjempemorsomme, fordi det hjelper jo.
Men ledelsen tar spøken på alvor.
– Bataljonsjefen var opptatt av å ta tak i språkbruk og kødding med etniske minoriteter. I noen av gruppene hadde de lange samtaler om det, noe som førte til mindre problemer. Bevisstgjøring er veldig viktig, sier Hellum.
Hun var særlig imponert over det unge befalet, som utviste god ledelse overfor soldater som ofte bare var et par år yngre enn dem selv.
– De påvirker veldig stemningen og kulturen. Det var ikke mange av typen «Sjanten» fra tegneserien Billy. Det var Marit Breivik-typer som skulle bygge opp et lag.
– Det var ikke mange av typen «Sjanten» fra tegneserien Billy. Det var Marit Breivik-typer som skulle bygge opp et lag.
Luftvernbataljonen har gjennomført sitt første normale opptak siden forsøket, og kvinneandelen blant de nye rekruttene er nå på 43 prosent.
Internasjonal interesse
Som med tidligere forskning på området, har interessen fra andre land vært enorm. Men overføringsverdien til andre kulturer kan være begrenset, påpeker Hellum.
– Dagens ungdom som skal inn i førstegangstjeneste forventer ikke forskjellsbehandling basert på kjønn. I mange andre land vil dette være annerledes, skriver hun.
Hellum tror heller ikke erfaringene kan videreføres til alle andre grener av Forsvaret her hjemme.
– Andre enheter der jeg har gjennomført feltarbeid har så tøff fysisk tjeneste, at færre, særlig kvinner, vil passere nåløyet. Så allmenn verneplikt vil nok ikke gi kjønnsbalanse i alle grener av forsvaret.
I fremtiden mener Hellum forskningen bør se nærmere på hvordan Forsvaret best kan sette sammen team. Da kan «hank eller tut» vise seg å være helt sekundært.
– Det dreier seg ikke nødvendigvis om hvor mange av hvert kjønn som utgjør enheten, men hva slags egenskaper de selekterte kvinnene og mennene innehar.
Kilde: «Ikke ha fokus på om det er tut eller hank», Nina Hellum, FFI-rapport 16/01923, 2016
