Abdi Gele er forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI). Der leder han et forskningsprosjekt om somaliske kvinners tilgang til prevensjon og abort.
– Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?
– Biologiske og sosiale forskjeller mellom menn og kvinner fører til ulikheter når det gjelder helseutfordringer og sårbarhet. Typiske eksempler er hvordan sosiale ulikheter i maktforhold, økonomi, tilgang til ressurser og grad av beslutningsmyndighet påvirker helsa. Slike ulikheter henger sammen med kjønn og må tas hensyn til når man undersøker utsatthet og behov for helsetjenester. Dette mener jeg viser hvor avgjørende kjønnsperspektiver er i helseforskning.
– På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?
– Innenfor reproduktiv helse er det åpenbart at man ikke kan overse kjønn. Når det kommer til å begrense uønskede svangerskap, stanse HIV og forbedre mødrehelse må man ta hensyn til kjønnsrelasjoner, kjønnsnormer og kjønnsroller.
– Å undersøke særlig kvinners deltakelse i beslutninger om deres seksuelle og reproduktive rettigheter er av helt avgjørende betydning innenfor forskning på reproduktiv helse.
– Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?
– Jeg er veldig takknemlig for finansieringen som Extrastiftelsen har bevilget vårt nye treårige forskningsprosjekt om reproduktiv helse blant somaliske kvinner.
– I dette prosjektet ser vi på spørsmål som udekkede behov for prevensjonsmidler, forekomsten av abort og faktorer som motiverer eller hindrer bruken av moderne prevensjon blant somaliske kvinner både i Norge og i Somalia. Kjønnsperspektiver er helt sentralt i dette prosjektet. Begrunnelsen for det er at maktforhold mellom kvinner og menn i enkelte innvandrergrupper bestemmer om kvinner kan kjøpe eller bruke prevensjon.
– Hvilke fag kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?
– Innenfor reproduktiv helseforskning holder det ikke å forstå kjønn biologisk. For at helsetjenester skal bli best mulig for innvandrere og andre må man ha en sosiologisk forståelse av kjønn. Jeg mener at en sterkere vektlegging av sosialt kjønn innenfor forskning på reproduktiv helse kan bidra til å gjøre våre helsetjenester mer likeverdige for alle.
Se også 30 år med feilslåtte kampanjer mot kvinnelig omskjæring
Forskningsrådet og EU vil at forskere skal integrere kjønnsperspektiver i forskning der det er relevant. Det skal øke sjansen for forskningsfinansiering. Men hva er kjønnsperspektiver? Når er det relevant? Hvorfor er det viktig? Og hvordan skal man få det til?
Kilden kjønnsforskning.no spør forskere fra ulike fagfelt om hva de forbinder med kjønnsperspektiver, hvordan slike perspektiver kan være nyttig og hvordan de selv har jobbet med det.
Denne serien er en del av prosjektet Integrering av kjønnsperspektiver i forskning
Se også Forskningsrådets policy om Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.