Ingunn Ikdahl er professor ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Ikdahls spesialområder er likestillings- og diskrimineringsrett, velferdsrett, trygderett, menneskerettigheter og utviklingsrett.
– Hva forbinder du med kjønnsperspektiver i forskning?
– For meg som jurist handler kjønnsperspektiver om å se på samspillet mellom retten og en virkelighet som er «kjønnet». Rettsreglene er kjønnsnøytralt utformet. Men selv om loven er formelt lik, kan grupper rammes ulikt.
– Anatole France spissformulerte det slik: «Loven, i sin majestetiske streben etter likhet, forbyr så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge i gatene og å stjele brød.»
– Retten eksisterer altså ikke i et tomt rom, men virker i et samfunn der personer er ulike og ulikt plassert. Jussen og rettssystemet spiller en sentral rolle i å fordele rettigheter og plikter, fordeler og ulemper, rettsvern og straff. Juridisk forskning bør ha en bevissthet om og forståelse av hvilken betydning kjønn spiller i dette.
– På hvilken måte kan kjønnsperspektiver være nyttig i ditt fagfelt?
– Å bruke kjønnsperspektiv som linse når man studerer retten viser frem sammenhenger og reiser spørsmål som ellers er vanskelige å få øye på.
– Kjønnsperspektiv har gitt viktige metodebidrag til rettsvitenskapen. Kvinnerett ble etablert som et eget valgfag på jusstudiet allerede i 1975. Formålet var «å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling, med særlig sikte på å bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet.»
– For å gjøre dette, utvidet man rammene for hva slags materiale som var relevant i analysene: I tillegg til rettslige tekster som lover og dommer trakk man inn både empiri om samfunnet, om kvinners liv og hvordan rettsregler faktisk virker i praksis, og verdier som rettferdighet, frihet, likhet og integritet.
– Dette la til rette for et kritisk utgangspunkt: rettssystemet er ikke bare en lukket boks der regler finnes og anvendes. En sentral oppgave for rettsvitenskapen er å bidra til forståelsen av rettens virkninger i samfunnet, og å vurdere den kritisk.
– Kjønnsperspektiv gjør det også mulig å se på gamle begreper med nye øyne. Et eksempel er det juridiske begrepet «avtale» som brukes både om en handelstransaksjon og om ektefeller som deler på inntekter og utgifter. Er det sikkert at avtalemodellen gir en god retning for tanken når det er snakk om større fellesprosjekter mellom parter som har langvarige, emosjonelle bånd?
– Eller hva med det rettslige begrepet «berettiget harme», som etter straffeloven kan føre til nedsatt straff: Skal dette kunne brukes i situasjoner der harmen skyldes at en partner har vært utro eller forlatt en?
– Hvordan har du jobbet med kjønnsperspektiver i din forskning?
– Doktorgradsprosjektet mitt hadde et eksplisitt kvinneperspektiv, der jeg så på menneskerettigheter knyttet til rett til eiendom, bolig og jord både på internasjonalt nivå og i Tanzania.
– Kjønnsperspektiv er utvilsomt viktig, ettersom kvinner ofte møter andre hindringer for å nyte godt av disse rettighetene enn menn. Samtidig fant jeg også problemer knyttet til hvordan kvinner ble sett på som en enhetlig gruppe. Bevissthet om forskjeller mellom kvinner er avgjørende for å få et fullstendig bilde av de livssituasjoner, sårbarheter og konflikter retten må kunne besvare på en god måte.
– Senere har jeg arbeidet mye med norsk velferdsrett, særlig knyttet til spørsmål om omsorgsarbeid og familierelasjoner. Her finnes det klassiske eksempler på hvordan en kjønnet virkelighet gjør at nøytralt regelverk får skjeve utslag.
– Reglene om alderspensjon er de samme for alle, men vektlegging av tidligere inntekt bidrar til at omtrent 85 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Har pensjonsreformen i stor nok grad tatt høyde for situasjonene til de som har jobbet deltid eller vært hjemme med små barn i en tid der man ikke hadde rett til barnehageplass?
– Samtidig er virkeligheten i endring. I dag er flere kvinner i lønnsarbeid, og flere menn gjør omsorgsarbeid i familien. Dette reiser nye rettslige spørsmål. Ordninger som fedrekvote og kontantstøtte påvirker hvordan både menn og kvinner kombinerer yrkesaktivitet og omsorgsarbeid – selv om disse ordningene til dels trekker i ulik retning. Kjønnsperspektiv bidrar til å forstå bakgrunnen for og virkningene av disse ordningene.
– Hvilke fag kunne i større grad hatt et kjønnsperspektiv?
– I lys av høstens oppmerksomhet om seksuell trakassering, er det nærliggende å peke på det. De groveste tilfellene av seksuell trakassering faller inn under strafferetten, et felt der man ser store statistiske forskjeller mellom menn og kvinner – både i hvem som utsettes for ulike typer lovbrudd, og hvem som dømmes.
– Men også diskrimineringsrett og arbeidsrett er relevante: Når kan en arbeidstaker sies opp på grunn av trakassering? Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner har en rettslig plikt til å «forebygge og forhindre» trakassering, og til å «arbeide aktivt, målrettet og planmessig» for å oppnå dette. Men hva betyr dette for hvordan saker skal håndteres når de kommer opp?
– Jeg mener at svært mange felt av rettsvitenskapen kan ha nytte av kjønnsperspektiver. Ved Juridisk fakultet arbeides det nå systematisk med å integrere slike perspektiver i alle deler av jusstudiet.
Se også: Jussprofessor kritiserer forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov
Forskningsrådet og EU vil at forskere skal integrere kjønnsperspektiver i forskning der det er relevant. Det skal øke sjansen for forskningsfinansiering. Men hva er kjønnsperspektiver? Når er det relevant? Hvorfor er det viktig? Og hvordan skal man få det til?
Kilden kjønnsforskning.no spør forskere fra ulike fagfelt om hva de forbinder med kjønnsperspektiver, hvordan slike perspektiver kan være nyttig og hvordan de selv har jobbet med det.
Denne serien er en del av prosjektet Integrering av kjønnsperspektiver i forskning
Se også Forskningsrådets policy om Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.
