Forskning på kvinners helse er viktig

Helsa vår er selve livet vårt, hver time, hver dag. Norge er et land bygget på små ulikheter, en grunnleggende verdi er at alle skal ha like muligheter. Helse gir muligheter, dårlig helse gir begrensninger.

Historisk har sykdommer som i størst grad rammer menn, fått større oppmerksomhet enn sykdommer der kvinner er i flertall. Resultatet er at forskning på kvinners helse har blitt nedprioritert. Det gjør at samfunnet har mangelfull kunnskap som begrenser kvinners liv. Dette vil Sanitetskvinnene til livs.

Det brukes i snitt rundt 6000 kroner mer på en kreftsyk mann enn på en kreftsyk kvinne.

Kvinnehelse forbindes ofte med «bikinimedisin», medisin som fokuserer på bryst og underliv. Vanligvis tenker vi ikke på andre sykdommer enn nettopp disse som kvinnesykdommer. Men, noen sykdommer rammer kvinner oftere enn menn, som revmatiske lidelser, benskjørhet, MS og spiseforstyrrelser. Andre sykdommer igjen, kan gi andre symptomer hos kvinner enn menn, som hjerte- og karsykdommer.

Mer penger til menns helse

I 2016 la Oslo Economics frem en analyse som viser at det brukes i snitt rundt 6000 kroner mer på en kreftsyk mann enn på en kreftsyk kvinne. Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitet i Oslo mener halvparten av forskjellene kan forklares, den andre halvparten forblir et mysterium.

Regjeringen la i juni 2016 frem Stortingsmeldingen Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering. Målet er å sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig hvem du er. Meldingen viser at det fortsatt finnes forskjeller, og et synlig bevis for dette kom allerede i august 2016.

Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte da en studie som viser at kvinner i Norge får dårligere utredning og behandling ved hjerteinfarkt enn menn. Dette på tross av at hjerte/kar-problematikk er den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge og en sykdom som har høy medisinsk status. Det er allmenn kjent at hjerteinfarkt kan ha ulikt forløp for menn og kvinner. Derfor er det rimelig å forvente at behandlingen er tilpasset dette. Det er fortsatt ikke tilfelle, dessverre.

Bruker mannen som norm

Hvordan endte det likestilte Norge her? Landet hvor like muligheter er en viktig verdi. Jo, fordi tradisjonell medisinsk forskning fortsatt bruker mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling.

«Kvinner skal behandles som kvinner» har vår eneste professor i kvinnehelse, Berit Schei uttalt. Berit Schei ble i 1998 utnevnt som professor i kvinnehelse ved Det medisinske fakultet i Trondheim. «Kvinnehelse er et fagområde som formidler kjønnsspesifikk, medisinsk kunnskap forankret i klinisk, biologisk og epidemiologisk forskning», uttalte Schei til legetidsskriftet den gang.

Det er allmenn kjent at hjerteinfarkt kan ha ulikt forløp for menn og kvinner.

Professor Berit Schei er fortsatt Norges eneste professor i kvinnehelse. Det gir i seg selv et signal om at området er forsømt. Professor Schei mener fortsatt, 20 år etter, at helsetjenesten ikke er likeverdig for kvinner og menn fordi kjønnsperspektivet er oversett. Hun mener det fortsatt er behov for å styrke medisinsk forskning og undervisning om kvinners helse. Sanitetskvinnene kunne ikke vært mer enige.

Flest kvinner får systemisk sklerose

Eksemplene på sykdommer hvor kvinner er overrepresentert, mens forskningskunnskap er underrepresentert, er mange.

Systemisk sklerose er en revmatisk sykdom, heldigvis sjelden, men gir ofte pasienten store lidelser. Sykdommen opptrer oftest blant kvinner i aldersgruppen 30–40 år og kunnskap om hvorfor den rammer og hvordan den kan behandles er begrenset.

Modige Gunhild Stordalen har gitt sykdommen et ansikt i Norge. Sanitetskvinnene har i flere år bidratt til ny kunnskapsutvikling om forløp og behandling av denne sykdommen, selv om mye gjenstår.

Flere forskere er involvert og et nytt miljø for kunnskap ved Revmatologisk avdeling på Rikshospitalet er etablert. Kunnskap som på sikt vil kunne redde liv. Et tydelig bevis for behovet for et kjønnet blikk på prioritering av forskningsinnsats.

Forsker på adenomyose

Man antar at 20 prosent av norske kvinner sannsynligvis har adenomyose, en tilstand som fører til at kjertelvev vokser i livmorveggen og gir store smerter og sterke blødninger. Likevel får en svært liten andel av de rammede diagnosen, nettopp fordi legene må vite hva de skal se etter.

«Allmennleger har stort sett ikke hørt om adenomyose. Mange leger bagatelliserer også kvinnenes plager med at «det er bare sånn å ha mensen»», sier gynekolog og forsker, Tina Tellum ved Oslo Universitetssykehus.

Man antar at 20 prosent av norske kvinner sannsynligvis har adenomyose.

Tellum er i ferd med å avslutte sin doktoravhandling om nettopp denne sykdommen finansiert av Sanitetskvinnene. «Det er typisk at en slik tilstand, som kun rammer kvinner og som ikke er livstruende, ikke vekker stor interesse i forskerverden og blant leger – selv om det fører til betydelig tap av livskvalitet», sier hun. 

Satser på kvinners helse

Sanitetskvinnene vil ikke ha et helsevesen hvor lidelser som i stor grad rammer kvinner nedprioriteres. Derfor er vår innsats for å bidra til å sikre likeverdige tilgang til helsetjenester avgjørende. Tiden er moden for målrettet satsning på kvinners helse. Frivillige organisasjoner som Sanitetskvinnene gjør sitt, vi etterlyser at politikerne gjør det samme.

Kilden kjønnsforskning.no er et unikt kunnskapsmiljø, med 20 års innsats for likeverdige helsetjenester bak seg. Og de gir seg ikke. I disse dager lanseres rapporten Hva vet vi om kvinners helse?. Rapporten har blitt til i tett samarbeid mellom Kilden kjønnsforskning.no og Sanitetskvinnene. Rapporten er utviklet som et forprosjekt til Kvinnehelseportalen.no, en nettportal som skal dokumentere, systematisere og formidle norsk medisin- og helseforskning om kvinners helse og kjønnsforskjeller. Helseportalen vil:

• Gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse
• Formidle relevant forskning gjennom nyhetssaker
• Fremme kjønnsperspektiver hos fagmiljøer og beslutningstakere
• Bidra til å øke mennesker mulighet til å ta bedre vare på helsa og gjøre riktige valg gjennom informasjon og opplysning.

Jeg oppfordrer politikerne til å ta ansvar for å sikre like helsemuligheter for kvinner og menn. Ett bidrag vil være å sikre at Kvinnehelseportalen.no blir realisert og å verne om det unike miljøet Kilden Kjønnsforskning representerer. Dette vil være et viktig steg på veien mot likeverdig helsetjenester, og bidra til at frivillige organisasjoner, fagmiljøer og det offentlige sammen jobber for like muligheter for alle. Også innenfor helse.

Les også: Vi vet for lite om kvinners helse