Med skeivt blikk på eventyr

– Et eple kan få deg til å tenke på Snehvit, og mange vil assosiere en glassko med Askepott, sier Alba Morollón Diaz-Faes.

– Vi har alle vokst opp med eventyr. Derfor kjenner vi dem så godt. De er lette å bruke, og elementer fra eventyrene dukker derfor opp over alt; i populærkultur og reklame.

Spanske Morollón Diaz-Faes har skrevet doktoravhandling om skeive eventyr ved Universitetet i Oslo. Hun har interessert seg for eventyr så lenge hun kan huske. Og fordi hun selv er homofil er skeive gjenfortellinger av, og trekk ved eventyrene, noe som engasjerer henne både faglig og personlig.

Passer godt til queer

– Eventyrene har eksistert i Europa og tilhører en muntlig tradisjon som er mer enn 400 år gammel, forteller hun.

– Den enkle strukturen gjør at de er lette å huske og videreføre. Eventyrene har også forskjellig rolle og betydning i ulike kulturer.

I avhandlingen sin tar Morollón Diaz-Faes utgangspunkt i eventyr fra den vestlige kanonen. Det vil si eventyr fra 1600-tallets Italia, eventyr av franskmannen Charles Perrault, Brødrene Grimm og H.C. Andersen.

– Mange av disse eventyrene er variasjoner av de samme fortellingene, som også er de mest kjente for oss i dag, forteller hun.

– Askepott, Rødhette, Snehvit, Tornerose, Den stygge andungen, Snødronningen og Rapunsel.

Morollón Diaz-Faes mener det er flere grunner til at skeiv teori egner seg godt for eventyrsjangeren.

– Begrepet queer, eller skeiv, har mye til felles med flere av eventyrets egenskaper. I likhet med eventyret er det et svært tøyelig begrep som er vanskelig å definere.

Ordet har flere betydninger, som rar, annerledes og utenfor normalen, forklarer hun.

– Man kan like gjerne spørre: hva er det normale i eventyr? Rar kan jo også bety eventyrlig, eventyr kan altså beskrives som rare fortellinger, sier Morollón Diaz-Faes.

– I det hele tatt er eventyrene kjennetegnet av merkelig oppførsel og relasjoner utenfor normen. Slik er det ikke-normale, eller skeive – om du vil, godt representert i eventyrene.

Les også: Vant med eventyr og seksualmoral

Underlige relasjoner

Det forunderlige og ikke-normale er karakteristiske trekk ved eventyret, også fordi det mikser det hverdagslige med det overnaturlige, mener hun.

– Mennesker som gifter seg med dyr, og dyr som forvandles til mennesker, er typiske ingredienser i eventyr. Rare relasjoner og forkledninger; særlig jenter som kler seg ut som gutter er også gjengangere.

Morollón Diaz-Faes viser til at slike forkledninger kan leses som et uttrykk for utforskning av kjønn og seksualitet.

– Som regel er det kvinner om kler seg ut som menn i eventyr, eller jenter som kler seg ut som gutter. Særlig i de eldste eventyrene.

Hun viser til at det å være gutt tradisjonelt har gitt et større handlingsrom og høyere status enn å være jente.

– Det kan derfor tolkes som et uttrykk for å prøve å bli bedre; å klatre oppover den sosiale rangstigen, sier hun.

– Men det kan også handle om å søke etter identitet og tilhørighet: Om å finne ut hvor du hører hjemme, hvor du kommer fra og hvem du er. Et spørsmål som kan knyttes til moderne identitetsspørsmål om kjønn og seksualitet.

Passive prinsesser

Morollón Diaz-Faes fikk for alvor øynene opp for skeive gjenfortellinger av eventyr da hun tok bachelorgraden i litteratur og en professor foreleste om emnet.

Hun oppdaget at skeive gjenfortellinger av eventyr var lite forsket på.

1970-tallet var et vendepunkt for gjenfortellinger av eventyr, forteller Diaz-Faes. I dette tiåret utkom mange engelskspråklige forfattere med feministiske gjenfortellinger, som Angela Carter, Ann Sexton og Margaret Atwood. Disse skrev også akademiske tekster og forholdt seg til feministisk kritikk.

– De feministiske kritikerne så på de klassiske eventyrene som en trussel, sier Diaz-Faes.

– Eventyrene hadde stor innflytelse på små jenter og representerte et gammeldags kvinneideal, mente de, og viste til passive prinsesser som ventet på at prinsen skulle redde dem.

Prinsen som vekker den sovende prinsessen med et kyss opptrer bare i ett av de opprinnelige eventyrene om Tornerose.

Morollón Diaz-Faes mener ideen om at passive prinsesser er typisk for eventyrsjangeren er feil.

– Eventyrene er fulle av aktive kvinnelige karakterer, men de eventyrene vi kjenner best og som i tillegg er adaptert av Disney, er de som inneholder passive prinsesser, forteller hun.

– De mest kjente elementene fra eventyrene, slik vi kjenner dem i dag, er også gjerne et produkt av nyere tolkninger.

Kysset er et klassisk eksempel på dette, mener Morollón Diaz-Faes.

– Prinsen som vekker den sovende prinsessen med et kyss opptrer bare i ett av de opprinnelige eventyrene om Tornerose. I andre versjoner våkner hun av seg selv etter hundre år, sier hun.

– Og prinsessen som kysser den forheksede frosken og slik forvandler den tilbake til en prins, er også et produkt av en nyere tolkning. I eldre versjoner av eventyret forandres frosken til en prins fordi hun kaster den i veggen. 

Skeiv og feministisk kritikk

Mange av de feministiske forfatterne som skrev gjenfortellinger av eventyr på 1970-tallet manglet det skeive perspektivet, forteller Morollón Diaz-Faes.

– Ta for eksempel Angela Carter som kom ut med The Bloody Chamber i 1979, en feministisk gjenfortelling av tradisjonelle europeiske eventyr. Men i likhet med mange andre feministiske skribenter tok hun ikke stilling til eventyrets heteronormative karakter. Dette ble hun kritisert for.

– Ann Sextons Transformation fra 1971 var både den første samlingen feministiske gjenfortellinger av eventyr, og inneholdt en skeiv gjenfortelling av Rapunsel.

Men få andre feministiske forfattere fulgte opp Sextons eksempel.

– På den tiden var det dessuten liten interesse blant leserne og derfor vanskelig å finne forlag som våget å satse på sjangeren.

Etter hvert ble det en tydeligere forbindelse mellom feministiske og skeive gjenfortellinger, forteller Morollón Diaz-Faes. På 1990-tallet eksploderte utgivelsene av skeive gjenfortellinger av eventyr.

– Sannsynligvis fordi tiden var moden og infrastrukturen lå til rette. I løpet av tre år ble det gitt ut seks slike eventyrbøker, så interessen eksploderte, sier hun.

Som eksempel på en forfatter som forente de to perspektivene på en god måte, trekker Morollón Diaz-Faes frem irske Emma Donoghue. Hun ga ut eventyret Kissing the witch i 1997.

– Donoghue skrev innenfor den kritiske feministiske tradisjonen, og er mye lest i akademia. Hun er lesbisk og skriver også ut fra det perspektivet.

I dag popper mange skeive gjenfortellinger og gjenbruk av eventyr opp på nettet.

– Musikkvideoen Cinderfella til artisten Todrick Hall er et godt eksempel. Forfatteren er homofil, og afroamerikansk, så han bringer både det skeive og etniske perspektivet inn i sin versjon av Askepott-klassikeren.

Les også: Kvinneundertrykkelse er ikke bare science fiction

Eventyr om aids

Mannlige homofile som skrev tidlige skeive gjenfortellinger på 1990-tallet var ikke interessert i et feministisk perspektiv, ifølge Morollón Diaz-Faes.

– Mange av disse fortellingene har ikke kvinner med i det hele tatt.

Hun forteller at aidskrisen hadde stor innflytelse på skeiv identitet og at den også ble brukt som tema i gjenfortellinger av eventyr.

– Aids bidro til å synliggjøre at folk faktisk var homofile, mange kom ut av skapet og ut i gatene på grunn av aidskrisen, sier hun.

– Sykdommen var grusom, men fikk på et vis positive konsekvenser i form av større åpenhet. Den tvang folk til å være åpne om sin seksualitet.

Mange av eventyrene som gjenfortelles skeivt er hentet fra de mest kjente eventyrklassikerne fordi det er et poeng at leseren kan dem fra før, ifølge Morollón Diaz-Faes.

En film med en skeiv Elsa ville aldri sluppet inn på det kinesiske markedet.

– Eventyrene til H.C. Andersen er for eksempel mye brukt i homo-gjenfortellinger, sier hun.

– Andersen var selv homofil og eventyrene hans handler ofte om utenforskap, som for eksempel Den stygge andungen og Den standhaftige tinnsoldaten.

Morollón Diaz-Faes viser til Peter Cashorali, som har gjenfortalt Grimm-eventyret Rumleskaft. Her tematiseres aids ved at en syk prins må finne ut hvorfor han har fått sykdommen, mens en liten djevel prøver å hindre ham i å gjette riktig. Gjettingen belyser mange vanlige feiloppfatninger av aids.

– Prinsen gjetter først feil en rekke ganger, som at sykdommen skyldes at Gud vil straffe ham eller promiskuøs seksuell atferd, sier hun.

– Tilslutt gjetter prinsen det riktige svaret som er at sykdommen skyldes et virus, og at sykdommen altså ikke handlet om skyld og straff.

Morollón Diaz-Faes forteller at Rapunsel er en favoritt blant lesbiske gjenfortellinger.

– Kanskje fordi hår er forbundet med seksualitet, og det viltvoksende håret kan knyttes til seksualitet utenfor normen?

Elsa som lesbisk heltinne

Alle føler de kjenner eventyrene og kan dem, ifølge Morollón Diaz-Faes. Men ideen de fleste av oss har om eventyr kommer som regel fra Disneys versjoner.

En film som har utfordret noen av de konservative trekkene ved Disney-eventyrene er Shrek.

– Shrek er en parodi på Disney-eventyret som utfordrer klisjeen om skjønne prinsesser og kjekke prinser. Her er det de stygge trollene som er heltene, sier hun.

– Filmen er slik sett bra. Den har fungert som en døråpner. Mange nye eventyrversjoner har fulgt i kjølvannet av den med mer humor og mindre sentimentalitet. Men Shrek stiller ingen spørsmål ved den heteronormative kjærligheten.

Disney har tatt noe av kritikken til seg og laget eventyrfilmer med prinsesser som er mer aktive i hovedrollen, og noen mørkhudete, som Mulan og Tiana. Men skeiv kjærlighet er fortsatt tabu, understreker Morollón Diaz-Faes.

– Noen kritikere har lest Elsa i Disneys versjon av Snedronningen, Frozen, som en skeiv karakter. Men det er kun tolkninger og ikke basert på realiteter i filmen, sier hun.

– Jeg kan aldri tenke meg at Disney lar henne få en kvinnelig kjæreste i oppfølgeren. Det står for mye penger på spill for dem, de er profittorienterte. En film med en skeiv Elsa ville aldri sluppet inn på det kinesiske markedet, for eksempel, og det kan ikke Disney risikere.

I dag blir eventyr betraktet som en sjanger som er rettet mot barn, men slik har det ikke alltid vært.

– I utgangspunktet var eventyrene ment like mye for voksne som for barn. Det samme gjaldt tegnefilmer, også Disney sine. Snehvit-filmen, for eksempel, var jo egentlig alt for skummel for de fleste barn da den kom, forteller Morollón Diaz-Faes.

Hun mener det at eventyr i dag betraktes som historier for barn, er grunnen til at motstanden mot skeive hovedpersoner er større i eventyr enn i litteraturen for øvrig. 

– Mange opplever skeive relasjoner som mer seksualiserte enn heterofile relasjoner, selv om det ikke er noen grunn til det. Derfor blir skeive gjenfortellinger av eventyr oppfattet som lite passende for barn.

Les også: Eit homoeventyr?