Redaktørstolen til Tidsskrift for kjønnsforskning kommer til Nord universitet for første gang.
– Det er fint for universitetet å få vist fram at vi har et stort kjønnsforskningsmiljø også her i nord, sier Astri Dankertsen. En av de to nyslåtte redaktørene av Tidsskrift for kjønnsforskning.
– Vi har folk som jobber med kjønnsforskning på alle fakulteter, legger Ann-Torill Tørrisplass til.
Kildens nyhetsmagasin møter de to på Stormen bibliotek i Bodø, byen der Nord universitet har hovedsete – og fra januar 2025 også tidsskriftets redaktørstol.
De to har samarbeidet tett i flere år – sist om en kommende antologi med tittelen «Debatter om kjønn», der flere av deres kolleger nordfra bidrar. Det at de kjenner hverandre godt, tror de vil komme godt med når de skal samarbeide om Tidsskrift for kjønnsforskning
Kjønn i nord
Begge har de doktorgrad i sosiologi, og begge har de jobbet med kjønn og minoritetsperspektiver. Dankertsen er i tillegg sosialantropolog i bånn. Men når Kilden spør om deres fagbakgrunn vil prege redaktørgjerningen, drar de på det. Ifølge dem selv er noe av det som trekker dem til redaktørarbeidet tverrfagligheten og bredden innen kjønnsforskningsfeltet. Ingen av dem har noe utpreget ønske om at deres fagbakgrunn skal sette sitt avtrykk på tidsskriftet. Men kanskje geografien spiller inn?
– Man tenker at kjønn betyr det samme uansett hvor man er i Norge, men sånn er det jo ikke. Det merker jo folk i hverdagen, at det er veldig forskjell på å være mann og kvinne på bygda i Nord-Norge, kontra å være det på Frogner i Oslo, sier Dankertsen.
Samtidig ønsker vi å holde det åpent, understreker de to. De har ikke gjort noen endelige bestemmelser på kommende temanummer, og ønsker seg dialog med potensielle bidragsytere og gjesteredaktører.
– Det handler kanskje mer om at kjønnsforskning nordpå får mer synlighet, og om hvem vi snakker med i vår arbeidshverdag. Men også hvilke dører man kan skrape på, smiler Dankertsen.
– Man skal ikke undervurdere verdien av å dele arbeidsplass.
– Det er mange som bryr seg om kjønn i dette samfunnet.
Kjønnsteori på norsk og i norske forhold
Tidsskrift for kjønnsforskning er viktig for å synliggjøre de faglige debattene som foregår innenfor norsk kjønnsforskning, sier mener de to redaktørene.
Tidsskriftet forholder seg til feltet internasjonalt også, utdyper hun, men fremholder at det trengs en norsk publikasjon på feltet. Det handler blant annet om språk: Tidsskrift for kjønnsforskning publiserer flere artikler på norsk, men også de andre skandinaviske språkene. Det gjør også artiklene mer tilgjengelige for studenter og i undervisningsøyemed, fremholder Dankertsen.
– Samtidig er det å skrive på norsk også viktig for utviklingen av faget i en norsk sammenheng, legger Tørrisplass til:
– Mye teori som vi bruker kan være litt utfordrende å oversette og skrive om på norsk. Men det er en viktig del av teoriutviklingen, tenker jeg. Det kan gi nye innsikter.
– Det er mange som ikke vet at de egentlig er kjønnsforskere. Vi må bare opplyse dem om det.
Tørrisplass mener dette er viktig å huske på for forskere i en tid med mer vekt på internasjonalisering og hvor mange er opptatte av å publisere på engelsk:
– Vi trenger tidsskrifter og artikler som kommuniserer også i en norsk virkelighet.
– Å jobbe analytisk med å utvikle teori og teoretiske begreper i relasjon til norske erfaringer og virkelighet i er viktig, nikker Dankertsen, og fortsetter:
– Kjønnsforskning kritiseres ofte for å være teoretisk, svevende og virkelighetsfjern. Men norske forskere har et samfunnsoppdrag knytta til å bidra til forskning på norsk som er relevant for norske forhold.
Ikke alle vet at de er kjønnsforskere
En annen fordel med et norskspråklig tidsskrift, er at det er lettere å nå en større andel av befolkningen.
– Det er mange som bryr seg om kjønn i dette samfunnet, sier Dankertsen.
Og legger senere til: – Og det er mange som ikke vet at de egentlig er kjønnsforskere. Vi må bare opplyse dem om det.
En annen ambisjon er nemlig å få inn flere bidragsytere som ikke er dypt inne i kjønnsforskningsfeltet fra før av, forteller Tørrisplass. De to understreker at kjønnsforskning er mer enn bare å telle kvinner og menn. Samtidig er det et felt flere kan føle seg hjemme i enn man kanskje tror.
– Mange tror kanskje at kjønnsforskningsfeltet er litt pirkete, teoretisk og ekskluderende. Min erfaring er det motsatte, at det er et inkluderende felt så lenge man er seriøs i det man driver med, forteller Dankertsen, og sender med det en invitasjon til nysgjerrige forskere som ønsker å bidra, også utenfor det tradisjonelle feltet.
Menn har også kjønn
Et tema i tiden som de to ønsker å ta for seg, er maskulinitet. Endelig bestemt er det ikke, men når de har gått gjennom tidligere utgivelser, konstaterer de at temanummer om menn og maskulinitet glimrer med sitt fravær.
– Det er en økende interesse for menn og mannens perspektiv i samfunnsdebatten, og vi ser det også på vårt eget felt. I den kommende antologien vår omhandler flere av bidragene maskulinitet, forteller Tørrisplass.
– For 100 år siden tenkte man at kvinner ikke skulle lese bøker og drive med intellektuell aktivitet. Plutselig er det blitt omvendt. Det å lese bøker og jobbe med teori, er blitt noe kvinnelig, sier Dankertsen med et smil og henviser til en pågående debatt om at skolen er blitt «feminisert».
Et annet mulig tema er postkoloniale og interseksjonelle perspektiver innen kjønnsforskning. Også klasse er et viktig tema her, skyter Dankertsen inn.
De påtroppende redaktørene har imidlertid en klar oppfordring til de interesserte: Ønsker noen å være gjesteredaktører for en temautgave eller diskutere et tema, er de åpne for kontakt.
– I noen land er det jo nå ikke lov til å forske på kjønn,
Kjønnsforskning under press
De to forskerne fra nord holder også øye med utviklingen på kjønnsforskningen internasjonalt. På internasjonale forskerkonferanser har de merket seg at flere kjønnsforskere møter restriksjoner og begrensninger på hva de kan forske på.
– I noen land er det jo nå ikke lov til å forske på kjønn, sier Tørrisplass.
Tørrisplass viser blant annet til USA som eksempel – i Florida har det blitt restriksjoner på undervisning om kjønnsforskjeller i skolen. I 2020 utstedte Donald Trump en presidentordre om «Combating Race and Sex Stereotyping», som hindret universiteter i å bruke midler til å «fremme» rase- og kjønnsstereotypier som administrasjonen anså som «splittende», utdyper hun.
Samtidig begrenser ikke fenomenet seg til USA: I Ungarn har regjeringen fjernet kjønnsstudieprogrammer ved ungarske universiteter, noe Kilden har skrevet om tidligere. En uforståelig utvikling, mener Dankertsen.
– Det er en så fundamental del av samfunnet og virkeligheten at det å bestemme at dette skal vi ikke forske på, er veldig rart, sier hun.
