Kjønnsbalansen i tekniske yrkesfag er fortsatt skjev. En undersøkelse fra 2021 viser at Norge er blant landene i verden med lavest andel kvinner i yrkesfag. Vi har altså et stykke vei å gå for å oppnå målet om et mer kjønnsbalansert arbeidsliv: cirka 1 prosent jenter jobber i bil- og byggfag, og 3 prosent elektrofag.
– Det er generelt forsket lite på kjønnsskjevheten i yrkesfag sammenliknet med hva som er gjort på temaet i akademia, sier Inger Vagle, professor ved Oslo Met.
De aller fleste kvinnene var fornøyde med å tilhøre et nettverk og opplevde at det ga samhørighet, sosial støtte og trygghet.
Hun har forsket på kvinner i yrkesfag i en årrekke, vært fagarbeider og med å starte organisasjonen Kvinner i mannsyrker (KIM) på 1980-tallet.
Vagle, Hedvig Skonhoft Johannesen, også professor ved Oslo Met og Ellen Møller, avdelingsleder ved Etterstad videregående skole, har sammen skrevet en artikkel om kvinnenettverk i tekniske yrkesfag i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.
– Vi ønsket å belyse kvinner som minoritet i tekniske yrkesfag, og undersøke hvem som startet opp kvinnenettverkene og hva de kan bidra med, forteller Johannesen.
– Vi vet at nettverkene for kvinner i tekniske yrkesfag er viktige, men vi ønsket å vite mer om hvorfor.
Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet eies av Kilden og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget.
Fikk svar fra 133 kvinner
Studien er basert på en nettbasert spørreundersøkelse fra 2020, som ble sendt ut til seks kvinnenettverk. Deltakerne svarte på hva slags yrke de hadde, erfaringer som kjønnsminoritet på arbeidsplassen og hva det betydde å være med i et kvinnenettverk.
– Spørreskjemaet hadde også rom for en del fritekst, som er grunnlaget for analysen vår, forklarer Johannesen.
– Bredden i yrker blant deltakerne er stor og spenner fra skogsarbeidere til bilmekanikere.
133 kvinner fra 27 ulike yrkesgrupper svarte på undersøkelsen. Forskerne har delt inn svarene i fire kategorier etter hvor viktige kvinnene opplever at nettverkene er for dem – og hvorfor.
– De aller fleste kvinnene var fornøyde med å tilhøre et nettverk og opplevde at det ga samhørighet, sosial støtte og trygghet, sier Vagle.
Noe dette sitatet, hentet fra artikkelen, er et eksempel på: «Møte flotte mennesker, dele erfaringer. Selv om vi har veldig forskjellige bakgrunner så har vi mange like opplevelser. Og hvis det en dag skjer noe som gjør meg usikker og redd på jobb så er det godt å vite at jeg har et nettverk å støtte meg på. Det er en trygghet.»
– Det var bare 10 prosent som ga uttrykk for at de ikke ønsket nettverk, blant annet fordi de ikke ønsket særbehandling, eller rett og slett fordi de hadde det bra på jobb.
Oppfatningen av kvinnenettverk som lite viktig kommer til uttrykk i dette sitatet: «Nettverket betyr ingenting, jeg har det bra på jobben.»
Nettverk viktig, men ikke nok
Hovedfunnet er at selv om nesten alle kvinnene ser på nettverkene som viktige, gir de liten reell beskyttelse mot dårlige arbeidsforhold. For eksempel kommer nettverket til kort når det gjelder konkrete tiltak for å beskytte mot trakassering på arbeidsplassen, forteller forskerne.
– Våre funn viser at det først og fremst trengs et lovverk som fungerer. I tillegg må arbeidsgiver ta ansvaret for å skape trygge arbeidsforhold for kvinner som er i minoritet på arbeidsplassen sin, utdyper Johannesen.
I analysen har forskerne brukt sosiologen Sverre Lysgaards teori om arbeiderkollektivet for å belyse hvordan nettverk kan beskytte kvinner fra å bli undertrykket som minoritet på arbeidsplassen. Lysgaard definerer arbeiderkollektivet som «en arena for uformell innflytelse og egenverd i bedriften for og blant de underordnede».
– Kvinnenettverkene kan fungere som en type arbeiderkollektiv hvor man ved å stå sammen kan beskytte seg bedre mot urimelige krav fra arbeidsgiver, sier Vagle.
– Det å være med i nettverk bidrar til et fellesskap og styrker deltakerne som aktører i arbeidslivet. Nettverkene har også en viktig rolle som formidler av forbilder for jenter som velger mannsdominerte yrker.
– Samtidig tror vi nettverkene også kan virke mot sin hensikt ved at de påtar seg ansvar og oppgaver som burde tas av arbeidsgiver, sier Johannesen.
Forskerne viser til Mannsutvalgets rapport som anbefaler en nasjonal satsing for at flere unge skal velge og gjennomføre kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag.
– Nettverkene blir en slags hvilepute for lederne som viser til nettverkene i stedet for selv å ta ansvar for inkluderingstiltak på arbeidsplassen, sier Vagle.
– Ledelsen bør også øke innsatsen mot trakassering på arbeidsplassene.
Unge arbeidstakere
Det er også viktig å huske at personer som velger yrkesfag er svært unge når de starter opp i arbeidslivet, understreker forskerne.
– Det at de er såpass unge, 17–18 år når de går ut i jobb, kan gjøre det vanskeligere for dem å stå opp for seg selv og si fra når de føler seg dårlig behandlet, sier Johannesen.
– Det handler om umodenhet og mangel på erfaring, men også at de mangler kjennskap til hvilke rettigheter de har som arbeidstakere.
– Det er tøft å sitte i et klasserom å være den eneste av sitt kjønn.
Vagle peker på at fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring, og dermed for å skape trygge arbeidsforhold i opplæringsperioden som kan bidra til at elevene som velger yrkesfag blir i yrket.
– Det er derfor viktig at myndighetene samarbeider med utdanningen og arbeidsplassene om å styrke kjønnsbalansen i yrkesfag. Vi har hatt mange ulike tiltak, men det vi trenger er målrettede tiltak over tid, helst i minst ti år, sier hun.
Kjenner ikke til karrieremuligheter
Lisa Knatterud Wold og Deniz Akin, forskere ved Østlandsforskning, Universitetet i Innlandet, skrev en rapport om maritim næring i 2022. De fant at arbeidskulturen var en viktig årsak til den lave kvinneandelen og bekrefter flere av funnene Vagle, Johannesen og Møller beskriver i sin artikkel.
– Når det gjelder den maritime næringen, kom det fram i forskningen vår at lærlinger ikke alltid blir tatt godt imot, svarer Wold og Akin på e-post til Kildens nyhetsmagasin.
– Spesielt tiden til sjøs ble omtalt som utfordrende. Flere av informantene vi snakket med kjenner noen som har, eller har selv opplevd, trakassering.
Forskerne mener rekruttering er en av hovedutfordringene.
– I intervjuene vi gjorde kom det frem at ungdom ikke kjenner til mulighetene innenfor næringen, utdyper de.
– Mange jenter tar veien gjennom høgskole og ikke direkte fra videregående eller fagskole. En informant fra en av bransjeorganisasjonene uttalte at det er viktig å nå ut til jenter tidlig og vise hvordan næringen kombinerer bærekraft, teknologi og samfunnsbygging.
Blir ikke fulgt opp
Omdømmet til den maritime næringen kan også være en barriere. Trakassering er oppgitt som en mulig årsak for å slutte i løpet av eller etter læretiden, ifølge Wold og Akin.
– Flere av informantene våre, også unge, forteller at de opplever et arbeidsmiljø til sjøs med en røff omgangstone og sterk språkbruk.
Forskerne fant også at kvinner som er lærlinger opplever å ikke bli hørt og ikke bli tatt på alvor. Det kom også frem av intervjuene at noen lærlinger ikke blir ivaretatt og fulgt godt nok opp av kollegaer og ledelse i den maritime næringen.
– Men ut ifra våre intervjuer ser det ikke ut til å være store utfordringer knyttet til det å være en minoritet i klasserommet, enten det er snakk om å være en av få jenter i klassen, eller som etnisk eller seksuell minoritet i klassen. Utfordringene ser ut til å starte når man kommer ut i arbeidslivet som lærling.
Det kan være flere grunner at kvinner ikke melder fra om trakassering, mener Akin og Knatterud.
– Rapporten vår viser at flere av informantene opplever at ledelsen ikke tar tak i upassende holdninger og oppførsel. Dette kan gjøre at noen velger ikke å varsle. Intervjuene vi gjennomførte peker for eksempel på at mellomledere og ansatte ikke alltid kjenner til bedriftens varslingskanaler eller -rutiner.
Kvinner rekrutterer kvinner
Forskerne mener kvinnenettverk har flere positive effekter.
– Vi ser at rollemodeller etterlyses i maritim næring, og at betydningen av noen man kan stå sammen med i samme selskap er stort. De unge vi har intervjuet ønsker å være del av et felleskap, og mener at å ansette flere kvinner i samme bedrift er det viktigste tiltaket for å beholde kvinner i næringen, utdyper de.
– Det går også fram av intervjuene med unge studenter, unge arbeidstakere, og ansatte i maritim næring at kvinner i ledelsen er viktig for å rekruttere kvinner. Ledelsen er også viktig for å beholde kvinnene som er i næringen og vise for yngre jenter at det er mulig å skape seg en karriere i maritim næring.
Gode opplæringsløp gir flere elever
Inger Vagle og Hedvig Johannesen ved OsloMet understreker at gode opplæringsløp bidrar til å rekruttere nye elever og lærlinger til tekniske yrkesfag.
– Når elevene på yrkesfaglig utdanning har gode erfaringer med yrkesopplæringen så bidrar det til at vi får flere søkere, sier Vagle.
– Det kan være tøft å sitte i et klasserom å være den eneste av sitt kjønn. Som lærer bør man være klar over hva det innebærer, og det er viktig at både skole og bedrifter har opplegg som ivaretar minoritetselever.
Det handler om hvordan man kan skape trygge og gode arbeidsliv for kvinner i mannsdominerte yrker slik at de ønsker å fortsette på arbeidsplassen, forteller forskerne.
– For eksempel om grunnleggende behov som tilfredsstillende arbeidstøy: Hjelmer og vernesko i riktig størrelser, arbeidsklær som passer hvis man er gravid, en ren do.
