På bakgrunn av flere mediereportasjer som hevdet å avsløre ulovlige adopsjoner, bestemte norske myndigheter å stoppe adopsjoner fra Sør-Korea, Filippinene, Thailand og Taiwan. Norge har også satt ned en egen granskingskommisjon som skal undersøke om vårt adopsjonssystem har vært forsvarlig drevet. Dette føyer seg inn i en skandinavisk trend, hvor både Danmark og Sverige har iverksatt egne granskinger av sine internasjonale adopsjonssystemer.
I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Hvem mener hva om adopsjon, og hvorfor?
Som kriminolog har jeg alltid interessert meg for kriminalitet som et sosialt fenomen, i den forstand at man forstår og tolker ulike handlinger i takt med strømninger i samtiden. I debatten om hvordan vi nå skal forstå internasjonal adopsjon blir denne tematikken satt på spissen. Jeg valgte derfor å undersøke anklagene om ulovlige adopsjoner fra Sør-Korea til Skandinavia.
Masteroppgaven er den første som undersøker tematikken om ulovlige adopsjoner til Skandinavia. I møte med et lite utforsket tema, tok jeg derfor ikke utgangspunkt i en spesifikk teori da jeg utformet forskningsdesignet. I stedet tilnærmet jeg meg adopsjonsdebatten med et åpent, overordnet spørsmål: Hvem mener hva, og hvorfor?
Intervjuet aktivister
Etter hvert spisset jeg forskningsprosjektet til å undersøke hvilken rolle jussen spilte i aktivismen mot ulovlige adopsjoner, og hvordan kriminalitetsperspektivet var med på å endre hvordan man forstår internasjonale adopsjoner fra Sør-Korea. For å besvare disse spørsmålene tok jeg utgangspunkt i fire dybdeintervjuer med adopsjonsaktivister som arbeidet både rettet mot Sør-Korea og sitt skandinaviske land.
«Sør-Korea skiller seg fra andre avsenderland, fordi det systematisk har brukt adopsjonsprogrammet sitt til å kvitte seg med bestemte befolkningsgrupper.»
Det teoretiske grunnlaget hentet jeg fra rettssosiologien og kriminologien, særlig konflikteorien til Flestiner, Abel og Sarats (1980). Den dreier seg om å undersøke hvordan en konflikt oppstår, og hva den består av. I kombinasjon med disse teoriene belyste og drøftet jeg så innholdet i anklagene om ulovlige adopsjoner med utgangspunkt i aktivistenes perspektiv.
Lang og vanskelig fortelling
Historien om internasjonal adopsjon fra Sør-Korea er en lang og komplisert fortelling. Sør-Korea skiller seg fra andre avsenderland, fordi det systematisk har brukt adopsjonsprogrammet sitt til å kvitte seg med bestemte befolkningsgrupper. Dette omfattet i hovedsak barn av enslige mødre og barn av blandet etnisitet, og har vært et uttalt politisk mål fra koreanske myndigheter.
Alle adopterte fra Sør-Korea har en foreldreløsattest. Dette dokumentet beviste at barnet ikke hadde biologisk familie til å ta vare på dem i Sør-Korea, og kunne derfor adopteres bort. Imidlertid har flere adopterte i voksen alder blitt gjenforent med sin biologiske familie i Sør-Korea etter treff i private DNA-databaser.
Konflikten bunner altså i aktivistenes påstand om at koreanske myndigheter, samt adopsjonsbyråene i Korea, hadde forfalsket adoptertes foreldreløsattest. Ettersom de oppfattet dokumentet som forfalsket, betraktet informantene disse adopsjonene som ulovlige.
Brudd på lover og rettigheter
Informantene mine anså de påståtte ulovlighetene som både en overtredelse av menneskerettighetene – i form av retten til å kjenne sitt opphav, og straffeloven – i form av dokumentforfalskning og menneskehandel.
Funnene viste også at påstanden om ulovlighet var utgangspunktet for å tildele skyld i de skadene dette medførte. Det gjaldt individuell skyld hvor koreanske og skandinaviske adopsjonsbyråer ble fremstilt som profittsøkende aktører på et illegalt adopsjonsmarked. Men også systematisk skyld da Sør-Korea har diskriminert bestemte befolkningsgrupper, og skandinaviske myndigheter derfor burde ha stanset samarbeidet med Sør-Korea.
Kriminalitetsperspektivet var også utgangspunktet for å utforme informantenes krav. De la vekt på kravet om straff, som symboliserte forsoning og en offisiell annerkjennelse av at ulovlighetene ble begått. I tillegg ønsket de en unnskyldning fra både Sør-Korea og de skandinaviske landene, og at internasjonal adopsjon blir stanset på permanent basis.
Videre drøftet jeg hvordan man kan betrakte kriminalitetsperspektivet som en motstand mot den allmenne forståelsen av internasjonal adopsjon som en solskinnshistorie.
- Masteroppgave: Mørke skyer over solskinnshistoriene: Aktivisme mot ulovlige adopsjoner fra Sør-Korea til Skandinavia
- Studiested: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
- År: 2024
En uetisk, men lovlig praksis
Et sentralt punkt jeg diskuterer i oppgaven er ulovlighetsbegrepet i møtet med det Sør-Korea oppgir som mål med internasjonal adopsjon.
Det var lenge ikke mulig for mødre å registrere barnet ved fødsel, da fødselsregisteret kun var forbeholdt fedrenes familielinje. Kvinner fikk etter hvert mulighet til å registrere barnet, men skammen og stigma rundt det å få barn utenfor ekteskapet holdt ofte enslige mødre tilbake fra å gjøre det. Dermed var det ren prosedyre å utstede en foreldreløsattest på et barn som ikke var sosialt foreldreløst.
I transnasjonal aktivisme, kan man se hvordan ulike forståelser av handlinger kolliderer. Mine informanter hadde stor tro på at de kunne føre saken frem gjennom rettsinstanser ettersom intensjonen bak adopsjonen ikke har vært til beste for barnet. Imidlertid kan en uetisk praksis i høyeste grad være lovlig. Det kan derfor være vanskelig å føre en sak gjennom rettssystemet, nettopp fordi det har vært lovlig.
Hvis vi skal forstå verden gjennom jussen så risikerer den å bli svart-hvitt, kun farget av hva som er rett og galt ut ifra loven. Derimot er det mange handlinger vi mener er riktige og gale uten at det er en del av straffeloven.
Min masteroppgave spiller opp til en verdidebatt om internasjonal adopsjon, og, håper jeg, en start på enda mer interessant forskning på feltet.
