Arkiv

Norske kjønnsforskere har vunnet fram i hard konkurranse om forskningspenger fra EU. De skal forske på hvordan den moderne kvinnebevegelsen har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet.

Maria Gripes bøker om Carolin fikk en ung og entusiastisk leserskare da de kom ut på 1980-tallet. Men de voksne kritikerne evnet ikke å se det grensesprengende i Carolins lek med kjønn, mener Kari Mathilde Hestad.

Hva har antakelser om kvinners kontra menns høyde med likestilling i akademia å gjøre? En hel del, mener den amerikanske professoren Virginia Valian.

Når alt føles ustabilt, blir det å kontrollere egen kropp og matinntak en måte å ta styring på. Hvis man lar være å spise, er det i alle fall en ting man kontrollerer. Dessuten blir man slank. Og slank er jo lik lykkelig. Karen Klovning og Siri Hoftun har intervjuet åtte unge jenter som har hatt anoreksi.

Hjelpeapparatet oppfatter ofte selvskadende kvinner som utydelige og hjelpeløse. Deres egen innsikt i og forståelse av selvskading blir ikke etterspurt. Anita Moe har intervjuet en gruppe kvinner om deres opplevelser av selvskading. For dette vant hun prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2005 ved Universitetet i Oslo.

Kristin Skjørten har undersøkt hvordan to norske aviser dekker drap og overgrep mot kvinner i saker der gjerningsmannen har en nær relasjon til kvinnen. Enkelte saker får mye omtale og utløser prinsipielle debatter, blant annet om ære. Andre saker får begrenset omtale under overskriften familietragedie.

Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon, til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Kristin Spilkers doktorgradsprosjekt utforsker blant annet dette spørsmålet.

Doktoravhandlingen til Cathrine Holsts tar for seg feministisk vitenskapsteori. Holst kritiserer noen varianter av feministisk vitenskapsteori, men forsvarer og bygger videre på andre varianter. Hennes viktigste anliggende er at alle, uavhengig av kjønn, må behandles som likeverdige deltakere i akademisk diskusjon.

Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø får ikke faglig leder nå. Det har universitetsstyret bestemt. Men rektor Jarle Aarbakke inviterer senteret til å komme tilbake til saken.

Anne Sæbø reiste fra Norge til USA for ti år siden. Nå er hun tilbake på forskeropphold. Hun reflekterer over likheter og forskjeller, og hvordan det amerikanske etterhvert også preger det norske; julepynten for eksempel.

I Manndalen i Nord-Troms står læstadianismen sterkt. Hvordan preger dette de i lokalbefolkningen som ikke tilhører den religiøse bevegelsen? Hvorfor praktiseres hjemmedåp fortsatt, mens juletrær, som før ble avvist, er på vei inn i alle stuer? Lisa Vangen har gjort feltarbeid og intervjuer i bygda.

Når mannen får jobb i Dubai, følger ektefelle og barn med. Men hva fyller norske kvinner hverdagen med når de reiser ut med mann og familie? Sosialantropolog Ingunn Skjerve har intervjuet disse kvinnene om blant annet sjømannskirka, shopping og selvstendighet.

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at de vil starte et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse. – Det er flott. Men jeg synes forskningsprogrammet også bør omfatte menns helse, sier Ulla-Britt Lilleaas.

Olje og gass har blitt mantraet for framtiden, ikke bare knyttet til Snøhvitprosjektet i Hammerfest, men i hele Finnmark. Antropolog Britt Kramvig frykter at man dermed glemmer de andre ubrukte ressursene fylket har, som for eksempel mange utdannete kvinner.

Ektefelledelt arbeidstid var et forskningsprosjekt som startet opp i 1969. 16 par delte lønn-, omsorg- og husarbeid. Sosiolog Margunn Bjørnholt har oppsøkt parene 30 år etter. Hvordan gikk det med deres likestillingsprosjekt?

I knallrød fotsid kjole, prinsessekrone og nagler priser Nemi julen og det nye året, på forsiden av årets julealbum. Er hun gothkulturens dronning eller en forkledd mainstream-babe? Høgskolelektor Anne Myrstad har studert Nemi nærmere.

‒ Noen mener det kan kjennes vanskelig å lese Virgina Woolf, fordi hun skriver slik at man identifiserer seg med den livsopplevelsen tekstene formidler, sier Anka Ryall. Selv er hun tilhenger av den typen leseopplevelser og vil gjerne dele dem med flere. I år har hun bidratt til ny bok på norsk med et utvalg tekster av Virgina Woolf: En uskrevet roman.

Kvinnelige fangstmenn på Svalbard. Jenter som skulker skolen, men slutter med det. Og en "Anne-dukke" i søpla. Vi kan møte alle i boka "Kvinnfolk på tvers". Den ble utgitt i 1992 av åtte stipendiater ved Universitetet i Tromsø. Har bøker som denne et liv etter døden?

Kvinners alkoholbruk har endret seg mye siden dengang Nilles rolle var å bremse på og kontrollere Jeppes drikking. Nå drikker Nille sammen med Jeppe. Kvinner og alkohol var tema da Forbundet mot rusgifts årlige fagdag gikk av stabelen.

Universitetet i Tromsø har hatt kvinne- og kjønnsforskning i tre tiår. Men først de siste ti årene har Kvinnforsk, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, eksistert. 10-års jubilanten kjemper nå for å få sin egen faglige leder. Kanskje blir de bønnhørt.

Hvilke maskuline verdier vektlegger samiske fedre i oppdragelsen av sønnene sine? Else Målfrid Boine har forsket på hvordan historiske endringer i den samiske mannsrollen har påvirket verdioverføringer fra samiske fedre til sønner.

Kommunestyrer, fylkesting og Stortinget har langt fra kjønnsbalanse blant de innvalgte representantene. Men nå har Sametinget fått det. Ved høstens valg økte kvinneandelen i Sametinget fra 18 til 51 prosent. Og for første gang er det valgt en kvinnelig sametingspresident: Aili Keskitalo. Hva skjedde?

Seksualitet og familiepolitikk vil utgjøre kjernen i den store verdidebatten de neste fire årene, og da skal venstresida få bryne seg. Det var homoaktivist Stine Helena Svendsen og forsker Arnfinn Andersen hjertelig enige om, da de møttes til debatt under overskriften «Oppløs kjernefamilien»

Alle elever i den norske skolen skal lære om homofili. Det fastslår læreplanene. Men hva bør læres, hvordan følges læreplanene opp i praksis, hva skjer når de nå endres og hvem bør egentlig undervise om disse temaene?

Vold mot kvinner ties ikke lenger i hjel av spanske medier. Men måten volden og sakene presenteres på er omdiskutert. Spanske samfunnsforskere har lansert forslag til kjøreregler for journalister som jobber med slike saker.

Elin Havelin Rekdal var på jakt etter tema å skrive hovedoppgave om. Øynene falt på en bok utstilt på Sunndalsøra bibliotek: «Hva er en kvinne» av Toril Moi. Er det virkelig noen som har svaret på det spørsmålet, tenkte Rekdal. Nå tar hun doktorgraden på Toril Moi og hennes bøker.

Omsorgssvikt, seksuelt misbruk og ulike former for mishandling i barndommen kan gi utslag i fysiske lidelser senere. Det har Anna Luise Kirkengen fått innsikt i gjennom mange års forskning og arbeid som allmennpraktiserende lege.

Marit Hopland Engebretsen har tilbrakt ett år i Seattle, i eplestaten Washington. Her reflekterer hun over epler, intimitet, individualisme, kvinner i krig og babyer i barnehage.

Homofiendtlige uttalelser dukker opp i toppidretten med jevne mellomrom. Kjetil Rekdal, som trener Vålerenga, har blant annet uttalt: «Jeg har en personlig homofobi». Hvorfor er mannsdominerte idrettsmiljøer ofte homofobe? Heidi Eng og Ulla-Britt Lilleaas har med hvert sitt forskningsprosjekt forsøkt å finne noen svar.