Arkiv
2006

Ut og søke tjeneste
Tjenestetida representerte også en mulighet til å finne ektefelle. Det var en anledning til å treffe andre unge og bli kjent med en passende gutt, forteller Kari Telste. Sammen med Sølvi Sogner har hun samlet norske tjenestejenters historie mellom stive permer.

Atombomber og drømmetydning; om 15-åringer og naturfag
Camilla Schreiner har i sin doktorgrad utforsket hvordan kjønn og konstruksjon av identitet påvirker ungdoms interesse for naturfag i skolen.

Menn med fødselsdepresjon
Fødselsdepresjoner er noe menn også kan få. En ny dansk undersøkelse viser at dette rammer om lag 7 prosent av fedrene.

Møte med en demon?
Knutby-saken endte med at pastor Helge Fossmo ble dømt for medvirkning til overlagt drap og drapsforsøk. Eva Lundgren mener han gjennom rettssaken og medieomtalen er gjort til en demon som ikke kobles til menigheten i Knutby - og at dette blir for enkelt. Nå intervjuer hun Fossmo i fengselet på Kumla.

84,5 prosent av menns lønn
Lik lønn for likt arbeide, har vært et krav fra i flere tiår. Men forskjellene er fortsatt store. Hvorfor?

Lite syke - dør unge
Menn er minst syke, men de dør likevel før kvinner. Hva kommer det av? Menns helse ble satt ettertrykkelig på dagsorden under en konferanse på Universitetet i Oslo nylig.

La de små barn komme til meg
Boka "La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep" fikk en sentral plass i debatten om granskingen av professor Eva Lundgrens forskning. Spørsmålet var blant annet om barna og ungdommenes fortellinger om overgrep var "sanne".

Frikjent
«En anklage om uhederlighet er det verste som kan ramme en forsker». Sitatet tilhører rektor ved Uppsala Universitet. Likevel besluttet han i juni i fjor å granske professor Eva Lundgrens forskning etter to TV-program, en opphetet mediedebatt og påstander om juks. I desember ble hun frikjent. Men opplever hun sjøl, etter en slik prosess, at hun virkelig er frikjent?
Hvorfor jenter ikke blir realister
Hvorfor velger så få jenter realfag på skolen? Er ikke jenters hjerner istand til å ta opp i seg denne type kunnskap? Er det de kvinnelige hormonene som sørger for å holde kvinner unna vitenskapelige emner? Dette er gamle spørsmål, men de gjentas fortsatt, sa professor ved Delaware University, Nancy Brickhouse som nylig holdt forelesning på Universitetet i Oslo.

Husarbeidets politikk
Kvinnelig produksjon og det moderne husarbeidet er en sentral del av moderniseringen og velferdsstaten. Gro Hagemann forsker på hvordan historiske og politiske endringer har formet husmorrollen gjennom 1900-tallet.

Kimberlé Crenshaw: Ikke svart og kvinne, men svart kvinne
Kjønnsdiskriminering eller rasisme? Ofte behandles kjønn og rase som to gjensidig utelukkende kategorier, mener professor Kimberlé Crenshaw. Selv er hun opptatt av hvordan ulike typer underordning knyttet til kjønn, klasse og rase, spiller sammen. I snart to tiår har hun jobbet med begrepet interseksjonalitet.

Hjertemenn
De ligger våkne om natta og bekymrer seg for hvordan det skal gå med familien og økonomien. Ulla-Britt Lilleaas har forsket på hjertesyke menn.

Jenter, gutter og likestilling
Er gutter i ferd med å bli samfunnets tapere? Hvilke gutter dreier det seg i så fall om, og på hvilke områder er jentene vinnere? Dette er spørsmål som ble berørt på en konferanse om ungdom, kjønn og likestilling nylig. Jørgen Lorentzen og Harriet Bjerrum Nielsen var blant innlederne, og de hadde begge råd om hvordan det videre arbeidet for likestilling bør foregå.

Skikkelige gutter
På 1950- og 60-tallet ble gutter med såkalte tilpasningsvansker sendt til Foldin verneskole for å skikke seg. Men hva var en skikkelig gutt slik institusjonen så det? I sitt doktorgradsarbeide har Nina Jon studert rapporter, elevjournaler og annet arkivmateriale, og analysert hvordan guttene på Foldin ble sett, møtt og forstått.

Fra en annen vinkel
Vi ønsket oss et år der vi så verden fra en annen vinkel. Vi snurret på globusen og havnet i Øst-Afrika. Siri Lindstad rapporterer etter en måned i Moshi i Nord-Tanzania.

Gutter er gutter - også for barnevernet
Når barnevernet etterlyser innsats fra far, er det for å sette grenser og gjøre "gutteting" med gutta; som dykkerkurs, klatring og skikjøring. Mor forventes ikke å drive med sånt. Solveig Sagatun har i sin doktoravhandling intervjuet ungdommer, foreldre og miljøarbeidere i barnevernet.

Taushet beskytter
Myndighetene ønsker å få ofre for trafficking i tale. Men tausheten er en beskyttelse for mange av kvinnene, i forsøket på å starte et nytt liv. Gi dem informasjon og juridisk hjelp til å ta egne, kvalifiserte valg, er oppfordringen fra en gruppe norske og serbiske forskere, som har intervjuet ofre for trafficking i Serbia.

Vennskap eller romantikk?
I disse dager går Brokeback Mountain, en historie om to unge mannlige cowboyer som forelsker seg i hverandre, sin seiersgang på kino. Hvor går skillet mellom vennskaplig kjærlighet og romantisk kjærlighet, og har man alltid vært like opptatt av et slikt skille? Ingunn Eriksen har skrevet hovedoppgave om vennskap mellom menn.

Hevder seg internasjonalt
Norske kjønnsforskere har vunnet fram i hard konkurranse om forskningspenger fra EU. De skal forske på hvordan den moderne kvinnebevegelsen har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet.

Skyggebøkenes lek med kjønn
Maria Gripes bøker om Carolin fikk en ung og entusiastisk leserskare da de kom ut på 1980-tallet. Men de voksne kritikerne evnet ikke å se det grensesprengende i Carolins lek med kjønn, mener Kari Mathilde Hestad.

Avgjørende forventninger
Hva har antakelser om kvinners kontra menns høyde med likestilling i akademia å gjøre? En hel del, mener den amerikanske professoren Virginia Valian.

Når anoreksi blir løsningen
Når alt føles ustabilt, blir det å kontrollere egen kropp og matinntak en måte å ta styring på. Hvis man lar være å spise, er det i alle fall en ting man kontrollerer. Dessuten blir man slank. Og slank er jo lik lykkelig. Karen Klovning og Siri Hoftun har intervjuet åtte unge jenter som har hatt anoreksi.

Pris for oppgave om selvskading
Hjelpeapparatet oppfatter ofte selvskadende kvinner som utydelige og hjelpeløse. Deres egen innsikt i og forståelse av selvskading blir ikke etterspurt. Anita Moe har intervjuet en gruppe kvinner om deres opplevelser av selvskading. For dette vant hun prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2005 ved Universitetet i Oslo.

Tragedier og æressaker
Kristin Skjørten har undersøkt hvordan to norske aviser dekker drap og overgrep mot kvinner i saker der gjerningsmannen har en nær relasjon til kvinnen. Enkelte saker får mye omtale og utløser prinsipielle debatter, blant annet om ære. Andre saker får begrenset omtale under overskriften familietragedie.

Den skrevne kroppen
Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

Moderskapet utfordres
I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon, til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Kristin Spilkers doktorgradsprosjekt utforsker blant annet dette spørsmålet.
2005

En feministisk vitenskap?
Doktoravhandlingen til Cathrine Holsts tar for seg feministisk vitenskapsteori. Holst kritiserer noen varianter av feministisk vitenskapsteori, men forsvarer og bygger videre på andre varianter. Hennes viktigste anliggende er at alle, uavhengig av kjønn, må behandles som likeverdige deltakere i akademisk diskusjon.

Nei til faglig leder ved Kvinnforsk
Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø får ikke faglig leder nå. Det har universitetsstyret bestemt. Men rektor Jarle Aarbakke inviterer senteret til å komme tilbake til saken.

USA - Norge, tur - retur
Anne Sæbø reiste fra Norge til USA for ti år siden. Nå er hun tilbake på forskeropphold. Hun reflekterer over likheter og forskjeller, og hvordan det amerikanske etterhvert også preger det norske; julepynten for eksempel.

Hjemmedåp og juletrær i Manndalen
I Manndalen i Nord-Troms står læstadianismen sterkt. Hvordan preger dette de i lokalbefolkningen som ikke tilhører den religiøse bevegelsen? Hvorfor praktiseres hjemmedåp fortsatt, mens juletrær, som før ble avvist, er på vei inn i alle stuer? Lisa Vangen har gjort feltarbeid og intervjuer i bygda.