Arkiv

Er hovedpersonen i filmene Kill Bill et feministisk ikon, eller er hun en drapsmaskin vi bør ta avstand fra? Anne Gjelsvik, som er fersk dr.art. i medievitenskap, mener at det mest betenkelige med Kill Bill ikke er volden, men den stereotype framstillingen av «The Bride» som mor.

Kjernefamilien er ikke hva den var. Og kvinnefrigjøringen har gitt økt mulighet til å velge når og om du vil ha barn. Er det kanskje likevel mindre akseptert å være barnfri i dag? spør Hilde Hauglid. For med dagens reproduksjonsteknologi og muligheter til adopsjon er ikke barnløs lenger skjebne, men mer et valg. Hauglid er i oppstartsfasen med et doktorgradsprosjekt om hvordan voksne kvinner og menn opplever å være barnfrie.

I Tanzania hadde de uformelle regler for eiendomsrett til jord. Nå er reglene blitt formelle. Er det bra eller dårlig for kvinner? Ingunn Ikdahl tar doktorgraden på menneskerettighetsspørsmål knyttet til kvinners rett til jord i Tanzania. Hun mener at dette er viktige spørsmål også for Norge, som givere av bistand.

Døde kropper, Tarjei Vesaas og norsk homofobi. Nyeste nummer av det litterære tidsskriftet Edda inneholder alt dette, og mer til. Kroppen binder det hele sammen, eller mer bestemt: den kjønnede kroppen. Professor Unni Langås ved Høgskolen i Agder er redaktør.

Beatrice Halsaa og Agnes Bolsø vil ha kvinne- og kjønnsforskning som viktig satsingsområde i den nye Forskningsmeldingen. – Endringer i kjønnsrelasjoner representerer gjennomgripende forandringer i vår samtid. Dette er forandringer som vi verken har nok kunnskap om, eller fullt ut kjenner rekkevidden av, sier Halsaa.

Julia Kristeva fikk Holbergprisen i Bergen fredag.

I ungdomsskolens klasserom finnes ikke bare enkeltindivider. Her finnes også roller, typer, regler, oppskrifter og krav om å opptre gjennomført. Stakkars den elev som ikke mestrer dette, og stakkars den lærer som ikke leser rollespillet som pågår rett foran nesa hennes. Selma Therese Lyng har skrevet boka Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

Det finnes to store fortellinger om kjønn i klasserommet. Den ene er fortellingen om de stille jentene: de som jobber flittig, men som ikke tør snakke i plenum. Disse jentene er usynlige, så dem er det synd på. Så er det fortellingen om de bråkete guttene, de som undertrykkes i en feminin verden av flinke jenter og kvinnelige lærere. Disse guttene lærer ikke det de skal, så dem er det synd på. Eller er det kanskje ikke sånn det er?

Et norsk krav om at alle ektepar skal anerkjenne hverandres rett til skilsmissen, kan bidra til å nekte store grupper kvinner adgang til landet. Det frykter Marius Emberland, juridisk rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter. Stortingsforslaget er nå ute på ny høring.

Klara Klok fantes i ukebladene den gangen mor var ung. Klara Klok eksisterer fortsatt – nå på nettet. Og dette er fortsatt en type allviter, som blant annet gir ungdom råd om seksualitet. Er hun moralens vokter eller en politimester Bastian på seksualitetens område. Hva slags forståelse av seksualitet kommer ut av dialogen mellom Klara Klok og ungdommene? Eva S. Braaten har undersøkt det.

Kortfilmen Tempo hadde i dag premiere. Eva Dahr står bak filmen, som baserer seg på Ulla-Britt Lilleaas' doktoravhandling.

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper.

Da Tupperwares oppbevaringsbokser kom på markedet rett etter krigen, var de en revolusjon på kjøkkenet: når lokket ble satt på var de nemlig helt tette. Tette plastbokser er ikke lenger revolusjonært, likevel samles fortsatt kvinner til Tupperwareselskap for å kjøpe slikkepotter, bakeboller og salatbeholdere. Hvorfor?

En mannlig maya skal være macho og ha mange kjærester, både før og etter at han gifter seg. En kvinnelig maya som har sex før hun gifter seg, blir betraktet som en dårlig kvinne – og overfører dessuten samme status til sine kvinnelige slektninger. Men mange års borgerkrig og større vekt på skolegang for jenter gjør at kvinnelige mayaer er i ferd med å ta skrittet ut av hjemmet, og inn på mennenes tradisjonelle arenaer, ifølge sosialantropolog Else Marie Stuenæs.

I sin nye bok Parforhold. Idealer, forhandlinger, strategier har kjønnsforsker Åse Røthing intervjuet heteroseksuelle par med forskjellig forhold til tro. Hvordan skaper de likhet på tvers av kjønn og trosforskjeller? Antakelig kan også andre par kjenne seg igjen i deres forhandlinger, drøftinger og strategier.

Kvinner har erobret verden lenge før Liv Arnesen, Pippi, Thelma og Louise. De har gitt seg landeveien, jungelen, havet, fjellene og viddene i vold, og de har fortalt om det etterpå. Anka Ryall har skrevet boka Odyssevs i skjørt, om kvinners reiseskildringer. Den henvender seg til forskere, men også til andre med trang til å reise med base i godstolen eller ved skrivebordet.

Arbeidsfordelingen i svensk TVs nyhetsredaksjoner har de siste ti årene utviklet seg fra nesten likestilt til kjønnstradisjonell. Medieforskerne Monica Löfgren Nilsson og Monika Djerf Pierre studerer kulturen i nyhetsredaksjonene fra 1958 til i dag.

I 1982 var andelen menn i professorstillinger 88 prosent ved Universitetet i Tromsø. Tjue år seinere utgjør menn fortsatt 87,8 prosent av professorene. I Tromsø har de, til forskjell fra de tre øvrige universitetene i landet, verken likestillingsutvalg eller likestillingskonsulent. Tirsdag besøker Kvinner i forskning, komite for integreringstiltak, Norges nordligste universitet.

Unge kvinner i St. Petersburg ser det som en selvfølge at de skal ha økonomisk selvstendighet gjennom lønnet arbeid. Det er utenkelig for dem å ’bare’ være hjemmeværende. Men like uforstående stiller de seg til det norske likestillingsidealet. Russiske kvinner og menn skal være forskjellige, men utfylle hverandre. Sosialantropolog Guro Frostestad har studert velutdannede kvinner i St. Petersburg. Hun møtte stolte unge kvinner som slett ikke drømmer om et liv i Vesten.

Det heteroseksuelle tas for gitt i den svenske skolen, og problematiseres i liten grad i undervisningen. Det finnes dessuten få åpent homofile lærere. Der hvor andre undertrykkende strukturer diskuteres og motarbeides, gjøres det lite for å motvirke homofobi. Dette hevder Eva Reimers og Jenny Bengtsson, som i disse dager starter et forskningsprosjekt for å studere hvorfor det er slik.

Under årets bokmesse i Göteborg tok man tempen på nordisk feminisme. Solveig Bergman, Ulrika Westerlund og Drude Dahlerup debatterte om den nordiske feminismen står overfor framgang eller backlash.

Kvinnelige journalister og redaktører har liten plass i norsk pressehistorie. Else-Beth Roalsø har derfor gjort et pionerarbeid i sin hovedoppgave i journalistikk om Stavanger Aftenblads Ruth Thomsen. Thomsen redigerte «kvinnesiden» Vi og Våre i nesten femti år. - Jeg håper min oppgave blir et skrift mot vinden som har slettet sporene etter så mange kvinnelige journalister, sier Roalsø.

Det typiske norske kjærlighetsekteskapet er i historisk og geografisk sammenheng en særegen innretning. Allikevel er denne ekteskapsformen mønster for normalitet når norske myndigheter avgjør om et ekteskap er ’ekte’. Sosiolog Pål Hagesæther har intervjuet personer som har giftet seg for å sikre at et menneske med utenlandsk bakgrunn får permanent oppholdstillatelse i Norge. I dag er den norske parten i proformaekteskap som oftest en kvinne.

Feministisk standpunktteori henter mye fra marxisme. Kan dette være noe for kvinne- og kjønnsforskere anno 2004? Professor Sandra Harding, standpunktfeminismen mor, besøkte nylig Stavanger - og svaret er ja. En teori bygget på å stille kritiske spørsmål og lete etter nye innfallsvinkler virker uansett alder og opphav, ganske fresh.

Når dagens kongelige omtales i media, fokuseres det oftest på klær og utseende hos kongehusets kvinnelige medlemmer. Det interessante hos mennene er gjerne talegaver eller mangel på sådanne, eller sportslige aktiviteter. Men hvordan framstilles konger og dronninger fra den gangen kongehusene hadde reell makt?

Er Anna Lindhs drapmann syk eller ikke syk? I følge professor Eva Lundgren er ikke dette spørsmålet. For da forsvinner den voldsutsatte kvinnens historie, og slik opprettholdes den store kulturelle fortellingen om voldsmannen som avviker.

Dagens unge, høyt utdannede mennesker ønsker å kombinere karriere og familieliv. Men bedriftsledere har liten forståelse for dette, og straffer indirekte disse nye aktørene, konkluderer arbeidslivsforsker Sigtona Halrynjo i den nyutgitte boka Arbejdssamfundet.

- Kvinner blir stadig mer synlig i aviser og på TV, og mange hevder at mediene feminiseres. Men overskrifter av typen "Big Brother-Lindas bryster sprakk" kan vanskelig tolkes som en feminisering av mediebildet, mener medieforsker Anja Hirdman.

Hvordan dytte kvinneandelen i avis, TV- og radionyheter over 20 – 30 prosent. Det var ett av spørsmålene til redaktørene under konferansen Kjønn i media fredag. Redaktørene fra Dagbladet, Dagsavisen og NRK gikk langt i å love mer konkrete mål for bedre kjønnsbalanse.

Hvordan ble Mette-Marit kongelig? spør Thomas Nordvik Strandberg i ny bok om kjønn og media. I Mette-Marits tilfelle handler det om en forvandling i mediebildet. Slik det også gjør når Tine Ustad Figenschou beskriver hvordan mediene ikke lenger kun beskriver innvandrerkvinner som offer, men også som heltinner.