Arkiv
2005

LO vil ha mer forskning
Blir homofile og lesbiske diskriminert i arbeidslivet? Det vet vi for lite om. Her er det stort behov for mer kunnskap og for lite forskning, konstaterer Trine Lise Sundnes fra LOs ledelse. I samarbeid med NOVA har LO laget en pilotundersøkelse av lesbiske og homofiles situasjon i arbeidslivet.

Møte mellom forskning og homopolitikk
Mønsterhomoer, monsterhomoer og noen heteroer, satte hverandre stevne da kjønnsforskningen møtte homopolitikken. Blant spørsmålene som ble diskutert var: Hvem blir hørt og sett av forskere og politisk aktive, og med hvilken hensikt?

Kvotering og rettferdighet
Politiske utvalg i norske kommuner skal bestå av minst 40 prosent av hvert kjønn. Men i praksis er det ikke slik. Loven om kvotering må ofte vike for argumenter om at den truer lokaldemokratiet. Ingrid Guldvik har skrevet doktoravhandling om kvotering og kjønnsrettferdighet.

Flørt mellom kunstnere og kjønnsforskere
Tanken var å skape et møtested for forskere og kunstnere. Nå er seminarrekka Sex(y) kunst ferdig, og snart blir det bok.
Girlpower og maskulinitetskrise?
Siri Øyslebø Sørensen har gjennomgått flere årganger av jentebladene In-Side og Mag. Hun finner mye jentemakt-retorikk, gutter i bar overkropp, sjekketriks og drømmemenn. Men utfordrer bladene forståelser av kjønn - eller reprodusere de bare tradisjonelle forskjeller?

Forskning, aktivisme - og queer
Tiina Rosenberg er kjent som queer-teoretiker, aktivist og medstifter til det svenske partiet Feministisk initiativ. 14. oktober kommer hun til Norge på seminaret Homopolitikken møter kjønnsforskningen - eller omvendt. Der vil hun snakke om identitet og politikk i et framtidsperspektiv.

Vold - et spørsmål om kultur?
I Norge har kultur en sentral plass når vold mot kvinner skal forklares - hvis det handler om det som her til lands kalles innvandrerkvinner. Dreier det seg derimot om etnisk norske kvinner, betraktes vold som et avvik fra kulturen. Purna Sen har studert norsk forståelse av vold og minoriteter.

Moi - æresdoktor ved Universitetet i Stavanger
Toril Moi er tildelt æresdoktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Med det er hun en av de fire første æresdoktorer ved Universitetet. Moi er professor i komparativ litteratur og regnes som en av Norges fremste kjønnsforskere. Hun arbeider ved Duke University i North Carolina, USA.

Kvotert eller listet
I Sverige stiller Feministisk Initiativ opp foran neste års riksdagsvalg. På Island har de hatt rene kvinnelister. Thorgerdur Einarsdottir mener dette bidrar til at andre valglister også blir mer kjønnsbalanserte. Eller kanskje holder det å true med kvinne- eller feministlister?

Ja takk, begge deler
Karriere eller familie? "Ja takk begge deler," sier de kvinnelige lederne Maria Ørskov Akselvoll har intervjuet i sin hovedfagsoppgave i sosiologi. Men kan man få i pose og sekk, og samtidig unngå dårlig samvittighet og utbrenthet? Kreves kvinner av et spesielt kaliber for å få det til?

Transkjønn og andre kjønn
Kjønn er viktig i det norske samfunnet – som når statsrådsposter skal fordeles og styrerom bekles. Men antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at kjønn på samme tid er usynlig. Det tas for gitt at man lett kan definere hvilket kjønn en person har. At enkelte ikke så lett lar seg kategorisere, fører til problemer både juridisk og sosialt.

Alma Maters døtre på nett
Bibliotekar Vibeke Eeg-Henriksen har reist rundt og lett i skuffer og skap, for å samle historien om kvinnelige pionerer i akademia.

Stortinget – ikke likestilt
Det stunder mot valg. Hvordan vil likestillingen i det nye norske Stortinget bli? I dag har Norge med sine 37 prosent kvinner, dårligere kjønnsbalanse i parlamentet enn både Sverige og Rwanda!

Familien i høysetet
Vegard Iglebæk er for tida på studieopphold i Spania. Han reflekterer over familieliv og når det er på tide å smøre matpakka si sjøl.

Der data er pop blant jenter
I Norge er det få jenter som velger utdanning i data. I Malaysia derimot er datautdanning populært blant jenter. Der oppfattes data som et passende yrke for kvinner. Sosiolog Vivian Anette Lagesen har utforsket forskjellene i sin nylig fullførte doktorgradsavhandling i tverrfaglige kulturstudier.
Tror på dialog
Anne Hege Grung er teolog og feminist. Hun tror på dialogens muligheter. Derfor har hun invitert ti muslimske og kristne kvinner til dialog om deres religiøse tekster – sett i et kjønnsperspektiv.

Når er unge jenter klare?
Læreren sier at man skal vente med sex til man er klar for det. Men hvordan vite når man er klar? Jenter i 10. klasse har mange spørsmål som skolens seksualundervisning slett ikke gir svar på.

På kjønnsnøytral grunn?
– Kjønn regnes ikke som et sentralt tema i psykisk helsearbeid. Det finnes et ideal om å møte pasientene på nøytralt grunnlag, sier Rita Sommerseth. Så er spørsmålet om det er mulig. I sitt forskningsprosjekt utforsker hun hvilke betydning kjønn har i psykisk helsevern.

Kjønnet universitet
Universitetet i Stavanger har eksistert siden nyttår. Ved andre universitet her til lands har kjønnsforskning måttet kjempe seg til en plass i et etablert system. Men i Stavanger forelå muligheten til å ha et ord med i laget fra starten. Den muligheten har Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning grepet.

Papirdukker, forbruk og identitet
Småjenter har lekt med papirdukker i flere hundre år, og dette har ikke tatt slutt i online-alderen. Men hva kan disse dukkene lære småjenter om forbruk og kroppsidealer? Det kan de kanadiske forskerne Candis Steenbergen og Shanly Dixon fortelle mer om.
Cheerleading og andre sportslige uttrykk
Ann Therese Lotherington har nylig kommet hjem fra sitt andre opphold i Seattle. Hun reflekterer over amerikaneres forhold til sport generelt - og cheerleaders spesielt.
Seksualisert trakassering på timeplanen
Ville voksne finne seg i at "hore" ble brukt som skjellsord på arbeidsplassen? Ville de finne seg i at kollegaer brukte begrepet "homo" på nedsettende vis? Antakelig ikke. Men mange skolelever opplever dette jevnlig.

Jenter på brett
Jenter som kjører snowboard bruker hopp og halfpipe konstruert etter gutters fysikk, og opplever å få sko i størrelse 43 som premie. Men jentene er på frammarsj også i denne idretten. Mari Kristin Sisjord har studert kvinners deltakelse og posisjon i snowboard. Her beskrives de tøffeste som jenter «med baller»

Feministiske linjedansere
Den røde linje kalles grensen for ytringsfrihet i prestestyrte Iran. Aina Landsverk Hagen har studert iranske feministers strategier for å balansere langs, utfordre og flytte den røde linje.
Nærhet og avstand
Hva skjer når 2000 kvinner og menn fra 100 land samles til Women's Worlds i Seoul i Sør-Korea?

Nyhet med tradisjoner
Tidsskrift for kjønnsforskning er her. Det er en nyhet med lange tradisjoner. Før het tidsskriftet Kvinneforskning. Nå har det endret navn, utseende og fått nytt kvinne- og mannssterkt redaksjonsråd. Første nummer handler om fedre.

Utfordringer for nordisk voldsforskning
Norden har en unik posisjon i kampen mot menns vold mot kvinner. Samtidig gjenstår utfordringer de nordiske landene ikke har tatt inn over seg, mener Liz Kelly.

Kjønnsmakt i moderne arbeidsliv
Det finnes en selvinnlysende og samtidig svært implisitt oppskrift for hvordan reklamebransjens fremste: tekstforfatter og art director, skal framstå. En oppskrift som passer menn best. Så er da også innehaverne av slike stillinger som regel menn. Kari Nyheim Solbrække har med utgangspunkt i reklamebransjen skrevet avhandling om kjønnsmakt i det nye arbeidslivet.

Den språkløse kvinnen
Cora Sandel skrev ikke bare romaner, hun forfattet også noveller. I disse tekstene viser Sandel hvordan språk er makt, og hvordan makt er koblet til kjønn, mener den svenske litteraturviteren Anna Carin Billing.

Kroppskunst: Fra Ötzi til Valla
Den 5200 år gamle ismannen Ötzi hadde 57 tatoveringer. For noen tiår siden var tatoveringer vanlig blant sjømenn, kriminelle og prostituerte. Og i dag finnes de på både LO-leder, fotballspillere, frisører og sykepleiere. Tatoveringer har gått fra å markere tilhørighet til en gruppe, til å markere individualitet, sier Siv Ellen Kraft.