Arkiv

2005

Stortinget – ikke likestilt

Det stunder mot valg. Hvordan vil likestillingen i det nye norske Stortinget bli? I dag har Norge med sine 37 prosent kvinner, dårligere kjønnsbalanse i parlamentet enn både Sverige og Rwanda!
Les mer

Familien i høysetet

Vegard Iglebæk er for tida på studieopphold i Spania. Han reflekterer over familieliv og når det er på tide å smøre matpakka si sjøl.
Les mer

Der data er pop blant jenter

I Norge er det få jenter som velger utdanning i data. I Malaysia derimot er datautdanning populært blant jenter. Der oppfattes data som et passende yrke for kvinner. Sosiolog Vivian Anette Lagesen har utforsket forskjellene i sin nylig fullførte doktorgradsavhandling i tverrfaglige kulturstudier.
Les mer

Tror på dialog

Anne Hege Grung er teolog og feminist. Hun tror på dialogens muligheter. Derfor har hun invitert ti muslimske og kristne kvinner til dialog om deres religiøse tekster – sett i et kjønnsperspektiv.
Les mer

Når er unge jenter klare?

Læreren sier at man skal vente med sex til man er klar for det. Men hvordan vite når man er klar? Jenter i 10. klasse har mange spørsmål som skolens seksualundervisning slett ikke gir svar på.
Les mer

På kjønnsnøytral grunn?

– Kjønn regnes ikke som et sentralt tema i psykisk helsearbeid. Det finnes et ideal om å møte pasientene på nøytralt grunnlag, sier Rita Sommerseth. Så er spørsmålet om det er mulig. I sitt forskningsprosjekt utforsker hun hvilke betydning kjønn har i psykisk helsevern.
Les mer

Kjønnet universitet

Universitetet i Stavanger har eksistert siden nyttår. Ved andre universitet her til lands har kjønnsforskning måttet kjempe seg til en plass i et etablert system. Men i Stavanger forelå muligheten til å ha et ord med i laget fra starten. Den muligheten har Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning grepet.
Les mer

Papirdukker, forbruk og identitet

Småjenter har lekt med papirdukker i flere hundre år, og dette har ikke tatt slutt i online-alderen. Men hva kan disse dukkene lære småjenter om forbruk og kroppsidealer? Det kan de kanadiske forskerne Candis Steenbergen og Shanly Dixon fortelle mer om.
Les mer

Seksualisert trakassering på timeplanen

Ville voksne finne seg i at "hore" ble brukt som skjellsord på arbeidsplassen? Ville de finne seg i at kollegaer brukte begrepet "homo" på nedsettende vis? Antakelig ikke. Men mange skolelever opplever dette jevnlig.
Les mer

Jenter på brett

Jenter som kjører snowboard bruker hopp og halfpipe konstruert etter gutters fysikk, og opplever å få sko i størrelse 43 som premie. Men jentene er på frammarsj også i denne idretten. Mari Kristin Sisjord har studert kvinners deltakelse og posisjon i snowboard. Her beskrives de tøffeste som jenter «med baller»
Les mer

Feministiske linjedansere

Den røde linje kalles grensen for ytringsfrihet i prestestyrte Iran. Aina Landsverk Hagen har studert iranske feministers strategier for å balansere langs, utfordre og flytte den røde linje.
Les mer

Nærhet og avstand

Hva skjer når 2000 kvinner og menn fra 100 land samles til Women's Worlds i Seoul i Sør-Korea?
Les mer

Nyhet med tradisjoner

Tidsskrift for kjønnsforskning er her. Det er en nyhet med lange tradisjoner. Før het tidsskriftet Kvinneforskning. Nå har det endret navn, utseende og fått nytt kvinne- og mannssterkt redaksjonsråd. Første nummer handler om fedre.
Les mer

Kjønnsmakt i moderne arbeidsliv

Det finnes en selvinnlysende og samtidig svært implisitt oppskrift for hvordan reklamebransjens fremste: tekstforfatter og art director, skal framstå. En oppskrift som passer menn best. Så er da også innehaverne av slike stillinger som regel menn. Kari Nyheim Solbrække har med utgangspunkt i reklamebransjen skrevet avhandling om kjønnsmakt i det nye arbeidslivet.
Les mer

Den språkløse kvinnen

Cora Sandel skrev ikke bare romaner, hun forfattet også noveller. I disse tekstene viser Sandel hvordan språk er makt, og hvordan makt er koblet til kjønn, mener den svenske litteraturviteren Anna Carin Billing.
Les mer

Kroppskunst: Fra Ötzi til Valla

Den 5200 år gamle ismannen Ötzi hadde 57 tatoveringer. For noen tiår siden var tatoveringer vanlig blant sjømenn, kriminelle og prostituerte. Og i dag finnes de på både LO-leder, fotballspillere, frisører og sykepleiere. – Tatoveringer har gått fra å markere tilhørighet til en gruppe, til å markere individualitet, sier Siv Ellen Kraft.
Les mer

Historier om eksklusjon

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon.  - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun.
Les mer

Kvinner i skjerm og stryk

I disse dager går Ekstremsportveko av stabelen på Voss. Der finnes også kvinnelige utøvere, som driver med base- eller fallskjermhopping, klatrer, seiler og padler elvestryk. De befinner seg på områder hvor menn setter standarden.
Les mer

Hatets kilder

Er homofobi en lidelse knyttet til individers psyke? Eller må dette i større grad forstås og utforskes samfunnsmessig? Don Kulick, som er professor ved New York University, argumenterer for en samfunnsmessig forståelse og mener det må utvikles en antropologi om homofobi, en hatets antropologi.
Les mer

Kultur og kropp

Åse Strandbu utforsker sosiologien om kroppen i sin doktorgrad om minoritetsjenters forhold til kroppskulturer.
Les mer

Takke meg til litt norsk tidsklemme!

Agnes Andenæs har tilbrakt et semester på universitetet i Berkeley. Hun hadde med mann og 12 år gammel sønn til California. I sin utenriksrapport skriver hun om forskjeller på å være mor til en 12-åring i USA og Norge.  
Les mer

Et stipend i HABIs ånd

HABI fikk omsider mulighet til å ta doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Men hun rakk aldri fram. 30. mai døde hun i Buea i Kamerun, 32 år gammel. Styret i Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø ber nå universitetsledelsen om å etablere HABIs minnestipend.
Les mer

Kamp for nasjon og stemmerett

Kvinner hadde ikke stemmerett i 1905. Det betyr ikke at de satt passive og lot være å delta i kampen for Norge som suveren stat. Aslaug Moksnes mener kvinnesakskvinners innsats i 1905 var med og la grunnlaget for at kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.
Les mer

Herskap og tjenestefolk

Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.
Les mer

Religiøse ekteskap for evigheten?

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?
Les mer

Retorikk og rase

Shabana Rehman er nærmest alene som innvandrerkvinne i norsk mediedebatt. Rehman bekrefter ofte hvite nordmenns stereotype forestillinger om innvandrere. Det er derfor hun er så godt likt, mener doktorgradsstudent Eileen Wood.
Les mer

- Drøft egne privilegier

– Vestlige feminister må drøfte egne privilegier, fastslår sosiologen og kvinneaktivisten Patricia McFadden. – Vestlige regimer har ustraffet gjennom flere hundreår forårsaket plyndring og ødeleggelser av kultur- og naturressurser i andre samfunn, ofte uten at majoriteten i egen befolkning har protestert. Dette er en utfordring for vestlige feministiske forskere og politiske aktivister, sier hun.
Les mer

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.