Arkiv
2005

Stortinget – ikke likestilt
Det stunder mot valg. Hvordan vil likestillingen i det nye norske Stortinget bli? I dag har Norge med sine 37 prosent kvinner, dårligere kjønnsbalanse i parlamentet enn både Sverige og Rwanda!

Familien i høysetet
Vegard Iglebæk er for tida på studieopphold i Spania. Han reflekterer over familieliv og når det er på tide å smøre matpakka si sjøl.

Der data er pop blant jenter
I Norge er det få jenter som velger utdanning i data. I Malaysia derimot er datautdanning populært blant jenter. Der oppfattes data som et passende yrke for kvinner. Sosiolog Vivian Anette Lagesen har utforsket forskjellene i sin nylig fullførte doktorgradsavhandling i tverrfaglige kulturstudier.
Tror på dialog
Anne Hege Grung er teolog og feminist. Hun tror på dialogens muligheter. Derfor har hun invitert ti muslimske og kristne kvinner til dialog om deres religiøse tekster – sett i et kjønnsperspektiv.

Når er unge jenter klare?
Læreren sier at man skal vente med sex til man er klar for det. Men hvordan vite når man er klar? Jenter i 10. klasse har mange spørsmål som skolens seksualundervisning slett ikke gir svar på.

På kjønnsnøytral grunn?
– Kjønn regnes ikke som et sentralt tema i psykisk helsearbeid. Det finnes et ideal om å møte pasientene på nøytralt grunnlag, sier Rita Sommerseth. Så er spørsmålet om det er mulig. I sitt forskningsprosjekt utforsker hun hvilke betydning kjønn har i psykisk helsevern.

Kjønnet universitet
Universitetet i Stavanger har eksistert siden nyttår. Ved andre universitet her til lands har kjønnsforskning måttet kjempe seg til en plass i et etablert system. Men i Stavanger forelå muligheten til å ha et ord med i laget fra starten. Den muligheten har Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning grepet.

Papirdukker, forbruk og identitet
Småjenter har lekt med papirdukker i flere hundre år, og dette har ikke tatt slutt i online-alderen. Men hva kan disse dukkene lære småjenter om forbruk og kroppsidealer? Det kan de kanadiske forskerne Candis Steenbergen og Shanly Dixon fortelle mer om.
Cheerleading og andre sportslige uttrykk
Ann Therese Lotherington har nylig kommet hjem fra sitt andre opphold i Seattle. Hun reflekterer over amerikaneres forhold til sport generelt - og cheerleaders spesielt.
Seksualisert trakassering på timeplanen
Ville voksne finne seg i at "hore" ble brukt som skjellsord på arbeidsplassen? Ville de finne seg i at kollegaer brukte begrepet "homo" på nedsettende vis? Antakelig ikke. Men mange skolelever opplever dette jevnlig.

Jenter på brett
Jenter som kjører snowboard bruker hopp og halfpipe konstruert etter gutters fysikk, og opplever å få sko i størrelse 43 som premie. Men jentene er på frammarsj også i denne idretten. Mari Kristin Sisjord har studert kvinners deltakelse og posisjon i snowboard. Her beskrives de tøffeste som jenter «med baller»

Feministiske linjedansere
Den røde linje kalles grensen for ytringsfrihet i prestestyrte Iran. Aina Landsverk Hagen har studert iranske feministers strategier for å balansere langs, utfordre og flytte den røde linje.
Nærhet og avstand
Hva skjer når 2000 kvinner og menn fra 100 land samles til Women's Worlds i Seoul i Sør-Korea?

Nyhet med tradisjoner
Tidsskrift for kjønnsforskning er her. Det er en nyhet med lange tradisjoner. Før het tidsskriftet Kvinneforskning. Nå har det endret navn, utseende og fått nytt kvinne- og mannssterkt redaksjonsråd. Første nummer handler om fedre.

Utfordringer for nordisk voldsforskning
Norden har en unik posisjon i kampen mot menns vold mot kvinner. Samtidig gjenstår utfordringer de nordiske landene ikke har tatt inn over seg, mener Liz Kelly.

Kjønnsmakt i moderne arbeidsliv
Det finnes en selvinnlysende og samtidig svært implisitt oppskrift for hvordan reklamebransjens fremste: tekstforfatter og art director, skal framstå. En oppskrift som passer menn best. Så er da også innehaverne av slike stillinger som regel menn. Kari Nyheim Solbrække har med utgangspunkt i reklamebransjen skrevet avhandling om kjønnsmakt i det nye arbeidslivet.

Den språkløse kvinnen
Cora Sandel skrev ikke bare romaner, hun forfattet også noveller. I disse tekstene viser Sandel hvordan språk er makt, og hvordan makt er koblet til kjønn, mener den svenske litteraturviteren Anna Carin Billing.

Kroppskunst: Fra Ötzi til Valla
Den 5200 år gamle ismannen Ötzi hadde 57 tatoveringer. For noen tiår siden var tatoveringer vanlig blant sjømenn, kriminelle og prostituerte. Og i dag finnes de på både LO-leder, fotballspillere, frisører og sykepleiere. Tatoveringer har gått fra å markere tilhørighet til en gruppe, til å markere individualitet, sier Siv Ellen Kraft.

Historier om eksklusjon
Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun.

Kvinner i skjerm og stryk
I disse dager går Ekstremsportveko av stabelen på Voss. Der finnes også kvinnelige utøvere, som driver med base- eller fallskjermhopping, klatrer, seiler og padler elvestryk. De befinner seg på områder hvor menn setter standarden.

Velkommen til KILDENs nye nettsted
KILDEN har lagt om nettstedet og kan nå tilby nye spalter og tjenester.
Hatets kilder
Er homofobi en lidelse knyttet til individers psyke? Eller må dette i større grad forstås og utforskes samfunnsmessig? Don Kulick, som er professor ved New York University, argumenterer for en samfunnsmessig forståelse og mener det må utvikles en antropologi om homofobi, en hatets antropologi.

Kultur og kropp
Åse Strandbu utforsker sosiologien om kroppen i sin doktorgrad om minoritetsjenters forhold til kroppskulturer.

Takke meg til litt norsk tidsklemme!
Agnes Andenæs har tilbrakt et semester på universitetet i Berkeley. Hun hadde med mann og 12 år gammel sønn til California. I sin utenriksrapport skriver hun om forskjeller på å være mor til en 12-åring i USA og Norge.

Et stipend i HABIs ånd
HABI fikk omsider mulighet til å ta doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Men hun rakk aldri fram. 30. mai døde hun i Buea i Kamerun, 32 år gammel. Styret i Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø ber nå universitetsledelsen om å etablere HABIs minnestipend.
Kamp for nasjon og stemmerett
Kvinner hadde ikke stemmerett i 1905. Det betyr ikke at de satt passive og lot være å delta i kampen for Norge som suveren stat. Aslaug Moksnes mener kvinnesakskvinners innsats i 1905 var med og la grunnlaget for at kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.

Herskap og tjenestefolk
Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.

Religiøse ekteskap for evigheten?
I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?
Retorikk og rase
Shabana Rehman er nærmest alene som innvandrerkvinne i norsk mediedebatt. Rehman bekrefter ofte hvite nordmenns stereotype forestillinger om innvandrere. Det er derfor hun er så godt likt, mener doktorgradsstudent Eileen Wood.
- Drøft egne privilegier
– Vestlige feminister må drøfte egne privilegier, fastslår sosiologen og kvinneaktivisten Patricia McFadden. – Vestlige regimer har ustraffet gjennom flere hundreår forårsaket plyndring og ødeleggelser av kultur- og naturressurser i andre samfunn, ofte uten at majoriteten i egen befolkning har protestert. Dette er en utfordring for vestlige feministiske forskere og politiske aktivister, sier hun.