Arkiv

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon.  - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun.

I disse dager går Ekstremsportveko av stabelen på Voss. Der finnes også kvinnelige utøvere, som driver med base- eller fallskjermhopping, klatrer, seiler og padler elvestryk. De befinner seg på områder hvor menn setter standarden.

KILDEN har lagt om nettstedet og kan nå tilby nye spalter og tjenester.

Er homofobi en lidelse knyttet til individers psyke? Eller må dette i større grad forstås og utforskes samfunnsmessig? Don Kulick, som er professor ved New York University, argumenterer for en samfunnsmessig forståelse og mener det må utvikles en antropologi om homofobi, en hatets antropologi.

Åse Strandbu utforsker sosiologien om kroppen i sin doktorgrad om minoritetsjenters forhold til kroppskulturer.

Agnes Andenæs har tilbrakt et semester på universitetet i Berkeley. Hun hadde med mann og 12 år gammel sønn til California. I sin utenriksrapport skriver hun om forskjeller på å være mor til en 12-åring i USA og Norge.  

HABI fikk omsider mulighet til å ta doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Men hun rakk aldri fram. 30. mai døde hun i Buea i Kamerun, 32 år gammel. Styret i Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø ber nå universitetsledelsen om å etablere HABIs minnestipend.

Kvinner hadde ikke stemmerett i 1905. Det betyr ikke at de satt passive og lot være å delta i kampen for Norge som suveren stat. Aslaug Moksnes mener kvinnesakskvinners innsats i 1905 var med og la grunnlaget for at kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.

Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer?

Shabana Rehman er nærmest alene som innvandrerkvinne i norsk mediedebatt. Rehman bekrefter ofte hvite nordmenns stereotype forestillinger om innvandrere. Det er derfor hun er så godt likt, mener doktorgradsstudent Eileen Wood.

– Vestlige feminister må drøfte egne privilegier, fastslår sosiologen og kvinneaktivisten Patricia McFadden. – Vestlige regimer har ustraffet gjennom flere hundreår forårsaket plyndring og ødeleggelser av kultur- og naturressurser i andre samfunn, ofte uten at majoriteten i egen befolkning har protestert. Dette er en utfordring for vestlige feministiske forskere og politiske aktivister, sier hun.

Mandag åpner konferansen Crossroads på Universitetet i Oslo. Mer enn 200 deltakere fra over 30 land møtes til foredrag og debatt om kvinners rettigheter, rasisme og religion – og om møtene, eller sammenstøtene, mellom disse tre.

Fra 1998 – 2003 bidro den norske stat gjennom Aetat helserekruttering til å hente sykepleiere fra land som Polen, Tyskland og Finland til Norge. Behovet var stort, men noen sykepleiere var mer ønsket enn andre. Susan Savides viser at de fleksible, de uten familie i Norge og de som er kulturelt mest like "oss", ble prioritert.

Etnologen Maria Bäckman følger en gruppe svenske jenter i en drabantby utenfor Stockholm. Der innebærer det å være skandinav og blond, å skille seg ut. Hvordan forhandler jentene likhet og hvordan takler de avvik, forskjeller og synlighet?

Hvert år kommer om lag tusen utenlandske jenter til Norge for å jobbe som au pair. Offisielt er formålet kulturutveksling. En legitimering av billig arbeidskraft, mener masterstudent i sosiologi Marianne Hovdan. Ni år etter at hun selv var au pair i USA, studerer hun situasjonen for au pairene i Norge.

Databaser over kvinnelige forskere bidrar til synliggjøring og kan fremme likestilling i akademia. I Norge finnes Forskerbasen drevet av KILDEN. Nylig ble den pekt ut som en av de beste i sitt slag i Europa. Slik blir den et eksempel til etterfølgelse i EU.

«Vanskelige» legekonsultasjoner handler ofte om kvinner med fibromyalgi, psykiske plager og samlivsproblemer. Hva er det som gjør disse møtene vanskelige? Kvinnene, legene – eller kanskje medisinen som sådan? Anne Werner har intervjuet kvinner med kroniske muskelsmerter.

I alle år har hun vært den som sto på, alltid opptatt av andres ve og vel. Plutselig rammer hjerneslaget, og livet forandres totalt. Sykepleieviter Kari Kvigne har studert hvordan 25 slagrammede kvinner takler en ny tilværelse, og hvordan de utvikler en ny identitet som hjelpetrengende.

Knapt to av ti professorer i Norge er kvinner. Og til tross for at kvinnelige studenter er i flertall, og antallet kvinnelige forskere har økt, er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i vitenskapelige toppstillinger. Nå lanseres et nytt verktøy i arbeidet for økt likestilling i akademia. Bak står Komiteen for integreringstiltak – Kvinner i forskning.

Pappaspor er et begrep den norske mannsforskeren Øystein Gullvåg Holter har lånt av amerikanerne. I USA betyr ja til daddytrack – pappaspor – nei til karriere. Holter vil at Norden og Europa skal utvikle et alternativt pappaspor som ikke tvinger menn til å velge mellom jobb og familie.

Fagbevegelsen er den største innvandrerorganisasjonen i Sverige. I enkelte fagforeninger er innvandrerne i flertall. Likevel snakker man i fagbevegelsen om «det svenska facket och innvandrarna», sier den svenske sosiologen Diana Mulinari.

Temaet surrogatmødreskap setter en rekke moralske spørsmål på spissen; Om hva moderskap er, hva arbeid er, og om hvem som skal bestemme over kvinners kropper? Den svenske filosofen Kutte Jönsson diskuterer surrogatmødreskapet i sin doktoravhandling. Han går inn for å tillate de avtaler metoden innebærer.

I Tyrkia er det langt mellom kvinnene i nyheter og avisredaksjoner. Men hvor mye bedre er det i Norge? Huriye Toker har sammenlignet kjønnsbalansen i de to tyrkiske avisene Hurriyet og Aksam med norske VG og Dagsavisen. Hun fant forbløffende mange likhetspunkter.

«Det er ikke interessant, de er jo så få!» var svaret Ragna M.L. Ervik fikk da hun henvendte seg til ConocoPhillips, for å fortelle hva hun ville skrive hovedoppgave om. Etter den responsen var hun sikker på at hun ville gjennomføre et feltarbeid om kvinner som jobber offshore, nettopp fordi de er så få. Ervik ville finne ut hva som skjer når kvinner kommer inn på en oljeplattform, og blir del av et mannsdominert og myteomspunnet miljø.

Hvordan er livene til russiske kvinner som har bosatt seg i Nord-Norge? Stereotyper om russiske kvinner som prostituerte eller tradisjonelle hustruer lever i beste velgående i lokalmiljøene i nord, forteller forsker Jana Sverdljuk.

Nylig ble menneskehandelparagrafen prøvet i en norsk domstol for første gang. Tre menn sto tiltalt for menneskehandel med estiske jenter, den yngste 16 år. De var også tiltalt for å ha huset estiske, norske og russiske kvinner som solgte sex. Mennene ble frikjent for menneskehandel. Retten mente jentene prostituerte seg frivillig. May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, er kritisk til loven.

Den dominerende feminismen har problemer med å forholde seg til etnisitet, seksualitet, rase og globale forskjeller. Det hevder Paulina de los Reyes, dosent i økonomisk historie og en av forfatterne bak boka Intersektionalitet.

Hvordan dekker media prostitusjon og pornografi? Framstilles prostitusjon som seksuell utnyttelse av kvinner, eller som en handel mellom to parter? Hvorfor blir kjønn og makt relasjonen i kjønnshandelen ofte oversett i mediedekningen? Nå inviteres nordiske journalister til et møte med nordiske kjønnsforskere på kurs om kjønnsperspektivet i prostitusjon, trafficking og pornografisering.

Moderne hekser i Italia tar avstand fra den katolske kirka som bindeledd mellom menneske og guddom. De har valgt en religion hvor kvinner er like viktige som menn, og hvor individet har direkte kontakt med guddommen. Det forteller sosialantropolog Kjersti Hilden Smørvik.