Antiislamister anklager islam for sexisme, men trakasserer selv kvinner

– Det finnes mange historiske eksempler på at kjønn har hatt betydning for nasjonalistisk politikk og aktivisme, men koblingen mellom kjønn og antiislamske holdninger har fått forsterket aktualitet i vår tid, forklarer Katrine Fangen. 

Fra gateaktivisme til tastaturkrig

Katrine Fangen har lang erfaring som forsker på ytre høyre. Hennes forskning på temaet startet på begynnelsen i 1990 med et feltarbeid i Øst-Tyskland. Der studerte hun tre politiske ungdomsgrupper hvorav den ene var nynazistisk. Tre år senere innledet hun et feltarbeid i nynazistiske miljøer i Norge, og intervjuet flere nynazister i årene som fulgte.

I 2000 disputerte hun med avhandlingen Pride and Power som analyserte nynazistmiljøet som et sosialt fellesskap, herunder også medlemmenes ideologi, aktiviteter, voldslegitimering og deres forståelser av ha som var maskulint og feminint.

Da Kilden møter henne utendørs til en koronavennlig kopp kaffe på torget i Sæterkrysset på Nordstrand i Oslo, forteller hun at mye har skjedd de siste to tiårene. Noen år etter at hun gjorde sitt feltarbeid, var dette området ett av samlingsstedene for nynazister. De uniformerte seg med støvler og bomberjakker, og noen av dem var også med på våpentreninger. 

– Forskjellen på da og nå er at aktivismen langt på vei har «gått fra gata til data», sier Fangen som nylig har skrevet en artikkel om kjønn og metaforbruk i antiislamske Facebook-grupper.

I artikkelen utforsker Fangen hvordan ideer om kjønn og likestilling kommer til uttrykk i to ulike Facebook-grupper. Gruppene hadde mer enn 16 000 medlemmer til sammen og antiislamske holdninger og frykt for såkalt islamisering var gjennomgående. Den ene gruppen var en støttegruppe for fremskrittspartipolitiker Sylvi Listhaug, den andre en gruppe med navnet «Nei til Islam i Norge».

Antiislamske holdninger er en form for nasjonalisme, fordi de er nært knyttet til en forestilling om at nasjonale verdier og kultur er under press utenfra, heter det i artikkelen. 

– Selv om en del av nynazistene på 1990-tallet også hadde uttalte antiislamske holdninger, forfektet de først og fremst antisemittiske konspirasjonsteorier. Det gjelder også dagens mest ekstreme grupper, sier hun. 

– Men i tillegg har det kommet en rekke antiislamske grupper. Antiislamske holdninger er også utbredt i bredere lag av befolkningen. I diskusjonsgrupper i sosiale media er ordbruken ganske ekstrem. Retorikken kretser om å bevare nasjonens egenart og minske innflytelsen fra Islam.

Nasjonalisme forsvares med likestilling

Fangen forklarer at retorikken skaper et «oss» og et «dem», og at «de andre» – det vil si muslimene – oppfattes som primitive og kulturelt underlegne. 

– Et eksempel på det er at muslimske menn omtales som «villmenn» som norske, hvite kvinner må beskyttes imot, sier hun.

– Slike stereotypier har dype, historiske røtter. Edvard Said beskriver fenomenet i boka Orientalismen, tendensen i den moderne vestlige sivilisasjonen til å konstruere forskjeller og hierarkier, der muslimer defineres som annerledes og underlegne. 

Koblingen mellom kjønn og antiislamske holdninger har fått forsterket aktualitet i vår tid.

Fangen mener å se at det samme skjer nå, og denne gangen blir kjønnslikestilling gjort til en markør for forskjeller i debatter om islam og integrering. 

– Både antiislamske grupper i sosiale medier og antiislamske grupper som SIAN tegner et bilde av muslimer som noen som ikke passer inn i Norge. Et av argumentene man bruker for å underbygge dette, er at islam er patriarkalsk, og derfor uforenlig med de rådende likestillingsnormene i Norge og andre vestlige land, forklarer sosiologen.

– Begrepet for dette fenomenet, når likestilling som verdi brukes som forsvar for nasjonalisme, kan vi med teoretikeren Sara Farris kalle «femonasjonalisme».

Til tross for denne retorikken som hyller likestilling, danner det seg imidlertid et paradoksalt bilde i Facebook-gruppene. Det er stor aksept for sexistisk og kvinnefiendtlig retorikk rettet mot kvinner som ikke støtter det nasjonalistiske prosjektet: Muslimske kvinner i maktposisjoner, «naive» og innvandringsvennlige vestlige kvinner, og muslimske kvinner som bruker tradisjonelle religiøse klesplagg. 

Les også: – Må ha konstant merksemd på seksuell trakassering

Kjønn og konspirasjoner

Et uttrykk for nasjonalisme og antiislam kommer til uttrykk i konspirasjonsteorier, forteller Katrine Fangen.

– Holdningene i disse Facebook-gruppene tilsvarer det som beskrives i Eurabia-teorien.

Navnet Eurabia er en sammenstilling av ordene Europa og Arabia. Teorien fremholder at ledende europeiske politikere, akademikere og andre samfunnstopper samarbeider med arabiske land, statsledere og/eller organisasjoner for å gjøre Europa om til en islamsk koloni. 

– Eurabia-teorien postulerer at Islam er en totalitær ideologi som truer vestlig sivilisasjon, sier Fangen. 

Teorien oppsto med Bat Ye’Ors bok av samme navn i 2005. 

– Sentralt i Eurabia-teorien er at man avviser at moderate muslimer finnes. Folk som tror på teorien mener at alle muslimer, også dem som tilsynelatende er velintegrerte, egentlig har en skjult agenda.

Kritiske til muslimske kvinner med makt 

I artikkelen viser Katrine Fangen at deltakerne i de to Facebook-gruppene er ekstra kritiske til, og noen ganger hatefulle, mot muslimske kvinner med makt. Særlig Arbeiderparti-politikeren Hadia Tajik omtales på sexistiske og nedsettende måter: «Fitte», «nazi bitch» og «slange» er blant adjektivene både mannlige og kvinnelige debattanter bruker om politikeren.

– En av deltagerne omtaler henne som en «slange i Edens hage», og antyder derved at hun ikke er til å stole på og at hun skjuler sine egentlige intensjoner, sier Tangen.

– En rådende idé i framstillingen av henne er at hun slett ikke er så snill og liberal som man kan få inntrykk av, men forsøker å islamisere Norge bak ryggen på alle nordmenn. 

I diskusjonsgrupper i sosiale media er ordbruken ganske ekstrem.

«Taqiyya» er begrepet som brukes om fenomenet at muslimer ikke viser hva de står for. Det er hentet fra Koranen og viser til at muslimer som er i fare, for eksempel som forfulgte religiøse minoriteter, kan skjule sin trostilhørighet. I antiislamske debatter har av og til Hadia Tajik fått tilnavnet taqiyya, nettopp for å antyde at hun skjuler hvem hun er.

– Det som karakteriserer holdningene til de antiislamske debattantene er at de ikke anerkjenner at muslimer har ulike meninger og ulike måter å leve livene sine på. For eksempel at de tolker koranen forskjellig og at det varierer hvor viktig religionen er i dagliglivet til ulike mennesker, påpeker Fangen. 

– Heller ikke variasjon blant muslimer med hensyn til andre holdninger, levemåte og verdier er det rom for. Tonen er essensialistisk, og det er noen ganger kort vei fra kritikk av Islam til en dehumanisering av alle muslimer.

Hatet mot Arbeiderpartiet 

Sosiologiprofessoren tror at Hadia Tajik er ekstra utsatt for hets fordi hun både er muslim, kvinne og arbeiderpartipolitiker. Flere av de to Facebook-gruppenes medlemmer er svært skeptiske nettopp til Arbeiderpartiet. 

Ifølge Fangens forskerkollega og leder for C-REX, Tore Bjørgo, har en slik skepsis mot Arbeiderpartiet eksistert i andre tapninger tidligere.

Et eksempel er den såkalte brohodeteorien, som lederen for Folkebevegelsen mot innvandring, Arne Myrdal, forfektet på 1980- og 1990-tallet. Ifølge den teorien beredes grunnen for muslimsk overtakelse av Norge av indre og ytre fiender. Den indre fienden er Arbeiderpartiet som tradisjonelt har stått for en liberal innvandringspolitikk, og den ytre fienden er angivelig en muslimsk «okkupasjonshær». 

–Ser du den historiske parallellen til dagens internettretorikk på den ytre høyresiden til Folkebevegelsen på 1980- og 90-tallet?

– Dette argumentet brukes i Eurabia-teorien også. Begrepet demografisk krigføring er en integrert del av denne teorien, sier Katrine Fangen. 

– Fordi kvinner føder barn, har de en sentral rolle generelt i nasjonalistisk retorikk. Det ser vi også i vår tids tyske høyreradikale organisasjoner. Dette analyserer jeg og min kollega Lisanne Lichtenberg i en artikkel som snart kommer på trykk i tidskriftet Patterns of Prejudice. Kvinner har generelt en viktig rolle i nasjonalistisk retorikk, som de som reproduserer nasjonen. 

Les også: Kjernefamilien er blitt politisk dragkamp i Russland og Polen

Kvinnen som forræder

En tilsvarende skepsis mot Arbeiderpartiet bikket over i militant ekstremisme med angrepet til terroristen Anders Behring Breivik. I 2011 plantet han en bombe i regjeringskvartalet og drepte åtte personer, før han dro til AUFs sommerleir på Utøya og tok livet av ytterligere 69 personer.

I likhet med ikke-voldelige debattanter fra ytre høyre siterte Brevik både Eurabia-teorien og omskrivninger av brohodeteorien i det såkalte manifestet. 

– Både sakprosaforfattere og kjønnsforskere har pekt på at høyreekstreme generelt, og Breivik spesielt, ofte har et komplisert forhold til kvinner. For Breiviks del var hatet jo særlig sterkt til Hadia Tajiks partikollega, tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som han betegnet som en «landsforræder». Retorikken om «landsforræderi» går igjen i Facebook-gruppene du har forsket på? 

– Ja, det stemmer. Kvinner som faller i kategorien «hvite kvinner som naivt støtter liberal innvandringspolitikk» blir definert som forrædere, bekrefter Fangen. 

– Det er påfallende at de både defineres som en del av fellesskapet – som de sviker – samtidig som de støtes ut som forrædere fordi de støtter inkludering av «de andre», påpeker Fangen.

Mainstreaming av antiislamske idéer 

Sosiologiprofessoren mener det er påfallende at enkelte konspirasjonsteorier ikke lenger er forbeholdt ekstreme grupper. «Mainstreaming» er det faglige begrepet forskere bruker om denne tendensen.

– Hvor kommer mainstreamingen fra, og hvordan oppsto den?

– Det har vært en endring av fiendebilder etter terrorangrepene i USA i 2001. Stadig flere angrep i europeiske storbyer, såsom Paris, Madrid, London og Stockholm – har også ført til et mer negativt og generaliserende syn på islam, forklarer Fangen.

– I kjølvannet av Tyrkias søknad om EU-medlemskap oppsto det en diskusjon om Europa versus islam, og den samme diskusjonen kom opp igjen med flyktningkrisen etter Syria-krigen i 2015, sier hun.

Ifølge en befolkningsundersøkelse om antimuslimske holdninger i Norge tror i underkant en tredjedel av deltakerne at muslimer vil overta Europa. Nesten hver femte vil mislike å ha en muslim som nabo eller i vennekretsen.

Kvinner som faller i kategorien «hvite kvinner som naivt støtter liberal innvandringspolitikk» blir definert som forrædere.

I tillegg til en økning av islamistisk terror og flyktningkrisen, tror Fangen at internettets utbredelse og framveksten av sosiale medier kan forklare omfanget av de antiislamske idéene og fremmedhatet. 

Terskelen for å delta i antiislamske grupper på nettet er nok betydelig lavere enn for å bli med i en politisk organisasjon eller aktivistisk gruppe, skriver hun i artikkelen. 

Sosiologiprofessoren er bekymret over at en del av retorikken som tidligere var forbeholdt det ekstreme høyre i løpet av de siste 20 årene har blitt mer mainstream.

 – Ord og handling henger sammen. Stormingen av kongressen i USA nylig viser tydelig at fiendebilder og konspirasjoner kan mobilisere til vold, sier hun.

  – Derfor er det viktig å også analysere og forstå utbredelsen av konspirasjonsteorier, fordi det er mange eksempler på at disse mobiliserer til voldshandlinger.

Artikkelen ble endret 15. april kl. 08.22.