Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.
– Enkelte artister for 30–40 år siden var mer grensesprengende enn de vi ser i dag. David Bowie er et godt eksempel på det, sier Kai Arne Hansen, som er doktor i kritisk musikkvitenskap og jobber ved Universitetet i Oslo.
Han forsker på populærmusikk, og er opptatt av hvordan identitet og kjønnsuttrykk i musikken både reflekterer og former normene i samfunnet. Popmusikk er ansett som feminin, men artister uttrykker ulike former for både maskulinitet og femininitet.
Hierarki av maskuliniteter
– Boybands blir gjerne knytta til en mangelfull maskulinitet, som er lengst nede i hierarkiet av maskuliniteter i den vestlige kulturen, sier Hansen.
Zayn Malik er en av mange artister som har omfavnet det dominerende mannsidealet. Da han forlot boybandet One Direction, gikk han mot mot et maskulinitetsuttrykk man ofte ser innenfor r'n'b og hiphop. I musikkvideoen til hiten Pillowtalk for eksempel, spiller han på og synger om sex, omgitt av kvinner uten klær.
– Når Zayn har mange nakne kvinner i videoene sine, promoterer han sin egen heteroseksualitet, noe som er et ledd i å konstruere en maskulinitet som er i tråd med normen, sier Hansen.
Nazneen Khan-Østrem jobbet som musikkjournalist på 90-tallet, og har fulgt utviklingen siden. Hun mener det har skjedd en endring i mannsrollen siden 90-tallet, hvor artister som Snoop Dogg frontet en tøff og farlig maskulinitet.
– Mange i den yngre generasjonen er langt mer feminine enn det var tillatt å være på 80- og 90-tallet. Mye av det Zayn gjør er nettopp en lek med maskulinitet og femininitet.
Les også: Cash ga rom for maskulin sårbarhet
The Weeknd estetiserer vold
Khan-Østrem ser et større mangfold på dagens hiphopscene, og trekker frem Kendrick Lamar som et positivt tilskudd, med mer progressive holdninger enn det som har dominert sjangeren. The Weeknd er en av artistene som viser en mykere side gjennom måten han synger på, men som også synger om vold, rus og voldtekt. I musikkvideoen til Pretty spiller han en karakter som hevner seg på en utro kjæreste ved rett og slett å skyte henne.
– The Weeknd sin estetisering av vold er på den ene siden med på å konstruere hans maskulinitet som dominerende, farlig og interessant. På den andre siden viderefører han bildet av kvinner som ofre, sier Hansen.
– Volden blir også estetisert, og gjort fordøyelig for et mainstreampublikum.
Khan-Østrem påpeker at det er viktig å se på rapmusikkens kulturhistorie.
– The Weeknd går rett inn i rapestetikken, som handler om kvinner som underordnet og menn som dominerende.
Hun ser at det ikke nødvendigvis skader artistenes omdømme å ha et negativt kvinnesyn.
– XXXTentacion er det nyeste eksempelet på en som er kjempestor, men som har vært i fengsel for vold.
Hansen mener dette er en integrert del av musikkhistorien, og at det mange eksempler på at vold mot kvinner er tema for musikk, innenfor flere sjangre enn bare hiphop.
– For eksempel synger bluesmusikeren Robert Johnson i en av de mest kjente låtene sine, «Me and the Devil Blues», linja «I'm gonna beat my woman 'til I'm satisfied», før han går glatt videre til å synge om noe annet.
Les også: Sårbar svart maskulinitet i macho hiphop-videoer
Beyoncés popfeminisme
På 1980-tallet var Madonna et viktig feministisk ideal. Hun spilte på sex, men på en måte som vitnet om at hun selv kontrollerte egen kropp og seksualitet. Khan-Østrem mener det er mange kvinner i pop- og hiphop-scenen nå som gjør det samme. Hun trekker frem Lady Gaga, Gwen Stefani, Rihanna, Nicki Minaj og Cardi B.
– Alle har veldig sterk kontroll over karrieren sin, og spiller på sex som de vil.
Ikke minst ser hun Beyoncé som et tydelig forbilde for unge kvinner.
– Hun har tilsynelatende kontroll på egen karriere og kroppslig fremmer hun ikke det anorektiske kvinneidealet som har dominert popindustrien. Det er vanskelig kritisere henne – bortsett fra at hun nesten er for vellykket!
Hansen har studert Beyoncé, og ser hvordan hun balanserer mellom viktige idealer og referanser.
– Agency, eller aktørskap, står sentralt for Beyoncé sin selvpresentasjon, sier han.
Til tross for at hun er sanger innenfor en sjanger som ofte nedvurderes som inautentisk, nyter hun stor respekt.
– At hun fremstår som et musikalsk talent, forretningskvinne og låtskriver, gjør at hun unngår et feminint, inautentisk image.
Beyoncé har vært tydelig på at hun er feminist, men ikke alle tror på hennes feminisme. Den amerikanske radikalfeministen bell hooks har for eksempel kalt Beyoncé en terrorist, på grunn av det skjønnhetsidealet hun representerer. Det kan også være vanskelig for mange feminister å svelge den seksualisterte estetikken hun fremmer, for eksempel i musikkvideoen til Partition. Hansen og Khan-Østrem mener uttrykket må forstås i en kontekst.
– Europeiske feminister har vært skeptiske til strippekulturen. Men for mange fattige amerikanske kvinner har det vært den eneste måten å tjene penger på. Ved å bruke stripping nikker Beyoncé til en amerikansk kvinnekultur og anerkjenner det tøffe livet mange amerikanske kvinner lever, sier Khan-Østrem.
– Beyoncé er i en priviligert posisjon, som tillater henne å bruke denne estetikken til sin fordel, sier Hansen.
Les også: Håpefull hip hop
Hør Kai Arne Hansen og Nazneen Khan-Østrem diskutere maskulinitet, feminisme og kjønn i populærkultur og –musikk:
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.
Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.
En podkast om kjønn og likestilling.
Forskere og samfunnsdebattanter inviteres til å diskutere aktuelle utfordringer i et kjønnsperspektiv.
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på iPhone, Spotify, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.
