Kjønnsavdelingen 16 - Interseksjonalitet: Likestilling for alle?

Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.

– Interseksjonalitet beskriver hvordan noen sosiale posisjoner i et bestemt samfunn til en bestemt tid, er mer utsatt for diskriminering, sier Berit Gullikstad. Hun er førsteamanuensis ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU, og har forsket på norsk likestillingspolitikk, innvandring og integrering.

Amerikansk begrep vandret til Norge

Da begrepet interseksjonalitet ble lansert av kriminologen Kimberlé Crenshaw i 1989, var det også nyttig for norske forskere.

– Det sier noe om hvem som har status – i et klasserom, på en arbeidsplass, eller i det norske samfunn. Det som gir denne statusen kan være kjønn, alder, klassebakgrunn, funksjonsevne eller andre ting. Det er hvordan slike kjennetegn virker sammen som er det grunnleggende i interseksjonalitetsperspektivet, påpeker Gullikstad.

Selv om det å se på flere sosiale kategorier sammen ikke var nytt i samfunnsforskningen, er det likevel Chrenshaw sitt begrep som har fått fotfeste innenfor både forskning og feminisme.

– Det spesielle var at hun viste hvordan svarte arbeiderkvinner i USA ble og blir marginalisert og ekskludert både i lovverk og politiske bevegelser, fordi disse bygde på en tenkning om at én kategori er den viktigste.

Når kvinnebevegelsen var opptatt av kjønn og anti-rasismen av rase, falt svarte kvinner mellom to stoler. De følte seg marginalisert av hvite kvinner i den ene bevegelsen, og av svarte menn i den andre.

Les mer: Ikke svart og kvinne, men svart kvinne

Viser marginalisering i det norske samfunnet

I Norge har det interseksjonelle perspektivet ifølge Gullikstad bidratt til å fremheve minoritetskvinners erfaringer, enten de er samiske eller har innvandrerbakgrunn.

– Norsk kvinneforskning og norsk kvinnebevegelse har primært vært opptatt av norske majoritetskvinner, slår hun fast.

Selv om ordet interseksjonalitet brukes mye og har holdt seg populært siden 1990-tallet, mener Gullikstad det er viktig å være bevisst på hvordan man bruker det.

– Det er viktig å jobbe for å beholde det kritiske potensialet, uansett hvilket ord du bruker.

Les mer: Etnisk norsk målestokk for likestilling

Interseksjonell feminisme

For Nosizwe Baqwa, artist og aktivist, ga interseksjonalitetsbegrepet et teoretisk grunnlag for å forstå egne erfaringer, og hun sier det har åpnet et feministisk univers med plass til flere stemmer.

– Med interseksjonelle briller på er det mulig å problematisere hvordan samfunnets maktstrukturer påvirker det relasjonelle og intime. Det har feministiske perspektiver bidratt med lenge, men det interseksjonelle har lagt på et par lag, sier hun.

Janne Bromseth er queerforsker og har erfaring fra queer-aktivisme i Sverige. Da det interseksjonelle perspektivet begynte å gjøre seg gjeldende i hennes miljø, handlet det om å forstå privilegier på en ny måte.

– Vi begynte å spørre oss hva som vil skje hvis skeive får nye rettigheter. Hvem vil da være privilegert og hvem vil være marginalisert?

Hun mener det interseksjonelle handler om å forbedre feminismen gjennom solidariske allianser.

– Din opplevelse av å være utsatt er ikke bare ditt ansvar, det er alles ansvar. Det er også mitt ansvar å kjempe mot marginalisering andre utsettes for, sier Bromseth.

Man må ta ansvar for å lære seg hvordan marginalisering ser ut for andre, mener hun. Gjennom undervisning har hun etablert en normkritisk praksis, og hun deler blant annet øvelsen privilege walk med Kjønnsavdelingens lyttere.

Les også: Snakk om privilegier

Verktøy for inkludering

Både Bromseth og Baqwa er tydelige på at det krever arbeid å inkludere flere perspektiver i den feministiske kampen.

– Vi må ha ny kunnskap. Hvis du har vært opptatt av kjønn og ikke vet så mye om rasisme, så må du lære deg om det, sier Bromseth.

– Det fine med interseksjonalitet er at det er verktøy, sier Baqwa.

– Det hjelper deg navigere i møtet med andre mennesker, og forstå hvorfor du har de fordommene du har, og hvordan du kan jobbe for å forbedre seg selv.

Les mer: Vil lære folk å kjenne igjen rasistiske stereotypier

Hør Berit Gullikstad forklare interseksjonalitetsbegrepets opphav og bruksområder, og Janne Bromseth og Nosizwe Baqwa diskutere erfaringer og utfordringer, privilegier og rasisme, og triks for å bli en bedre interseksjonell feminist:

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.