Utfordrer berøringsangst for kvinnebrystet

– Noe av det som kom fram var frivol og grotesk humor, vi var ganske fascinerte av det etterpå, sier postdoktor Birgitta Haga Gripsrud ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger (UiS).

Sammen med norske og britiske kolleger har hun gjennomført en studie som er nybrottsarbeid av to grunner: Fordi den psykososiale metoden, visuell matrise, er ny og fortsatt under utvikling, og fordi det er første gang det gjøres en empirisk studie på erfaringer og meninger knyttet til brystet.

– Kvinnebrystet er komplekst og utfordrende å gå inn i.

I forskningsartikkelen «Psychosocial and Symbolic Dimensions of the Breast Explored through a Visual Matrix» kommer det fram frodige fortellinger om bryster: om hengende bryster som kan slenges over skulderen og et melkesprutende bryst som brukes som våpen mot en mannlig partner. I tillegg til alvorstunge skildringer av brystet knyttet til destruktivitet og dødelighet i brystkreft.

– Funnene sto i veldig kontrast til stereotypiske ideer om brystet som objekt og blikkfang. Metoden åpnet for en veksling mellom alvor og løssluppenhet, hvor deltakerne kunne assosiere sammen rundt noe som vanligvis er vanskelig å snakke om, sier Gripsrud.

Metode under arbeid

Metoden «visuell matrise», eller Visual Matrix som den opprinnelig heter, går ut på å framkalle billedlige forestillinger i en gruppesituasjon, og sette i gang assosiasjonsprosesser som får fram tanker, følelser og ideer.

Metoden er unnfanget av britene Lynn Froggett og Julian Manley i forskningsgruppa for psykososiale studier på University of Central Lancashire (se faktaboks), og videreutviklet sammen med norske og danske forskere gjennom to prosjekter.

Et karaktertrekk ved metoden er at den appellerer til deltakernes billedlige forestillingsevne, og dermed kan fange opp både individuelle assosiasjoner og betydninger som er felles for flere.

Da metoden først ble prøvd ut i Storbritannia, var det for å evaluere virkninger av et offentlig kunstprosjekt for folk i et lokalsamfunn, og for å prøve å forstå hvordan publikum engasjerte seg i kunstutstillingen.

Ettersom folk ofte strever med å sette ord på estetiske opplevelser, ble den visuelle matrisen brukt for å åpne opp for umiddelbare assosiasjoner, og etter hvert kunne deltakerne koble på sine egne erfaringer og inntrykk i samspill med hverandre.

Metoden så dagens lys i Norge for første gang da den britiske forskeren Froggett ble ansatt som professor II i forskergruppen Profesjonelle relasjoner ved universitetet i Stavanger. Forskergruppen ville, sammen med Nettverk for kjønnsforskning ved samme institusjon, teste metoden ved å knytte den til et pågående forskningsprosjekt.

Dermed ble Gripsrud, som hadde en doktorgrad om kvinnebrystet i kulturelle sammenhenger og ledet en studie av kvinners opplevelse av brystkreft, koblet på.

– Kvinnebrystet er komplekst og utfordrende å gå inn i. Tanken var at vi skulle teste ut metoden og se hva den kunne gjøre med en så ømfintlig tematikk, sier Gripsrud.

Se hvordan metoden visuell matrise fungerer: 

Meningsknuten

Kvinnebrystet blir kulturelt sett både seksualisert og helliggjort, det kan både bli sett på som sexy og stygt, livgivende gjennom amming og farlig gjennom brystkreft. Det finnes en rekke forestillinger om hvordan bryster bør se ut og ikke.

På tross av alle disse betydningene, som Gripsrud i sin doktorgrad kaller meningsknuten, er det gjort svært lite forskning på kvinners opplevelse av å ha bryster, sier hun.

– Brystet er sentralt for menneskeartens overlevelse, og det er jo åpenbart interessant i kulturen, men hva har det å si for kvinner? Da jeg begynte å lete etter forskning om dette på begynnelsen av 2000-tallet fant jeg nesten ingenting. Det jeg fant var en teoretisk tekst av Iris Marion Young, som også undret seg over at feminister ikke hadde vist mer interesse for å forstå brystets betydning for kvinner.

– Jeg tror den vitenskapelige berøringsangsten kommer av at vårt forhold til brystet er så sammensatt.

Gripsrud skriver at kvinnebrystet framstår som et «beskyttet objekt», som til tross for sin sentrale betydning i ulike kulturelle og historiske sammenhenger, ikke har vekket forskernes interesse.

– Det har blitt gjort studier på alle variasjoner og modifikasjoner av kropp og kjønn, og en god del på amming og brystkreft, men overraskende nok er det ikke forsket særlig mye på betydningen av selve brystet, kanskje fordi det kompliserer skillet mellom natur og kultur, sier hun.

– Jeg tror den vitenskapelige berøringsangsten kommer av at vårt forhold til brystet er så sammensatt. Det er vanskelig å kategorisere og sette ord på, samtidig som både kvinner og menn har nære erfaringer knyttet til brystet. Derfor har brystet blitt en blind flekk for forskere som interesserer seg for kropp, seksualitet og kjønn.  

Grotesk humor

I studien av kvinnebrystet med visuell matrise ved UiS, besto deltakerne av et utvalg på ni kvinner og én mann. Kjønnsubalansen var ikke intendert, men viste seg å produsere interessante virkninger og funn. I deltakergruppen var det forskere, helsepersonell og andre som var interessert i tematikken eller metoden.

Studien bestod av to matriser som begge gikk ut på å tilrettelegge for assosiasjoner til brystet, men brukte ulikt materiale for å fremkalle indre bilder hos deltakerne. Etter hver av de to matrisene ble det gjennomført en oppsummerende diskusjon med deltakerne, som det første trinnet i analysen av dataene. I den første matrisen ble deltakerne stilt et enkelt og åpent muntlig spørsmål som skulle fremkalle forestillinger og assosiasjoner hos dem.

– Matrisen ga rom for en feminin sanselighet og kraft knyttet til brystet.

Gripsrud forteller at etter hvert som matrisen kom i gang, utviklet den en egen estetisk form. Deltakerne fikk groteske og humoristiske assosiasjoner, både knyttet til egne erfaringer og andres. Den groteske humoren gjorde det mulig å uttrykke sterkt motstridende meninger knyttet til brystet, for eksempel det livgivende med amming kontra det destruktive med brystkreft.

– Det ble liksom innforstått at dette var en kvinnegreie vi også kunne tulle med, og at det derfor kom fram sterke og ville forestillinger knyttet til tema som ellers ofte er litt tabubelagt, sier Gripsrud.

– Vi tolker det som at denne matrisen ga rom for en feminin sanselighet og kraft knyttet til brystet, sier Gripsrud.

Kvinnebrystet som kulturelt objekt

Gripsrud sier at da forskerne jobbet med dataene, ble det klart for dem hvordan den ene mannlige deltakeren ble «sablet ned» av kvinnene i gruppen så fort han kom med forestillinger som uttrykte et stereotypisk heterofilt, mannlig blikk.

– Et bilde av en stolt og vakker ung kvinne som stod på en strand med bare bryster, ble fort kontret med et bilde av skjønnheten i brystene til en dement eldre kvinne som satt naken i dusjen mens hun ble vasket av en sykepleier.

I den andre sesjonen stoppet imidlertid forestillingsflyten opp. I forkant ble det vist tretti bilder av kvinnebryst i forskjellige former: fotografiske portretter og nærbilder, skulpturer, og malerier med erotiske, eksotiske, ammende, prepubertale og aldrende bryster, arr fra brystkreft og så videre. Selv om bildene viste bryster med forskjellige uttrykk og funksjoner, var det som om det visuelle formatet i seg selv endte opp med å begrense de frie tankestrømmene.

 – I analysen kunne vi merke i denne sesjonen strevde deltakerne med å etablere flyten. De forestillingene som ble uttrykt var mindre livsbejaende og mer ambivalente enn i den første, forteller Gripsrud.

– Tanken om at man gjennom hele livet som kvinne blir vurdert av den andres blikk var veldig framtredende. 

– Det kom fram sterke forestillinger om kvinnebrystet som objekt i kulturen. Tanken om at man gjennom hele livet som kvinne blir vurdert av den andres blikk var veldig framtredende. Flere trakk frem følelsen av å ikke strekke til, eller være annerledes.

Hun tolker det som at bildene trigget en slags motstand i den kvinnedominerte gruppa fordi det visuelle brystet ofte blir framstilt som et objekt til begjær. Forestillinger om erotiske og kropps-estetiske idealer man sammenligner seg med og føler seg utilstrekkelig overfor, ble mer tydelig. Stemningen ble annerledes, assosiasjonsflyten gikk tregere og det var mye mer grubling i denne matrisen, forteller forskeren.

– Vi hadde overhodet ikke sett for oss at bildematerialet skulle virke på den måten, at det skulle utløse en sånn stemning med mer negative følelser, sier Gripsrud.

– Men det sier jo noe om undertrykkende aspekter ved kvinnebrystets stereotypier og idealer, og skammen som kan være knyttet til det å føle seg tingliggjort som jente eller kvinne.

Tabuer og dagdrømmeri

Forskeren har erfart at visuell matrise kan være en god metode for å gå inn i det som folk vanligvis «ikke orker å snakke om». Dette kan være vanskelige eller kompliserte temaer som kan fremkalle angst, skam, frykt og misunnelse.

Gripsrud mener forestillingene som kommer frem i studien ville vært vanskelige å få fram gjennom kvalitative forskningsintervjuer.

– Det er velkjent at det er vanskelig å intervjue folk om kultur. Det er noe med at vi er i kulturen, så når vi blir bedt om å tenke og si noe meningsfullt om noe vi er en del av så er det ikke så lett å sette fingeren på. Da må man prøve å finne mer kreative metoder som kan stimulere til å uttrykke erfaringer på en mer åpen måte .

Visuell matrise skiller seg fra andre forskningsmetoder ved å tilrettelegge for en drømmeaktig eller meditativ tilstand. Metodologisk henter den tankegods fra psykoanalytisk teori, og har til hensikt å gå «under overflaten» på ulike temaer og fenomener.

– Som humanist er jeg av den oppfatning at estetiske opplevelser gjør noe med oss som mennesker.

– Vi forsøker å nå inn i psyken ved å stimulere til billedlige forestillinger, som kanskje ligger nærmere det ubevisste.

Hun sammenligner det å være med i en visuell matrise med å ligge på divanen til Freud: Du får et frikvarter hvor du kan koble deg ut av hverdagslivet og gå inn i en annen dimensjon, sammen med de andre.

– Men vi har jo en annen hensikt. Den freudianske divanen har en terapeutisk hensikt, mens vår har vært vitenskapelig, sier hun.

– Det er likevel verdt å nevne at opplevelsen av det å delta i en matrise kan ha virkninger for den enkelte deltaker, som varer utover selve sesjonen. Man tar følelsen av matrisen med seg. Disse virkningene vi interesserte i å utforske videre.

Ukonvensjonelt

Parallelt med studien av kvinnebrystet, har Gripsrud, sammen med norske, britiske og danske kolleger, fortsatt metodeutviklingen i en studie av overganger i aldring, inkludert forestillinger om overgangen mellom livet og døden.

Ambisjonen ved Universitetet i Stavanger er nå å prøve ut metoden i nye settinger og med andre formål, blant annet som en intervensjon for helsepersonell som står i liv–død situasjoner.

– Flere studier i forskningsgruppen vår viser at helsepersonell sjeldent snakker sammen om det å møte døden på jobb, til tross for at mange har skjellsettende opplevelser, forteller hun.

– Jeg har stor tro på at visuell matrise kan brukes også som et refleksjonsverktøy på slike vanskelige temaer. Det er en metode som åpner for å gå inn i disse tause områdene og meningsknutene.

Gripsrud mener matrisen har et format som rommer deltakernes følelser på en trygg måte.

– Når det som er ulyst- eller angstbetont kan uttrykkes gjennom assosiasjoner og forestillinger i en trygg gruppesammenheng, tas noe av den ubehagelige emosjonelle brodden av.

Hun erkjenner at metoden er ukonvensjonell og sikkert provoserende for noen.

– Men som humanist er jeg av den oppfatning at estetiske opplevelser gjør noe med oss som mennesker. Det assosiative preget i data fra en visuell matrise lager mange omveier til det forskningsspørsmålet vi er på jakt etter å besvare, men det er gjennom disse omveiene vi får tak i gullet, sier hun. Et sted mellom kunst og vitenskap.

Les mer om Gripsruds forskning: Amming i offentligheten: Når den sexy puppen blir babymat