Hvorfor velger så få menn å utdanne seg til sykepleiere? Omtrent 90 prosent av studentene på sykepleierutdanningen er kvinner, i tillegg faller flere menn enn kvinner fra underveis i studieløpet. Hva hindrer menn i å søke sykepleien og hvilke barrierer møter de i utdanningen? Er det liten kunnskap om yrket, mangel på mannlige forbilder eller handler det om at omsorg, nærhet og stell fortsatt blir forbundet med kvinner?
– Hvorfor skal omsorg og nærhet være feminine begreper? Det må i så fall være en fortolkning som noen har tatt inn. Vi trenger flere menn inn i faget på alle nivåer, det vil være bra for likestillingen i hele samfunnet, sier Marko Stojiljkovic.
Hvorfor velger ikke flere menn utdanninger innen helse og omsorg? Dette vil Kildens nyhetsmagasin spørre forskere om i en artikkelserie om menn i omsorgsyrker. Vi vil også intervjue noen av mennene som velger å utdanne seg som sykepleiere, lærere og barnehagelærere.
Les de andre artiklene i serien:
Holdninger og stigma
Stojiljkovic er universitetslektor i sykepleie ved OsloMet og har sammen med kolleger tatt initiativ til en ressursgruppe for mannlige studenter på sykepleierutdanningen. På kontoret hans henger fotografier av glade mennesker, fargerike kort med hilsener fra studenter og kolleger, samt hedersbetegnelsen «Årets underviser 2023» i glass og ramme.
– Jeg tror ikke disse begrepene skremmer gutter. Jeg tror heller det handler om holdninger og stigma i samfunnet mot at menn skal bli sykepleiere, sier han.
– I tillegg er mange opptatt av at yrket ikke er godt nok betalt, ikke har nok status, ikke nok respekt og betyr krevende turnusarbeid. Men dette er ikke alltid sant, mener jeg.
Stojiljkovic forteller en historie om menn og omsorg fra studiet:
– Jeg var fasilitator for en gruppe menn som nettopp hadde vært i praksis, og ba dem fortelle om sine erfaringer til neste gruppe som skulle ut i praksis, forklarer han
– Jeg ble rørt til tårer av det de fortalte og omsorgen de viste overfor pasientene og hverandre, jeg skulle ønske jeg hadde filmet det.
Visste lite om studiet
– Få menn velger sykepleie, og studier viser at menn har dobbelt så høy sannsynlighet som kvinner for å falle fra underveis i studiet. Samfunnet trenger flere sykepleiere, så dette ønsket jeg å se nærmere på, forteller forsker Marianne Kambe.
Kambe er høyskolelektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL) og aktuell med artikkelen «Å være mann i sykepleierutdanningen. Mannlige sykepleierstudenters erfaringer gjennom første studieår», som nylig ble publisert i Sykepleien Forskning. Kollegaene Merethe Røthing og Hellen Dahl er medforfattere.
– Vi ser at flere kvinner går inn i mannsdominerte yrker, men det samme gjelder ikke i like stor grad motsatt, altså at flere menn velger yrker dominert av kvinner, sier forskeren.
– Det kan jo selvsagt handle om at menn har få insentiver for å velge et kvinnedominert yrke, som høyere lønn. Men i vår studie har vi altså spurt studentene.
Informantene i studien er tolv mannlige førsteårsstudenter på HVL. Kambe har intervjuet dem i fokusgrupper, i to omganger.
– Vi spurte blant annet om motivasjonen for å søke på studiet og om hvilke barrierer de opplevde det første året som studenter, forteller Kambe.
– I samtalene kom det frem at de fleste gutter visste lite om hva det innebar å være sykepleier før de begynte på studiet. Det de hadde hørt om yrket i forkant var at det handlet om stell og omsorg.
– Et spennende yrke
Kambe mener det er viktig å få frem at sykepleie er et spennende yrke som handler om mye mer enn stell og nærhet.
– Dersom man fremhever den kompetansen man trenger for å utøve god sykepleie, kan det kanskje bidra til å rekruttere flere menn, sier hun.
Funn i studien tyder dessuten på at det å velge sykepleie krever en viss modenhet.
Jeg tror det å skulle gå inn i en stellesituasjon er en barriere for mange.
– Mange av mennene vi intervjuet hadde jobbet noen år etter videregående og var litt eldre da de søkte. De mente selv at det å søke seg inn på sykepleien var et resultat av en modningsprosess, sier hun.
– Flere nevnte det å jobbe med mennesker som en motivasjonsfaktor for å velge sykepleiestudiet og noen hadde blitt inspirert av familiemedlemmer som selv var sykepleiere.
Informantene var heller ikke klar over alle mulighetene som finnes.
– Mennene vi intervjuet hadde lite kunnskap om alle de videreutdanningene man kan ta etter å ha fullført bachelorgraden.
– De trakk for eksempel frem intensivsykepleie og offshore sykepleie, som spesialiseringer som særlig appellerte til dem. Det viser at vi må fokuserer også på andre sider av sykepleie når vi snakker om faget.
- I underkant av 90 prosent av sykepleierne i Norge er kvinner, mens drøyt 10 prosent er menn.
- Antallet ubesatte sykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene økte fra 1850 i 2014 til 4500 i 2019.
- Totalt 26 738 søkte opptak ved sykepleierstudiet i 2020. Av disse var 4969 menn.
- Nesten halvparten av de mannlige studentene på sykepleie faller fra underveis i studiet.
Kilder: NOVA, utdanning.no, sykepleien.no
Kvier seg for stell
– Hva tenker du i størst grad hindrer menn fra å søke sykepleien?
– Jeg tror det å skulle gå inn i en stellesituasjon er en barriere for mange. Mennene i studien syntes det var fint at vi startet tidlig med å øve på praksis, som for eksempel stell, sier hun.
Til det har høyskolen et eget simuleringslaboratorium, SimArena, der man kan etterlikne de ulike situasjonene med pasienter som studentene møter i praksis.
– Å stelle et annet menneske var for noen en barriere som måtte forseres. Når de hadde gjort det var de sikrere på at de hadde valgt riktig utdanning.
Flere av mennene opplevde faget som teoretisk utfordrende, forteller Kambe.
– All teorien kom litt overraskende på flere av guttene vi snakket med, som opplevde faget som krevende. Det kom også av at guttene opplevde jentene som mer strukturerte enn dem selv.
Mangler mannlige forbilder
En annen barriere som kom frem i intervjuene var overvekten av kvinnelige studenter, på rundt 90 prosent. De beskrev at de følte seg alene hvis de kom på grupper med bare jenter, og opplevde at de måtte tilpasse seg jentene.
– Flere ga uttrykk for at jentene stresset mer med studiet enn de selv gjorde, og at stresset i større grad smittet over på dem hvis de var den eneste gutten i gruppa, sier Kambe.
Det er ikke sikkert omsorg og empati er de begrepene som appellerer mest til menn.
– De ønsket altså å være flere gutter, men ikke bare gutter. Samtlige ga uttrykk for at de foretrakk å være i grupper med både gutter og jenter når de hadde gruppearbeid.
De mangler også mannlige forbilder på studiet, understreker Kambe.
– Foreleserne på sykepleie er oftest kvinner. Mennene vi intervjuet fortalte at de opplevde det å få en mannlig foreleser som veldig motiverende. De trakk frem at mennene hadde en mer avslappet tone, at de brukte mer humor og at de kjente seg mer igjen i dem.
Flest kvinner på pensum
– Dere beskriver sykepleie som et feminisert fag. Hva mener dere med det?
– Pensumbøkene inneholder ofte eksempler fra praksis hvor sykepleierne oftest er kvinner og pasientene menn. Dermed gjenspeiler bøkene samtidig et tradisjonelt kjønnsrollemønster, forklarer Kambe.
– Det kan også hende at det fortsatt eksisterer en holdning i samfunnet til hvilke yrker som passer best for kvinner og hvilke som passer for menn.
Hun tror likevel det er bedre i dag enn for ti år siden.
– En av mennene vi intervjuet nevnte for eksempel at han ikke akkurat hadde kringkastet valget om å studere til sykepleie.
Hvordan vi snakker om faget er viktig når vi rekrutterer til utdanningen, mener Kambe.
– Vi må tenke på hvilke begreper vi bruker og hva som appellerer til menn og kvinner. Og på hvordan vi når frem til de mannlige studentene, sier hun.
– For eksempel ved å bruke språket på en annen måte enn vi pleier. Det er ikke sikkert omsorg og empati er de begrepene som appellerer mest til menn.
– Trenger en kritisk gjennomgang
Marianne Inez Lien er universitetsbibliotekar og forsker ved Universitetet i Oslo. I 2021 skrev hun en artikkel om fortellingene om omsorg på pensumet til sykepleiefaget, og hvilke forståelser av kjønn som kommer til uttrykk i undervisning.
– I artikkelen ser jeg nærmere på hvorfor omsorgsbegrepet har fått så stor betydning for sykepleiefaget, og på koblinger mellom kvinnelighet og omsorg, sier hun.
Lien er sosiolog og har blant annet forsket på menn og maskuliniteter. Hun tror mange menn slutter underveis i studieløpet eller velger vekk sykepleie på grunn av den forståelsen av omsorg som ligger til grunn for faget.
– Det å knytte omsorgsbegrepet til kvinner har en historisk forklaring og henger særlig sammen med at sykepleie ble etablert som et akademisk fag, sier Lien.
– Sykepleie skulle være knyttet til pleie og omsorg, og skille seg fra det medikaliserte menneskesynet som kjennetegnet medisinfaget og legeyrket. Det utviklet seg på flere måter til en kjønnskamp hvor sentrale kvinneforskere og sykepleiere ønsket å basere sykepleien på kvinnelige omsorgsverdier.
Kvinnesentrert
Faget trenger en kritisk gjennomgang av kvinnesentrerte omsorgsforståelser, men faget er ungt og har ikke en kritisk fagtradisjon, mener Lien.
– Dette gjennomsyrer også pensumlitteraturen, hvor eksempelfortellinger om omsorg er kvinnesentrerte. Sykepleieren blir gjennomgående referert til som «hun», mens pasienten ofte er en han.
Dette kvinnelige hegemoniet i sykepleiefaget må utdanningsfeltet ta et oppgjør med hvis de ønsker at faget skal appellere til menn, mener Lien.
– I dag bør vi kunne se på omsorg som noe allment, noe alle kan utøve, også menn.
– Det er derfor nødvendig å se på det omsorgsideologien i faget med et kritisk blikk, utdyper hun.
– Behovet for å skille mellom sykepleie- og medisinfaget-, ved å knytte sykepleie til en spesifikk kvinnelige omsorgsevne er ikke lenger er nødvendig. Likevel henger denne tankegangen fortsatt igjen.
Lien kaller det en problematisk form for omsorgsfeminisme.
– I dag bør vi kunne se på omsorg som noe allment, noe alle kan utøve, også menn. Det bør også tydelig gjenspeiles i faget.
Det å rekruttere mannlige sykepleiere til sykepleien ved å selge det inn som et actionfylt fag blir likevel for enkelt, mener hun.
– Resultatet blir at man forsøker å appellere til menn ved å bekrefte stereotypiske ideer om hvilke yrker som passer til menn, sier hun.
Tror stadig flere menn vil søke
Marko Stojiljkovic ved OsloMet tror flere menn vil søke sykepleiestudiet på sikt til tross for den lave andelen mannlige studenter i dag.
– Jeg mener det går i riktig retning. Husk at den første mannen som tok sykepleierutdanningen i Norge gjorde det i Bodø for bare 65 år siden. Og menn hadde ikke tilgang til faget før i 1948, sier han.
– Her på OsloMet er det stadig flere menn som søker opptak på sykepleiestudiet. I august 2023 var andelen menn som kom inn 23 prosent. Noen menn faller fra underveis, men det gjelder jo kvinner også.
– Men hva er de viktigste årsakene til at så få menn vil studere sykepleie, og hva gjør at så mange menn tross alt dropper ut?
– Vi har ikke god nok målrettet markedsføring av sykepleie er. Få gutter har faget på radaren, mener han.
– Studiet gir så mange muligheter både faglig og når det kommer til arbeidstid. Du kan jobbe helg, dag, kveld og natt.
Mye av årsaken til at faget er forbundet med kvinner skyldes fastlåste holdninger til kjønn ute i samfunnet, tror Stojiljkovic.
– Mange kjenner ikke til kompleksiteten i sykepleierrollen. De ser for seg en kvinne som steller en pasient. Og det er det. Man bør kunne forklare mangfoldet i rollen bedre til nye studenter, sier han.
På åpen dag for studenter fra videregående hadde Stojiljkovic med seg ti mannlige sykepleierstudenter fra første året til å fortelle elever fra videregående skole om hvordan det var å være student på første året.
– De var ærlige; fortalte både om utfordringene og det de likte ved faget. Man kunne merke at det gjorde inntrykk på elevene.
Kan bli ensomt
Stojiljkovic har imidlertid noen kritiske bemerkninger om innretningen på studiet, og mener det er viktig å tenke på kjønnsbalansen for eksempel i gruppearbeid.
– I grupper med menn bør det alltid være flere menn. Men rene guttegrupper er jeg imot. Både mine egne erfaringer og tilbakemeldinger fra studentene tilsier at de ønsker mangfold.
Refleksjon er en viktig del av praksis, også der møter man flest kvinnelige veiledere.
– Man kan føle seg isolert og ensom når man ikke har noen andre av sitt kjønn i en gruppe, klasse eller kull som man kan identifisere seg med, sier Stojiljkovic.
– Det kan leses som et tegn på at man ikke passer inn, at man har valgt feil utdanning.
Mangelen på forbilder kan også være en barriere, ifølge Stojiljkovic.
– Refleksjon er en viktig del av praksis, også der møter man flest kvinnelige veiledere. Det kan være et hinder fordi hvordan man takler situasjoner i praksis og snakker om dem i etterkant kan være annerledes for menn enn for kvinner, sier han.
– Derfor er det viktig at veileder skaper et rom hvor alle føler de kan reflektere uten å bli dømt for meningene sine.
– Menn skriver annerledes
Fagets vektlegging av refleksjon og måten det er innrettet på, er noe som opptar Stojiljkovic. Han ser at gutter oftere skårer dårligere enn jenter på skriftlige refleksjonsnotater som studentene leverer etter at de har vært i praksis.
– Gutter skriver kortere. De kommer fortere til poenget, og skriver lister i stedet for refleksjoner i løpende tekst, sier han.
– Dette gjør at de ofte får dårligere karakterer enn jenter. Her må man tenke annerledes, mener jeg. Kanskje legge mer vekt på muntlig og praktiske øvelser.
– Det trengs et kritisk blikk på faget. Kanskje må hele faget omstruktureres for at både menn og kvinner skal føle at de passer inn.
Selv erfarer Stojiljkovic at mannlige studenter er mer kritiske og tør å gi uttrykk for at de ønsker forandring, i større grad enn kvinnelige.
– Jeg opplever at de mannlige studentene vil ha mer praksisnær undervisning, mindre teoretiske og mer konkrete oppgaver.
Bra med mannegrupper
Mannegruppa for studentene på sykepleien kan forebygge at menn faller fra underveis i studieløpet, mener Stojiljkovic.
– I den gruppa er vi uformelle. Alle er like, lærer- og studentrollen legges bort og vi kan snakke fritt. Vi spiser pizza og spiller spill. Men vi prater mest fag og inspirerer hverandre, forteller han.
For Stojiljkovic er det å være sykepleie et kall.
– Sykepleierollen er noe du har hele livet, ikke bare mellom ni og fire. For meg er dette noe av det fantastiske med yrket, du kan gjøre rollen til en del av din personlighet, sier han.
– Jeg har aldri blitt nektet å pleie en pasient fordi jeg er mann. Men jeg har blitt bedt om å komme til en pasient fordi jeg er mann.
– Fint å være omsorgsfull
Noen dager senere stiller Marko Stojiljkovic og sju mannlige studenter på første året i sykepleierutdanningen opp til fotografering i simuleringsposten. Det er en sammensatt gjeng.
– Jeg tror ikke begreper som nærhet og omsorg er det som får menn til å velge sykepleie. For meg er ikke omsorg noe jeg først og fremst forbinder med maskulinitet, og heller ikke den egenskapen jeg er mest opptatt av å utstråle i rollen som sykepleier, sier én av studentene.
– Jeg ønsker først og fremst å fremst å bidra til å gjøre pasientene friske. Så vil jeg selvfølgelig passe på dem og gi dem omsorg, men det ligger jo der i bunn uansett.
– Jeg synes det er fint å være omsorgsfull. For meg er ikke det ingen motsetning mellom det å være mann og å vise omsorg, sier en annen student.
Jeg tenker tvert imot at å vise omsorg er å vise at du er mann
Ideen om omsorg som noe kvinnelig springer ut av et tradisjonelt kjønnsrollemønster som eksisterer i samfunnet også i dag, påpeker en tredje.
– Menn kriger, mens kvinner gir omsorg.
– Mye handler om kultur.
– Det er ikke så vanlig at menn blir sykepleiere. Det blir sett på som et kvinneyrke.
– Jeg tenker tvert imot at å vise omsorg er å vise at du er mann, skyter en fjerde inn.
Flere av studentene mener alder spiller inn:
– Gutter i 17–18-årsalderen tenker ikke så mye på omsorg.
– De er dessuten mer påvirket av kulturen de er i.
– Mens etter hvert, for eksempel når man blir far, da er omsorg noe som i større grad blir en naturlig del av å være mann.
– Det handler også om hvilken generasjon du tilhører. Det er ikke lenger tabu for en mann å være feminin.
Tøft og krevende yrke
Men hva mener de skal til for å rekrutter flere menn til sykepleiestudiet?
– Jeg tror ikke omsorg, nærhet og empati er det som trekker flest menn, sier en.
– De bildene vi ser av yrket på film og plakater viser stort sett kvinner som pleier et gammelt menneske. Man viser ikke frem de mest spennende aspektene ved faget.
– Og lønn, skremmer det menn fra å bli sykepleiere?
– Vi som er unge i dag blir pepret fulle på sosiale medier med dyre statussymboler som kule biler og reiser. Penger blir derfor viktig, sier én.
– Sykepleie er et tøft og krevende yrke som ikke står i forhold til den lave lønna, mener en annen.
– Vi stilte på åpen dag for elever videregående for å vise at sykepleie er et naturlig valg for gutter. Det første gutta spurte oss om var hva man tjener, forteller en tredje.
Det er tid for fotografering. Studentene har fortsatt en lang studiedag foran seg.
– Vi kan vel holde rundt hverandre på bildet så man ser at vi kan vise omsorg, sier en av studentene.
– Må vi? Latter.
– Jeg synes det er fint!