Arkiv

Barn til foreldre som går frå kvarandre fordi mor «kjem ut» som lesbisk, opplever ikkje samlivsbrotet annleis enn andre skilsmissebarn, ifølgje Jorid Krane Hanssen.

Gutteklubb-kulturen i akademia kan forklare hvorfor mannlige ledere velger flest menn til sine prosjekter, skrive Arne Flåøyen.

Edith Steins empatibegrep er blitt gjenstand for økende interesse, skriver Kristin Gjesdal.

Harry Potter-bøkene er fulle av skeive og transseksuelle symboler, sier Jennifer Duggan. Hen har skrevet doktorgrad om nettkulturen rundt bokserien.

Mari Sundli Tveit er Forskningsrådets nye direktør. Hun vil holde fanen høyt hevet i arbeidet for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning.

At kvinnens eget ønske for seg selv og sitt livsløp skulle være veiledende synes uhørt, umoralsk, skriver Gunhild Maria Hugdal.

Rosa Luxemburgs politiske filosofi er på parti med menneskeligheten, skriver Kristin Gjesdal.

Skjellsord knyttet til homofili og hudfarge brukes på en særegen måte blant unge gutter. Elise Margrethe Vike Johannessen mener ungdommene snur fordommer til humor.

Denne uken åpner Kvinnemuseet abortutstillingen HYSJ!. Målet er å skape rom for å snakke om et fortsatt skambelagt tema.

For Lou Salomé handler det erotiske om skaperkraft, skriver Kristin Gjesdal.

– Det overrasket meg at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ, sier Maria Øverli Leonsen.

For Clara Zetkin er feminisme og sosialisme to sider av samme sak, skriver Kristin Gjesdal.

Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.

– Sannsynligheten for å få et tredje barn øker hvis du bor i et nabolag med mange barn, forteller Janna Bergsvik som har forsket på familiepolitikk i Norge.

Hedwig Dohm tar et vittig oppgjør med Nietzsches kvinnesyn, skriver Kristin Gjesdal.

Fagkritikk og fagdebatt er nødvendig, men må sees i sammenheng med diskusjoner om diskriminering og ulikhet i samfunnet for øvrig, skriver Lene Myong.

Bettina Brentano von Arnim forente tenkning og aktivisme, skriver Kristin Gjesdal.

Det er et tydelig gap mellom samfunnets forestillinger om syriske flyktninger i Norge, og hvordan de selv opplever virkeligheten, mener Hanne Haaland.

Abortens politiske historie i Norge har vært lang og preget av kontroverser, og debatten pågår fortsatt. Kari Tove Elvbakken har skrevet bok om emnet.

Karoline von Günderrodes skjebne overskygger livsverket, skriver Kristin Gjesdal.

Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

Sabine Oertelt-Prigione håper pandemien og vaksineringen har gjort at flere får øynene opp for kjønnsforskjeller innenfor medisin.

Selv ikke Napoleon kunne stoppe Germaine de Staël, skriver Kristin Gjesdal.

Kristin Gjesdal retter søkelyset mot filosofihistoriens glemte kvinner i kronikkserie og ny bok.

Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen. 

Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.

På den ytre høyresiden lever sexisme og likestillingsargumenter side om side, skriver professor i sosiologi Katrine Fangen i en nylig publisert artikkel om kjønn og antiislamske holdninger i sosiale medier.

Det er fremdeles kvinner som bruker mest tid på pårørendearbeid. Men forestillingen om at det bare er kvinner som hjelper til med omsorg og oppfølging, er ikke like tydelig i en ny undersøkelse.

Helsevesenet gjør en for dårlig jobb i møte med mennesker med variasjoner i kjønnsegenskaper, slår Katrina Roen fast i en ny artikkel.

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.