Arkiv

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.

Ny forskning finner kvinnefrigjøring og likekjønnet begjær i Knut Hamsuns romaner fra 1890-tallet.

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.

Vår forståelse av kjønn er historisk betinget, foranderlig, og moralsk og politisk ladet, mener Ketil Slagstad.

Forskere og fagfolk etterlyser faglig bredde og spisskompetanse i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg om kjønn og helse.

Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen.

– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.

Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.

Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.

Å bli en god medborger er ikke noe alle føler de kan oppnå. Det mener Noor Jdid som har sammenliknet folks opplevelser av å være aktive medborgere i Norge og Danmark.

Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.

Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers innlegg «Om kvinnelig filosofi» i Klassekampen. Filosofien har gått fra nærmest å være en lukket herreklubb til å bli et intellektuelt foretagende, for både kvinner og menn, skriver hun.

Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.

Internasjonale studier tyder på at vold forekommer like ofte blant homofile som blant heterofile par. Likevel mangler man norsk forskning på feltet.

Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.

Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.

«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.

Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.

Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.

Kun to ganger i norgeshistorien har det blitt ført rettssaker mot kvinner som har hatt seksuelt samkvem med andre kvinner.

En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.

De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.

Marianne Gullestads «Kitchen-table Society» er en etnografisk skildring av unge arbeiderklassekvinner i Bergen. Senere ble den en internasjonal klassiker. I dag er boka et vitnesbyrd om en livsverden som forsvant, skriver Marianne Elisabeth Lien.

Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.

Fjorårets mest leste artikkel i Kildens nyhetsmagasin handler om maskulinitet i norsk black metal. Andre temaer som har opptatt leserne våre er valg av etternavn, kvinnehelse og singelliv.

I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.

Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.

Vald i nære relasjonar er no eit stridsspørsmål mellom liberale og konservative krefter, og viser at sjølv autoritære styresmakter må ta omsyn til folkemeininga.

Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.