Arkiv

Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.

I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.

95 prosent av aborter i Norge gjennomføres ved hjelp av piller, og mange aborterer hjemme. Praksisen er kvinnefiendtlig, mener informant i fersk studie.

Kjønnskvotering svarer antagelig bare på en liten flik av spørsmålet, skriver Mari Teigen og Sigtona Halrynjo fra CORE - Senter for likestillingsforskning.

Ny forskning viser at nettfellesskapet rundt kvinnehat har økt i omfang, og at det har blitt mer ekstremt det siste tiåret.

Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.

Diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke, ifølgje Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand ved UiO. No kjem dei med bok om emnet.

Da Jorunn Sundgot-Borgen begynte å forske spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere, ble hun møtt med mistro. Nå vinner hun pris for arbeidet sitt.

Sigrid Gabrielsen og Sara Toffanin vant denne uken Åse Hiorth Lerviks pris for sine masteroppgaver om kjønn.

– Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson som har skrevet doktoravhandling om temaet.

En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt.

En gammel, anonym skinnkoffert i et magasin i Halden satte tre ivrige museumsansatte på sporet av livet til «Den fektende damen».

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

Å misforstå funn fra kjønnsforskningen kan utnyttes av kvinnehatere og motstandere av kjønnsforskningen, mener finsk professor.

Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter, skriver Kirsti Malterud.

Ny bok om mensens kulturhistorie viser at den økonomiske utviklingen påvirker hvordan vi ser på menstruasjon.

Kvinner med hijab blir utsatt for rasisme og sexisme, men bruker også posisjonen til å sette sin egen standard for hva det vil si å være norsk. Det skriver Tonje Baugerud om i sin doktoravhandling.

Hva skjer med de mødrene som bryter ut av et voldelig ekteskap, men som må fortsette å samarbeide med dem som har utøvd vold mot dem? Margunn Bjørnholt har vunnet pris for sin artikkel om temaet.

Politikk for seksuell helse må handle om abort, kjønnssykdommer og å sette grenser, men også om det positive ved sex, mener Anette Skilbred.

Røff kultur og høy terskel for å varsle kan være med på å forklare den lave kvinneandelen i maritim næring, mener forskere bak ny rapport.

Arkitekter og stedsutviklere må bli mer kjønnsbevisste, skriver Pia Haukali i sin kronikk.

– Jeg er overrasket over at komme-ut-fortellingene fortsatt er så viktige, og at det oppleves så stressende og vanskelig også for unge i dag, sier forsker.

– Vi må redefinere teologien og åpne for at familierelasjoner og seksualitet er mer flytende enn kjernefamilien, mener Eir Andreas Ihlang Berg, som har skrevet doktoravhandling om skeiv teologi.

Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.

Politikere bør tørre å tenke alternativt når de utvikler klimaløsninger, og få med kunnskap fra flere ulike grupper, mener Cicero-forsker.

Alle fag trenger kritikk, både innenfra og i media. Men blir den usaklig og personlig kan det true ytringsrommet innad i akademia, mener svensk kjønnsforsker.

For kvinner rundt tretti blir hjemmet en sentral arena for drikking. – Endringen i drikkemønster er en del av å tilpasse seg det fremtidige livet som mødre, sier sosiolog.

– Det er viktig at regjeringens nye mannsutvalg bryter opp fastlåste diskusjoner om menns problemer og løfter frem andre sider ved deres erfaringer, mener forskere.

Kvinner er ikke egentlig usynlige, det som er usynlig er hvordan og hvorfor kvinner skiller seg fra menn på en slik måte at det får konsekvenser for sykdom og helse, skriver Johanne Sommerschild Sundby.