Arkiv

Åse Hiorth Lerviks priser for beste masteroppgaver med kjønnsrelatert tema og perspektiver gikk til Kjellaug Kornstad og Caroline Itland.

Husmødrene ble kalt hjemmets finansministre og engasjerte seg i samfunnet. Likevel har de havnet i skyggen når vi skriver historien om det 20. århundre, mener historiker Iselin Theien.

Professor Agnes Bolsø har forsket på bygdekvinner, lesbisk seksualitet og økofeminisme. Nå står pensjonsalderen for døra, men engasjementet brenner like sterkt.

Uten kjønnsperspektiv innen en rekke samfunnsområder forsømmer vi å studere spørsmål som er viktige både for individer og for samfunnet, skriver Ingerid Bø.

En ny kartlegging avdekker mangelfull kommunikasjon fra myndighetene om hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner under koronakrisa.

– Fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg er bare en av mange kvinner som fortjener en plass i Teknisk museums industriutstillinger, sier konservator Tone Rasch.

Skeive med minoritetsbakgrunn opplever mange forskjellige former for vold, viser ny forskning. - Det er helt essensielt at hjelpetilbudene for voldsutsatte er like kompetente og inkluderende for alle, sier Elisabeth Stubberud.

Synet på hva en mann skal være og ikke være, hindrer at seksuelle overgrep mot gutter og menn får plass og oppmerksomhet, skriver Torbjørn Herlof Andersen.

Torborg Nedreaas' roman «Av måneskinn gror det ingenting» har en ambivalent holdning til abortspørsmålet, mener litteraturviter Toril Moi.

Løn og lite erfaring med barn er blant årsakene til at fleire kvinner enn menn blir lærarar. Men det skortar på kunnskap og tiltak for å å få fleire menn inn i skulen, skriv Runa Brandal Myklebust.

Kjønnsroller spiller fremdeles inn på hvordan forbrytere oppfattes av samfunn og rettsvesen, hevder norske forskere.

Vi må unngå statistiske overforenklinger når vi skal undersøke hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig i utdanningsløpet, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.

Nordmenn får stadig færre barn. – Å reprodusere har symbolsk sett vært et uttrykk for at en nasjon er sunn og frisk, og har framgang, sier forsker Guro Korsnes Kristensen.

Likestilling er et hensyn som ofte får vikeplikt i kampen om oppmerksomhet og prioritering. Ikke la det skje denne gangen, skriver Mari Teigen.

Nye kjønnsroller og vektlegging av akademisk kunnskap har endret synet på arbeidermannens posisjon i samfunnet, skriver Jørn Ljunggren.

Kunnskapen om tidligere pandemier gir oss uvurderlig informasjon om hvordan vi kan takle dagens koronapandemi, mener forskere.

Hausten 2017 var store delar av mediebiletet dominert av emneknaggen #metoo. Men korleis blir seksuell trakassering handtert på innsida av medieredaksjonane?

Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

Unge jenter som kommer alene til Norge som mindreårige flyktninger må flytte for seg selv når de fyller tjue. – Det gjør at mange av jentene mister støtte de sårt trenger, sier Ann-Torill Tørrisplass.

Kvinneklær har ofte dårlig passform. Det ønsker disputant Veronika Glitsch å gjøre noe med.

De ansatte i barnehagen behandler gutter og jenter forskjellig, viser studier.

Jeg håper på mer formidling og mer kunnskapsbasert debatt om likestilling i forskning i Europa, skriver Linda Marie Rustad.

Økonomien styrer hvilke perspektiver som får komme til orde i dataspill, viser ny doktorgrad.

I am hoping for more outreach and more knowledge-based debates about gender equality in research in Europe, writes Kilden's director Linda Marie Rustad.

Bymuseet i Oslo forteller Oslos historie gjennom 1000 år. Men kvinner og menn blir fortsatt fremstilt forskjellig.

Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

Å fremme likestilling er en viktig del av Norges fredsarbeid i utlandet. Men vi vil ikke kalle utenrikspolitikken vår «feministisk», sier forskerne Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad.

Professor Karin Widerberg ser tilbake på et «vanvittig morsomt» arbeidsliv. – Det skyldes først og fremst at jeg har fått gjøre det jeg har hatt lyst til, understreker hun.

Norsk lyrikkhistorie har et «sort hull» på flere hundre år hvor det nesten ikke har vært skrevet om kvinner, mener litteraturprofessor Marit Grøtta.

Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.