Arkiv

I en ny doktorgradsavhandling retter Amund Rake Hoffart et kritisk blikk mot hvordan teoretikere diskuterer interseksjonalitet i akademia.

Klimakrisen løses ikke bare med elbiler og teknologiske løsninger, ifølge Hilda Rømer Christensen. Hun mener man må tilpasse transportsektoren til flere gruppers behov.

Kvinner blir oftere faglig nedvurdert, savner rollemodeller, mangler nettverk og har større omsorgsbyrde enn mannlige akademikere. Én av tre som opplever slike problemer er menn, men dette er lite forsket på, ifølge Lotta Snickare.

Flere menn enn kvinner får øresus, men det får ofte større konsekvenser for kvinner. Kvinner har også høyere risiko for å arve alvorlig tinnitus, ifølge et forskningsprosjekt.

De forstyrrer ordenen og må gjøre ting på en litt annen måte. Kvinner som starter høyteknologibedrifter, føler de ikke hører hjemme i den maskuline bransjen, viser ny forskning.

Korleis sikre seg den beste kandidaten til eit professorat, og samstundes sikre kjønnsbalanse og mangfald? Ein ny studie viser korleis dei som tilset akademikarar i toppstillingar strevar med ulike forventingar.

Nye tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at en av seks unge kvinner opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Konsekvensene kan være alvorlige.

Kystens fremtid er avhengig av at det finnes levedyktige lokalsamfunn, med muligheter for både kvinner og menn, skriver Emma Johanne Ingebrigtsen.

Torjer Olsen er professor i urfolksforskning, leder for samiske studier og feminist. Han ønsker seg mer kjønn inn i urfolksforskning og mer forskning på samiske temaer i kjønnsforskningen.

Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner inneholder flere gode grep. Men en handlingsplan på dette området bør omfatte vold i alle typer nære relasjoner og alle typer familier, mener Anja Bredal.

Systemet for å diagnostisere dataspillavhengighet er fortsatt ufullstendig, og slår annerledes ut for gutter enn jenter, viser forskningen til Turi Reiten Finserås.

Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.

Særlig forskning på teknologi mangler kjønnsperspektiver, viser kartleggingen. Men kjønnsforskere mener mye relevant forskning ikke er tatt med.

Den kvinnelige omsorgsrollen dominerer i sykepleieutdanningen. Det kan fremmedgjøre mannlige studenter, mener Marianne Inez Lien.

Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin. Rundt ti prosent har mottatt trusler. Hva får det å si for forskningen?

Hvem kommer til orde akademia? Språk er makt, og det akademiske publikasjonssystemet diskriminerer, mener fire artikkelforfattere.

I praksis er vernet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk dårligere enn andre gruppers diskrimineringsvern, mener Anne Hellum.

– Mine studier fra Colombia og Nepal viser at mange mindreårige vervet seg frivillig, og til og med fikk det bedre som geriljasoldater, sier Wenche Iren Hauge.

Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgaver med kjønnsperspektiver går i år til Ibrahim Mohammed Larry og Jennifer Britt Lundberg Hansen.

Mens det globale sør har drevet frem kunnskap om sammenhengen mellom kjønn og klima, er det få som ser denne koblingen i nord. Det bør man, mener Helga Eggebø.

– Forskning på sosial kontroll blant minoritetsungdom er hittil kun basert på kvinners fortellinger, sier forsker bak ny rapport.

Kjønnsforskjellene toppet seg på 50-tallet, mens på 60-tallet begynte kvinner å kreve reell likestilling med menn. Det skriver Hilde Gunn Slottemo om i en ny bok om Norge på 1900-tallet.

– De må gjøre en kjempeinnsats, og noen har kanskje aldri tatt i en PC før, sier Heidi Esma Dahl Bønnhoff. Hun har nylig skrevet doktorgrad om hvordan morsrollen formes i en gjennomdigitalisert hverdag.

Fedrekvote og rekruttering av mannlige ansatte i barnehager utfordrer ikke kjønnsrollene hjemme eller i arbeidslivet, viser ny doktoravhandling.

Filosofi er mer enn bare etikk, vitenskapsfilosofi og logikk, det er også feminisme, mener Ingeborg W. Owesen. Hun har nylig skrevet bok om feminismens filosofiske historie.

Som student troppet hun opp på Idrettshøyskolen med busserull og buttons, i opposisjon mot det etablerte. Siden har idrettssosiologen brukt forskerkarrieren på å utfordre maktstrukturene i idretten.

Mens flere land opplever økt motstand mot likestilling, går det andre veien i Norge. – De fleste synes det er ganske selvfølgelig at kvinner skal jobbe og at menn skal bidra hjemme, sier Ragni Hege Kitterød. 

Anna Tumarkin knuste den akademiske filosofiens glasstak, skriver Kristin Gjesdal.

– Mange gutter som får mye kjeft og negativ oppmerksomhet på skolen opplever at egenskaper som rastløshet, fysisk styrke og utholdenhet blir snudd til en positiv identitet i håndverksfaget, sier Jørn Ljunggren.

Gerda Walther er det sosiale fellesskapets filosof, skriver Kristin Gjesdal.