Arkiv
2022
Kvinners alkoholbruk: Fra helgefylla til vinsmaking
For kvinner rundt tretti blir hjemmet en sentral arena for drikking. – Endringen i drikkemønster er en del av å tilpasse seg det fremtidige livet som mødre, sier sosiolog.
Nå skal menns liv i Norge under lupen
– Det er viktig at regjeringens nye mannsutvalg bryter opp fastlåste diskusjoner om menns problemer og løfter frem andre sider ved deres erfaringer, mener forskere.
Kvinnehelse på agendaen
Kvinner er ikke egentlig usynlige, det som er usynlig er hvordan og hvorfor kvinner skiller seg fra menn på en slik måte at det får konsekvenser for sykdom og helse, skriver Johanne Sommerschild Sundby.
Allmennleger savner helseforskning med kjønnsperspektiver
Hvordan får fastleger og helsesykepleiere tilgang til ny forskning på helse? De trenger mer relevant forskning og tid til å oppdatere seg, mener representanter for yrkesgruppene.
Kvinner må inkluderes i idrettsforskning
Hvis forskning basert på menn ukritisk blir anvendt på kvinner, er det en stor risiko for at kvinner ikke vil oppnå sitt egentlige potensial, skriver kronikkforfatterne.
Krig kan føre til mer likestilling, men også mer tradisjonelle kjønnsroller
I en krig må kvinner ofte ta vare på barn og eldre, men kan også gå inn i nye roller og ta økt ansvar. – Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen, sier Louise Olsson.
Likestillingsforskinga er i endring
Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.
Kvinner unngår å delta i debatter på Facebook
Færre kvinner enn menn deltar i debatter på sosiale medier. Ny forskning viser at kvinner opplever Facebook som en offentlig arena de er forpliktet til å delta på, samtidig vegrer de seg.
Russejenter frykter å bli stemplet som «løse»
Mens menn er friere til å snakke om egne erfaringer i russetiden, prøver kvinner å fremstille seg selv bedre enn bildet av «den seksuelt uregjerlige kvinnen». Det skriver Eivind Grip Fjær om i sin doktorgrad.
Kvinnehelter og vanlige fangstmenn hentes frem fra polarhistorien
I to bøker ser forskere på polarhistorien med nye øyne. ‒ De etablerte polarheltene drysser melis over nasjonens polare historie, men det er vanlige folk som skaper den, sier Marit Anne Hauan.
Likestilling for fremtidens klima– og næringspolitikk
Likestilling er en forutsetning for å løse klimautfordringene. Dette krever mer forskning – og at forskningen tas i bruk, skriver Linda Marie Rustad.
Teknologifaga skrik etter fleire jenter
Vi ønskjer å få fleire jenter til teknologifag, men korleis får ein dei dit, spør Hilde G. Corneliussen.
Kritiske kolleger kan hindre forskerne i å delta i offentligheten
Forskere frykter særlig kritikk fra kolleger og overordnete innenfor samme fagfelt, sier sosiolog Marte Mangset. I en ny bok har hun sett på hva som kan hindre forskere fra å uttale seg i media.
Vi vet lite om diskriminering på grunn av livssyn og seksuell orientering
Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.
Seksuelle krenkelser blant innvandrere er lite utforsket
En ny rapport støtter antakelsen om at personer med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser. – Men det mest slående funnet er mangelen på kunnskap, sier voldsforsker.
Tradisjonelle yrkesfag løner seg meir for menn enn for kvinner
Ein ny studie viser at menn som vel mannsdominerte yrkesutdanningar, får høgare løn, oftare fast jobb og bruker mindre velferdstenester enn kvinner i typiske kvinneyrke.
Friheten til å tro sikrer vårt seksuelle mangfold
Det kan virke som det er konflikt mellom religionsfriheten og menneskers mulighet til å leve ut seksualiteten sin. Det stemmer ikke, mener forsker.
Kvinnelige ungdomspolitikere ønsker ikke synlige roller
En ny studie tyder på at unge kvinner og menn i ungdomspartiene har ulike ambisjoner. Kvinnene vil i mindre grad enn menn ha verv som statsminister, ordfører og lokalpolitiker.
– Vi må bli bedre til å tolke symptomer på autisme og ADHD hos jenter
Jenter tilpasser seg ofte bedre sosialt, og får senere diagnose. Det kan føre til angst, depresjon og spiseforstyrrelser.
Brevene viser oss en annen Camilla Collett
– Det Collett skrev til sønnene og venninnene sine, kan fortelle oss mer om hvem hun var enn brevene til Welhaven, Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, sier Marius Wulfsberg. Han er redaktør for en fersk utgivelse av Colletts brev.
– Vi vet ikke sikkert hvorfor endometriose oppstår
Mer kunnskap om årsaker, mer finansiering og mer utdanning kan gi bedre behandling av tilstanden som rammer én av ti kvinner, mener spesialister.
– Kvinners internasjonale karriere har sjelden forkjørsrett
Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.
Positive funn om likestilling blant unge i politiet
En ny studie viser at kjønn ikke har noen betydning i utøvelsen av yrket, verken for kvinner eller menn.
Litterære heltinner gir nytt blikk på livet i Arktis
Populærlitteratur om kvinnelige superhelter bryter med fastlåste forestillinger om kjønn og urfolk.
Likestilling er viktig for verdens syn på Norden
Norge bruker sitt gode omdømme som likestillingsland for å belyse andre politiske interesser i nord, ifølge Eirinn Larsen.
Vant masterpris for nylesning av japansk roman
Thea Johanne Prytz Hammarqvist har skrevet om en hundre år gammel japansk roman som utfordret ideen om heterofilt ekteskap som det eneste riktige for kvinner.
Nytt verktøy skal gjøre norske museer mer mangfoldige
– Håndboka retter seg mot de ansatte og har som mål å bedre kjønnsbalansen i museets samlinger, ustillinger og formidling, forteller Thea Aarbakke.
De fleste kvinner som dør av overdose har tatt piller
Mens heroinoverdoser er på vei ned, øker overdosedødsfall med smertestillende piller. Overdosedødsfall blant kvinner forårsakes nesten bare av piller.
«Tyskerjentene» på Bjørøya var rettsløse
Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.
Mange unge muslimer og kristne er redde for å ytre seg om religion i sosiale medier
De muslimske guttene opplever dette verst. De utsettes for et dobbelt stigma. Det er knyttet både til sosial ekskludering og stempling som ekstremist, skriver kronikkforfatterne.