Arkiv

Menn var mer privilegerte enn kvinner i det gamle Egypt, men kvinnene kunne også nå toppen av samfunnet. Det mener Reinert Skumsnes etter å ha studert 3000 år gamle kilder.

Hvem skal ha rett til assistert befruktning, og hvorfor? Spørsmålet som har preget debatter i Stortinget i 2018 var på agendaen også for 10 år siden. Hva har forandret seg?

Nå kan du høre tre innlegg fra Kilden kjønnsforskning.no sitt jubileumsseminar 21. november. Om kvinne-, kjønns- og mannsforskningens fremvekst i Norge, og om kjønnsforskningens uvenner.

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

Akademisk frihet er truet av en autoritær høyrepopulisme både i Europa og Latin-Amerika. Lytt til vår podkast om hvorfor dette er viktig for kvinners rettigheter.

Ein av våre viktigaste pionerar innan likestilling er død. Kva lærte Hege Skjeie oss?

Kvinner har inntatt lederposisjoner i den norske kirken, og feministisk teologi er en etablert del av religionsstudier. Likevel er det fortsatt behov for kritiske kjønnsperspektiver på religiøs maktutøvelse, skriver Sturla Stålsett.

Både norske og internasjonale forskere bruker interseksjonalitetsbegrepet for å forstå diskriminering og utenforskap. – Husk at det er et verktøy, ikke en abstrakt teori, sier Patricia Hill Collins.

Maskiner og teknologi fyller stadig flere menneskelige funksjoner. Forskere mener samfunnets kjønnsroller påvirker utviklingen av roboter og kunstig intelligens, men teknologien kan også forme ideer om kjønn.

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.

Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Hvordan skal ungarske, polske og svenske kjønnsforskere svare på kritikk og svertekampanjer? Selv fremhever de forskningens egenverdi og kritiske potensial – men møter også kritikerne med humor.

Menn som har blitt utsatt for overgrep i ung alder sliter med stor skamfølelse i ettertid. – De mener offerrollen harmonerer dårlig med den tradisjonelle oppfatningen av mannsrollen, sier Marie-Lisbet Amundsen.

Blikkfang, livgivende og farlig. Kvinnebrystet har stor kulturell betydning, men har vært lite forsket på. Birgitta Haga Gripsruds forskningsmetode får frem både tabuer og humor knyttet til brystet.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Dette må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

– Science fiction handler egentlig om vår tid. Som i tv-serien The Handmaid's tale, der kvinner er strippet for rettigheter og underlagt mannen, sier Ingvil Hellstrand.

– SKAM betydde mykje for identitetsbygginga til skeive ungdommar, men eit homotolerant samfunn aksepterer ikkje nødvendigvis økt kjønnsmangfald, seier Stine H. Bang Svendsen. 

I 2006 skrev vi at kvinnefotballen hadde gjennomgått en revolusjon. Fra å være en idrett som lenge var forbeholdt menn, til å bli Norges største kvinneidrett. Likevel er det fremdeles mange som mener at kvinnefotball ikke er «ordentlig fotball».

Barne- og likestillingsdepartementets foreslår styrking av arbeidsgivers plikter på likestillingsområdet. Det legges opp til for mye frivillighet og for få sanksjonsmuligheter, mener forskerne Anne Hellum og Helga Eggebø.

Mange norske kvinner havner utenfor arbeidslivet med smertediagnosen fibromyalgi. Men flere kunne unngått både smerter og uførhet ved hjelp av operasjon, sier kirurg Jan Roar Orlin.

Det er et forskningspolitisk mål at flere skal bruke et kjønnsperspektiv når de forsker. Foreløpig har jeg sett få virkemidler og strukturelle grep på feltet, skriver Kildens leder Linda Marie Rustad.

I høst skal Forskningsrådet fornye sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Nå er tiden kommet for å vektlegge perspektiver fremfor balanse, mener norske kjønnsforskere.

Hvis vi skal oppnå FNs mål om full likestilling innen 2030, må det skje en kvinnerevolusjon innenfor datainnsamling og forskning, skriver Gro Lindstad.

En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.

Å flykte til et nytt land betyr nye idealer for aldring og maskulinitet. I Norge har eldre somaliske menn få arenaer å hevde seg på, ifølge forskere.

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

I Ungarn planlegger myndighetene å legge ned og forby kjønnsstudier. Angrepet mot kjønnsforskningen må sees i sammenheng med høyrepopulismens antifeministiske verdier, skriver Linda Marie Rustad.

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

To utvekslingsstudenter ved urfolksstudier og fredsstudier i Tromsø stakk av med prisene for årets beste mastergrader om kjønn. De har skrevet om marginaliserte kvinner i Malaysia og Uganda.