Arkiv

Stadig flere unge jenter søker hjelp for psykiske problemer. – Jenter tar generelt ting mer alvorlig enn gutter. Det gjelder både skole, venner og familie, sier forsker Anders Bakken.

Historien om jordmoryrket handler om mødre og barns helse, men også om kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv. Nå feirer den norske jordmorutdanningen 200 år.

Nei, den seksuelle revolusjonen er ikke gått for langt. Wencke Mühleisen oppklarer fire spørsmål om #metoo.

Fiskerikvinner, feministisk teori og Kvinnforsk. Siri Gerrards hjertebarn er mange, og viktigst av alt er Nord-Norge og kvinneperspektivet. Nå gjør hun seg klar for pensjonistrollen.

Vi dykker i arkivet! I 1999 forsket Helen Jøsok Gansmo på et tidstypisk spørsmål: Hvorfor var ikke flere jenter på ungdomskolen interesserte i data?

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Det er ikke lenger mulig å parkere debatten om seksuell trakassering i kategorien avvik. Det har #MeToo bevegelsen allerede vist med største tydelighet, skriver Siri Øyslebø Sørensen.

Etter et feltarbeid ikledd hijab på Grønland torg vet Tonje Baugerud noe om hvordan det er å bli møtt som en tildekket muslimsk kvinne. Hun vant nylig pris for beste masteroppgave med et kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.

– Jeg har vært litt som en kork på havet som har vært innom mange ulike temaer i min karriere, sier Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. I desember 2017 gikk hun av med pensjon.

Kjønnsforskningsmiljøene i Bergen og Tromsø bidrar på forskjellige måter til å øke kunnskapen om kjønnsperspektiver i forskning.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet, og svarer Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.

Vi spør Ingunn Ikdahl, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Hvite menn dominerer lederposisjonene i den norske oljesektoren. Vil du opp og frem som kvinne må du passe deg for å snakke om kjønn, sier forskere.

Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

Offentlig amming, diskriminering i voldtektssaker og forskning om kjønn i skole, familie, musikk og natur har vært populær lesning i 2017. Fjorårets mest leste saker viser at kjønnsperspektivet er viktig på mange forskjellige områder.

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

I 1967 fikk norske kvinner endelig bestemme selv når de skulle bli gravide. P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag.

Vi spør Reinert Skumsnes, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Vi spør Kari Bø, professor ved Norges idrettshøgskole.

#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering i arbeidslivet er et omfattende samfunnsproblem. Nå vil forskere flytte fokus fra pikante historier til konstruktiv debatt og mer kunnskap om seksualitet og makt.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

I forvaltning av utmark og naturvernområder er kvinner så godt som fraværende. Likestilling har vært et ikke-tema i norsk naturforvaltning, hevder forsker.

Vi spør Marie Nedregotten Sørbø, professor i engelsk ved Høgskulen i Volda.

Norge møtte kritikk i FNs kvinnekonvensjonskomité for manglende innsats på likestillingsfeltet. Flere av dem som har fulgt komiteens uttalelser nøye, håper det kan bidra til å få viktige tiltak på plass.

Vi spør Julia Orupabo, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.

Norges helsedirektør mellom 1938 og 1972 var for fri abort og jobbet iherdig for bedre seksualopplysning. Forskere mener nå at Karl Evangs tilknytning til arbeiderkvinnebevegelsen er underkommunisert.