Arkiv

Ved årsskiftet blei NIKK - Nordisk institutt for kunnskap om kjønn avvikla som institusjon. Kva formar for samarbeid skal den nordiske kjønnsforskinga satse på no? Og kven skal få ansvaret for å sameine kjønnsforskingsfeltet i Norden?

Sterkt ammepress kan i verste fall medvirke til at en nybakt mor utvikler barseldepresjon. Det kommer fram i en fersk doktoravhandling i psykologi.

Serievoldtektsforbryteren «Hagamannen» skapte frykt i den nordsvenske byen Umeå i årevis. Kulturgeografen Linda Sandberg leverte nylig en avhandling ved Umeå universitet som handler om hvordan frykten for vold påvirket kvinner så vel som menn. – Overraskende nok var det faktisk mennene som var sintest, sier hun.

På film skal tenåringar vere tru mot seg sjølv, og samstundes sjå deilige ut. Stipendiat Jo Sondre Moseng har analysert bodskapa i norsk ungdomsfilm.

Anders Behring Breivik kalte massakrepistolen sin «Mjølner» og hevder selv at han er «odinist». Nypaganisme blir vanligvis forbundet med New Age og venstresida, men også på den ekstreme høyresida brukes førkristen religion til å bygge alternativ makt, ifølge teologiprofessor Jone Salomonsen.

Litteraturstudent Lene Renneflott ble årets vinner av prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave tar for seg romanen Middlesex, som handler om intersex-personen Cal.

– Jussen gir verken noen klare tillatelser eller forbud mot politihijab, sier Vibeke Blaker Strand, som har skrevet doktoravhandling om religion og diskrimineringsvern. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvilke hensyn man legger størst vekt på.

Søreuropeiske kvinner ønsker seg velferdsstater etter nordisk modell for å skape bedre kvinneliv. Men den økonomiske krisa gjør drømmen mindre realistisk enn noen gang. Det sier NOVA-forsker John Eriksen, medredaktør for en fersk bok om kvinners liv i Europa.

Plutseleg overgangsalder, uro for tilbakefall og eit utfordrande seksualliv. Det er problem ein del kvinner som er operert for underlivskreft kan vente seg. Men mange er dårleg førebudde på dei kroppslege og psykiske endringane, seier forskingssjukepleiar Ragnhild Tveit Sekse.

I fjor ga han ut en bok om queerforskning. Nå forkynner Jan Wickman queerteoriens død – og mulige oppstandelse.

I fire år har Beatrice Halsaa vært faglig leder for over femti forskere fra over ti europeiske land. Prosjektet fikk nettopp toppkarakter av EUs uavhengige evalueringsutvalg. Den første bommerten hun gjorde var å glemme å dobbeltsjekke om EU ville gi henne lønn for forskningsarbeidet.

Funksjonshemmede par deler likere på husarbeid og barneomsorg enn andre par. Men når bare en av partnerne er funksjonshemmet, blir arbeidsfordelingen mer tradisjonell.

En kvinne kan godt bli president i Sudan. Hvis hun får lov av mannen sin, da.

Nærbilder av munnbakterier. Egg- og sædceller i farger. Hjerneceller i bevegelse. Med fabelaktig ny teknologi kan vitenskapsfolk nå ta bilder som forteller eksakt om det vi tidligere bare måtte forestille oss. Eller?

Vold er verken et kvinneproblem eller et mannsproblem. Det er et menneskeproblem, ifølge professor Tove Ingebjørg Fjell. Hun forsker på menn som blir slått av partneren sin.

Når moldovske mødrer forsvinn til utlandet etter arbeid, må andre trå til. Eit feltarbeid i Moldova fekk professor Elisabeth L'orange Fürst til å reflektere over korleis vi ser på mor og far her i landet, samanlikna med ein tidlegare sovjetstat.

Gutter kan gå med smykker som ikke er feminine. Og de kan stimulere jenter analt, men å ta imot analsex blir helt feil. Eivind Myhre har analysert synet på menn, seksualitet og kjærlighet i jente- og gutteblader.

Kjønnsforskningsprogrammet er lagt ned. Nå skal Forskningsrådet integrere kjønnsperspektivet i andre programmer. Dét er en krevende øvelse som fordrer kompetanse, veiledning og finansiering i alle ledd og på alle fagområder. Hvordan møter Forskningsrådet disse utfordringene?

Programmet Manshow provoserte mange da det dukket opp på norske tv-skjermer i 2006. Fem år etter er Manshow-mannen blitt mainstream i medievirkeligheten, mener forsker Fredrik Langeland.

Faghierarkiet sier at sosiologi har lav status, mens matte har høy status. Både faghierarkiene og fagfellevurderingen har trekk som strukturelt degraderer kvinners posisjon i akademia.

Gulvteppebiter dandert som DNA-molekyler. En engelsk sosiolog og kunstner som synger Virvelstevet med tynn stemme og pussig aksent. En tekst om kvalmen som oppstår når man kommer hverandre for nær. Slikt får du når du fører sammen et knippe kjønnsforskere og noen kunstnere og gir dem et år på å utforske temaet intimitet.

Det kommunale og regionale likestillingsarbeidet er i ferd med å dø ut. Det kommer fram i en rapport som Likestillingsutvalget lanserer i dag.

Å være «norsk nok» og å «skjønne det norske» er viktig for en person med minoritetsbakgrunn som vil ha plass på en lokalpolitisk liste. Ikke minst må man vise at man støtter likestillingsprosjektet. Vurderes minoritetskvinner annerledes enn minoritetsmenn? Ja, mener sosiolog Beret Bråten.

Faggruppa kjønnsforskning nordaførr feiret nylig sitt 25-årsjubileum med to seminardager. Her fikk deltakerne høre både om gruppas historie og om pågående kjønnsforskning i nordområdene.

Sosiolog Helene Aarseth fikk prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeid er én av grunnene til at det er så vanskelig å nå Regjeringas mål om 40 prosent kvinnelige bedriftseiere innen 2013, mener forskere.

− Gjennom møtet med studenter fra andre deler av verden lærer vi å se oss selv i et nytt lys. Både studentene, praktikerne og vi som underviser, forandrer oss i løpet av kurset. I tillegg utfordres vestlige fagtradisjoner på en berikende måte, forteller professor Sigridur Thorgeirsdottir ved Universitetet i Island.

1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.

Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.

Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.