Arkiv

En kvinne kan godt bli president i Sudan. Hvis hun får lov av mannen sin, da.

Nærbilder av munnbakterier. Egg- og sædceller i farger. Hjerneceller i bevegelse. Med fabelaktig ny teknologi kan vitenskapsfolk nå ta bilder som forteller eksakt om det vi tidligere bare måtte forestille oss. Eller?

Vold er verken et kvinneproblem eller et mannsproblem. Det er et menneskeproblem, ifølge professor Tove Ingebjørg Fjell. Hun forsker på menn som blir slått av partneren sin.

Når moldovske mødrer forsvinn til utlandet etter arbeid, må andre trå til. Eit feltarbeid i Moldova fekk professor Elisabeth L'orange Fürst til å reflektere over korleis vi ser på mor og far her i landet, samanlikna med ein tidlegare sovjetstat.

Gutter kan gå med smykker som ikke er feminine. Og de kan stimulere jenter analt, men å ta imot analsex blir helt feil. Eivind Myhre har analysert synet på menn, seksualitet og kjærlighet i jente- og gutteblader.

Kjønnsforskningsprogrammet er lagt ned. Nå skal Forskningsrådet integrere kjønnsperspektivet i andre programmer. Dét er en krevende øvelse som fordrer kompetanse, veiledning og finansiering i alle ledd og på alle fagområder. Hvordan møter Forskningsrådet disse utfordringene?

Programmet Manshow provoserte mange da det dukket opp på norske tv-skjermer i 2006. Fem år etter er Manshow-mannen blitt mainstream i medievirkeligheten, mener forsker Fredrik Langeland.

Faghierarkiet sier at sosiologi har lav status, mens matte har høy status. Både faghierarkiene og fagfellevurderingen har trekk som strukturelt degraderer kvinners posisjon i akademia.

Gulvteppebiter dandert som DNA-molekyler. En engelsk sosiolog og kunstner som synger Virvelstevet med tynn stemme og pussig aksent. En tekst om kvalmen som oppstår når man kommer hverandre for nær. Slikt får du når du fører sammen et knippe kjønnsforskere og noen kunstnere og gir dem et år på å utforske temaet intimitet.

Det kommunale og regionale likestillingsarbeidet er i ferd med å dø ut. Det kommer fram i en rapport som Likestillingsutvalget lanserer i dag.

Å være «norsk nok» og å «skjønne det norske» er viktig for en person med minoritetsbakgrunn som vil ha plass på en lokalpolitisk liste. Ikke minst må man vise at man støtter likestillingsprosjektet. Vurderes minoritetskvinner annerledes enn minoritetsmenn? Ja, mener sosiolog Beret Bråten.

Faggruppa kjønnsforskning nordaførr feiret nylig sitt 25-årsjubileum med to seminardager. Her fikk deltakerne høre både om gruppas historie og om pågående kjønnsforskning i nordområdene.

Sosiolog Helene Aarseth fikk prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeid er én av grunnene til at det er så vanskelig å nå Regjeringas mål om 40 prosent kvinnelige bedriftseiere innen 2013, mener forskere.

− Gjennom møtet med studenter fra andre deler av verden lærer vi å se oss selv i et nytt lys. Både studentene, praktikerne og vi som underviser, forandrer oss i løpet av kurset. I tillegg utfordres vestlige fagtradisjoner på en berikende måte, forteller professor Sigridur Thorgeirsdottir ved Universitetet i Island.

1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.

Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.

Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.

«Kvinner er fredelige». «Kvinner er problemløsere». «Kvinner har mer medfølelse enn menn». Argumenter som ofte blir brukt for kvinners deltakelse i militære operasjoner. Fafo-forsker Kathleen Jennings mener det er en risikabel vei å gå.

Amalie Skram røkte for mye, drakk for mye, og lo for mye for det gode borgerskap. I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som man slett ikke forventet av en dame.

I nesten alle land i verden rapporterer kvinner om mer negative følelser enn menn. Likevel er kvinner og menn omtrent like fornøyde med livet. Dette paradokset grubler den svenske lykkeforskeren Filip Fors på.

Sjølv om nye høgrerørsler nytter likestillingsretorikk når dei skal snekre saman det muslimske fiendebiletet, er det grunnleggande kvinnesynet det samme som hos mellomkrigstidas fascistparti. Det hevdar historikar Anders Granås Kjøstvedt.

Det er gruppearbeid i klasse 9b. I et klasserom sitter en gruppe elever stille og konsentrerte, og jobber alvorlig med oppgaven. I et annet rom lekes og tulles det, med masse fysisk utfoldelse og lite målrettet arbeid. Lett å skjønne hvilken gruppe som består av gutter, sier du? Ikke når timen er musikk.

Kvinneforskeren Harriet Holters (1922-1997) sosiologiske kritikk av kjønnsbestemte rollekonflikter var et viktig bidrag til samfunnsforskningen. Flere av hennes perspektiver synes svært relevante den dag i dag.

Når Gro Hagemann ser på historia, ser ho meir enn kongar og krigar. Ho har skrive om husarbeid, kjøken og organisering av arbeidarkvinner.

Skal vi tru kriminolog Thomas Ugelvik er norske fengsel stappfulle av fridom. Gjennom kvilelaust entreprenørskap freistar fangane å lure systemet og gjenerobre manndomen.

Hva inneholder en akseptabel ukemeny for en småbarnsfamilie? Hvor strøkent og lekkert er det normalt å ha det med unger i hus? Hvilke komplekser sliter kjendiser med? Norske kvinner leser ukeblader for å skape og justere sitt bilde av hva det vil si å være kvinne i vår tid. Blant annet.

Den feministiske teoretikeren Donna Haraway er nyutnevnt æresdoktor ved UiO. Forholdet mellom mennesker og andre skapninger har blitt et stadig mer sentralt spørsmål for superstjernenen. Det var også tema da hun nylig gjestet Oslo.

– I en typisk arbeiderklassefamilie får barn være barn og leke for seg selv, mens middelklassen intenst følger opp barnas mange initiativ og er opptatt av læring på alle livets områder. Ulikhetene i foreldreskap bidrar til at klasser blir reprodusert gjennom generasjoner, sier sosiolog Kari Stefansen.

At voldtekt bare dreier seg om makt og ikke om sex, er en overforenkling, som i verste fall gjør ting vanskeligere for ofre for seksualisert vold. Det hevder Linda Alcoff, filosof og nyslått æresdoktor ved Universitetet i Oslo.