Arkiv

Stadig flere tokarrierefamilier bruker hushjelp eller au pair. Betyr dette at økt kjønnslikestilling kan føre til større klasseskiller? Dette er spørsmål en gruppe forskere ved NTNU stiller seg i et nytt prosjekt.

Norske skoler er pålagt å jobbe med likestilling, men det kan se ut som denne oppgaven ofte blir forsømt. – Det er overraskende i hvor liten grad likestilling er et tema i skolen, sier forskerne bak en rapport fra NIFU STEP.

Er tvangsekteskap et innvandringsproblem eller vold mot kvinner og barn? Forsker Anja Bredal mener norske myndigheter ikke helt har klart å bestemme seg.

Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

Det er større samsvar mellom likestillingsholdning og praksis når det gjelder fordelingen av omsorg for barn enn husarbeid.

Medisinske bevis i voldtektssaker kan øke sjansen for domfellelse. Allikevel unnlater politiet ofte å benytte det materialet som er sikret på overgrepsmottak. Hva bestemmer om politiet benytter seg av dette eller ikke?

Er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning et lukket miljø hvor alle er enige? Det var et av temaene som ble diskutert da STK inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo.

Både kvinnelige og mannelige innsatte har stor tro på at de vil klare å avstå fra kriminalitet etter endt soning.

Småbarnsliv uten stress, god helse og en opplevelse av rettferdighet i parforholdet. Dette opplevde ektefeller som delte på å være hjemme med barn og jobbe deltid på 1970-tallet. Sosiolog Margunn Bjørnholt har intervjuet parene tretti år etter.

Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte. Hva har skjedd med mannens tårekanaler siden den gang?

Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

Nye EU-utlysninger står og blinker i horisonten, og her er flere muligheter for kjønnsforskere med samfunnsfaglig eller humanistisk bakgrunn. Forskningsrådet står klar med gode råd og informasjon.

Nye lover i Tanzania har styrket kvinners eiendomsrett. Men fortsatt har menn i realiteten sterkere rettigheter til jord og eiendom enn kvinner. − Vi må huske at loven ikke er en lysbryter, at når man klikker på den så blir det lys. Det holder ikke å bare endre loven på papiret, man må også endre praksis, holdninger og kultur. Det tar tid, sier jurist Ingunn Ikdahl.

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

Å være eneste mann blant kvinneforskere har aldri vært problematisk for Knut H. Sørensen. Han har større problemer med kjønnsforskeres snakk om «kvinner» og «menn». Og for øvrig mener han at Nobelprisen bør legges ned.

Kan man være uinteressert i – ja, til og med frastøtt av – sex uten å være syk eller skadet? Ja, mener de aseksuelle. Nå samles de til kamp mot tabuisering og usynliggjøring.

I postkonflikt-landene Burundi og Nepal har kvinners politiske representasjon gått fra nær null til over 30 prosent takket være kvotering. Likevel har kvinnene fortsatt liten politisk innflytelse, ifølge en ny rapport fra PRIO.

I årevis har mediene fortalt oss at den norske landsbygda er i ferd med å dø, fordi jentene reiser til byen for å ta utdanning – og blir boende der. Guttene som blir igjen på bygda omtales som tapere både på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet. Geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på noen av disse guttene.

Heller enn gode borgere, må feminister, skeive og antirasister fortsatt være villige til å bli oppfattet som trassige gledesdrepere, sier professor Sara Ahmed. Hun var en av innlederne på FEMCIT-konferansen Beyond Citizenship: Feminism and the Transformation of belonging, som nylig ble avholdt i London.

I 1959 bestemte Stortinget at det skulle være slutt på at kvinner ble lønnet etter lavere tariffer enn menn. Arbeidsgiverforeningen sørget da bevisst og kynisk for at kvinnedominerte yrker ble lavlønnsyrker. LOs største svik i likelønnssaken er at de godtok dette, sier professor Inger Bjørnhaug.

Graviditet og fødsel, fruktbarhet og ufruktbarhet. Sjelden er biologiske kjønnsforskjeller mer tydelige og relevante enn når mennesker lager barn. Hvordan passer det med en stadig sterkere vekt på fars rolle?

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

– Evnen til å bli tiltrukket av personer av samme kjønn er medfødt og arvbar, sier bokaktuelle Agnes Bolsø. Men at noe er medfødt betyr ikke nødvendigvis at det kan måles, scannes og telles, mener queerteoretikeren.

Tverrkulturelle par må etablere en felles plattform for sitt samliv. Da handler ikke likestilling lenger om likhet, men om respekt for forskjeller, sier Britt Kramvig og Anne Britt Flemmen.

De aller fleste gravide som får påvist genetiske avvik hos fosteret velger abort. Men veien fram til beslutningen er vond og krevende for de fleste. – Kvinnenes tvil, smerte og sorg gjør aborten mer moralsk – både i samfunnets og hennes egne øyne, sier forsker Sølvi Marie Risøy.

Mange innvandrerkvinner i Norge vet ikke at det finnes en lov og et håndhevingsapparat som skal beskytte dem mot diskriminering. Rettighetsinformasjon er en viktig, men forsømt, integreringsoppgave, ifølge en fersk forskningsrapport.

«Jeg liker å gi noen en sjanse. Så for meg er det litt idealisme». Norske familier med au pair vil ikke være med på at de utnytter noen.

– Maktstrukturer fra kolonialiseringen og en ny frykt for terror står i veien for solidarisk feminisme på tvers av landegrensene, mener den nigerianske kjønnsforskeren Oyeronke Oyewumi.

Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.