Arkiv

Krigen i Afghanistan er en kvinnefrigjøringskrig, hevdet tilhengerne. Åtte år seinere har stemmene som snakket på vegne av de afghanske kvinnene stilnet. – Kvinnene ble brukt i en taushetens retorikk, skriver Berit von der Lippe i en ny internasjonal antologi om retorikk og medborgerskap.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

Hvordan kan kjønnsnøytrale krisesentre være urettferdige? Handler ikke likestilling om å behandle alle likt? Det er ett av spørsmålene som diskuteres i en ny bok om rettferdighet.

– Jeg ser både Norge og Tyrkia utenfra og innenfra på samme tid, og det gjør at jeg kan stille andre spørsmål enn lokale forskere, eller forskere med et rent utenfra-perspektiv, sier sosiologen Sevil Sümer.

Når det sanne, ekte og viktige skal velges ut, blir kvinnene ekskludert. Enten det er snakk om bibeltekster, filosofihistorie eller den ypperste litteraturen. Nå vil en gruppe forskere på UiO bringe feminismen inn i kanon, på mer enn én måte.

Simone de Beauvoirs nakne rumpe på forsida av avisa Klassekampen fikk mange feminister til å sette kaffen i halsen en januardag for to år siden. – Reaksjonene viser hvordan feministisk tenkning kan gro fast, hevder Trine Krigsvoll Haagensen i sin nye masteroppgave.

Globalisering river ned noen grenser, og bygger opp andre. Hva har det å si for feministisk solidaritet og feministisk tenkning? Det er tema for en internasjonal konferanse i Bergen til våren. Arrangørene lokker med store navn på plakaten.

Stadig flere norske gravide rammes av bekkenløsning, en diagnose knapt noen hadde hørt om for bare få tiår siden. – For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, sier Hedda Eik Grape, som har skrevet masteroppgave om temaet.

Kolleger omtaler henne som en av verdens viktigste forskere på sitt felt. Så hvorfor driver hun og språkvasker engelske tekster på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo?

Et problem som har vært utryddet i den vestlige verden i mange år, skaper fortsatt store fysiske og sosiale lidelser for kvinner i fattige deler av verden. STKs pris for fremragende bidrag til kjønnsforskingen gikk i år til Solbjørg Sjøveian for hennes oppgave om underliv som blir ødelagt under fødsel.

Kvinner som toppledere skaper gjerne trøbbel, skal vi tro Hollywood. Ikke minst hvis de er mødre. Ane Marit Willmann studerer filmskildringer av kvinnelig lederskap og mener hennes funn kan belyse den norske debatten om kjønnsmakt i næringslivet.

Vårt tradisjonelle syn på mannlighet åpner for at overgrep også mot menn kan finne sted, mener Torbjørn Herlof Andersen. Han har forsket på menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vil vise hva som gjør dem i stand til å mestre de vonde erfaringene.

«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Nordisk samarbeid og komparasjon er veldig fruktbart når man forsker på kjønn og makt, sier Mari Teigen. Sammen med 20 andre nordiske forskere har hun kartlagt likestillingssituasjonen i politikk og næringsliv i de nordiske landene. Resultatene utgjør viktige data for videre forskning.

Med opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) brakte Bondevikregjeringen debatten om reell likestilling til taushet. Det hevder forsker Ann-Therese Lotherington i en ny bok.

Vi lever i en kultur som gjør det mulig for fedre å miste kontakten med sine egne barn. Dette handler ikke nødvendigvis om slemme ekskoner eller dårlige fedre, men om at tidligere tiders farsidealer finnes side om side med idealer om likestilt foreldreskap. Det mener sosiolog Knut Oftung.

Ifølge Aristoteles gir taushet verdighet til en kvinne, men ikke til en mann. I vestlig kultur blir tale assosiert med styrke, autoritet og frigjøring, taushet med passivitet, svakhet og lydighet. Men taushet kan også være en effektiv maktstrategi, sier retorikkprofessor Cheryl Glenn.

Flere menn ansatt kan gjøre sykehjemmet bedre, fordi mannlige pleiere prioriterer arbeidsoppgavene annerledes. Dette hevder forsker Helge Svare, som har skrevet bok om menn i pleie- og omsorgsyrker.

Rekrutteringsmas ødelegger for unge jenters interesse for naturfag, mener pedagog Guðrún Jónsdóttir.

Det fanst fleire måtar å leva eit kvinneliv på enn å bli gift, også på 1800-talet. Og eit annleis liv var ikkje alltid eit liv i forsaking og einsemd. Det viser kunsthistorikar Jorunn Veiteberg i den nye biografien sin om Ambrosia Tønnesen.

Mens økonomi og næringsliv i de nordiske landene fremdeles er sørgelig ulikestilt, har politikken oppnådd tilnærmet kjønnsbalanse. Men arbeidsdelingen politikere imellom blir stadig mer kjønnssegregert. Det blir avdekket i det store forskningsprosjektet Kjønn og makt i Norden.

I flere av temaene under EUs 7. rammeprogram er det nå større rom for samfunnsfaglige og humanistiske perspektiver. Dette gjelder temaer som tidligere er sett på som teknologitunge. Forskningsrådets rådgivere Lise Christensen og Bjørg Ofstad har tips til kjønnsforskere med EU-finansiering i kikkerten.

Trener Peter Muellers trakassering av skøyteløper Maren Haugli har vakt oppsikt. Men seksuell trakassering er like vanlig i idretten som på andre arenaer. At treneren står bak er heller ikke uvanlig, ifølge professor Kari Fasting, Norges fremste ekspert på temaet.

Ikke kreve, men være takknemlig. Ikke si nei, men være snill og hjelpe til. Ikke være grådig, men ta det man får. Normer for kvinnelighet gjør at hjelpepleiere godtar små deltidsstillinger og uforutsigbar arbeidstid, ifølge ny masteroppgave.

– Å rette bistand mot kvinner er vel og bra. Men en tilnærming som også byr på løsninger for mennene har bedre forutsetninger for å lykkes. Det sier Ronald Kalyango, ugandisk forsker og doktorgradstipendiat ved Universitetet i Tromsø.

Når skandinaviske småbarnsforeldre mangler barnehageplass, er de ikke i tvil om at staten har et ansvar for å hjelpe dem. I store deler av Europa er barnepass foreldrenes private problem, som må løses med minst mulig ulempe for sjefen og kollegene.

Grensene for kva som blir oppfatta som porno er flytta. Språket og teksten har mista si pornografiske kraft, porno er bilete. Det meiner Stephen J. Walton, som forskar på pornografi.

- Vi må erkjenne at betalt hjelp i hjemmet spiller en rolle i norsk likestillingspolitikk. Etterspørselen etter «proffe» au pairer viser at mange norske familier trenger mer avlastning. Dette må vi kunne diskutere uten å demonisere private løsninger, sier Fafo-forsker Cecilie Øien.

At islandske fedre tar ut en tredjedel av fødselspermisjonen har foreløpig ikke redusert lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Skoler med stor minoritetsandel i Oslo-området regnes gjerne som bråkete gettoskoler og innvandrerne som problemelever. Men det er ikke alltid sånn. På noen skoler oppfattes innvandrerne som de stille og flinke elevene.