Du kan høre podkasten nederst i saken, eller søke opp Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon.
21. november inviterte Kilden kjønnsforskning.no til feiring av 20 år som formidlere av kjønnsforskning i Norge. Som vi gjør til hverdags, gjorde vi også til fest: seminaret skulle formidle kjønnsforskning. Det ble en historietime om utviklingen av kjønnsforskning i Norge.
Beatrice Halsaa er professor emerita ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO og har fulgt fagfeltet siden starten.
– Sånn jeg ser det er kvinneforskningen en del av kvinnebevegelsen, og kan ikke forstås løsrevet fra den, sier Halsaa.
Tett kobling mellom kvinnebevegelse og forskning
Kvinneforskningen, som senere endret navn og karakter til å bli kjønnsforskning, begynte i Norge på 1970-tallet.
– Den vokste frem gjennom et samspill mellom sterk mobilisering og gode mulighetsstrukturer.
Halsaa påpeker at 1970-tallet var en oppbruddstid. Med overgangen fra husmorsamfunnet til toforsørgerfamilien, utdanningsbølgen og ikke minst oljefunnet, ble kvinners rolle i samfunnet endret. Det var behov for kvinners arbeidskraft.
– Men på universitetet var det en rungende taushet om kvinner. Ingen kvinnelige forfattere, ingen kvinnelige lærere, sier hun.
Samtidig var universitetet et viktig arnested for norsk kvinnebevegelse.
– Jo Freeman ble invitert av norsk kvinnesaksforening til Universitetet i Oslo i 1971. Det var startskuddet for den nye kvinnebevegelsen i Norge.
Mange av bøkene som ble viktige for de første kvinneforskerne var skrevet av amerikanske feminister som Shulamith Firestone og Kate Millett. Men Halsaa trekker også frem boken Kvinnens lille røde, som Berit Ås med flere ga ut i forbindelse med det såkalte kvinnekuppet i Asker i 1971.
– Der står det: «Hvis ikke vi ser at vår sak er viktig, hvem skal da se det for oss? Hvis ikke vi vil kjempe vår sak, hvem skal kjempe den for oss?».
Hør også om 1970-tallets kvinnekamp i Kjønnsavdelingen episode 6: Feminisme før og nå
Pågangsmot og handling
– Det er ikke en begynnelse, et sted eller en leder. Det er mange, understreker Halsaa.
Hun forteller om interne konflikter, om viktige nettverk, og om drivkraften i følelser som sinne og pågangsmot. Kvinneforskningen hadde nære bånd til kvinnebevegelsen, og Halsaa mener også man kan snakke om kvinneforskningsaktivisme. Et eksempel på handlingsrettede og praktiske sider ved kvinneforskningen ser hun innenfor juss.
– Da kvinnesaksgruppa på juss skulle få en time på TV-programmet Retten er satt i 1973, tok de opp spørsmålet «Kan voldtekt foregå i et ekteskap?».
På det tidspunktet var det hårreisende, men det tok ikke mange år før lovene ble endret, og voldtekt i ekteskapet ble forbudt.
Se TV-programmet Retten er satt på NRK.
Menn har også kjønn
Til tross for at kvinneforskningen hadde en stor rolle i kjønnsforskningens begynnelse, oppsto også mannsforskningen i Norge på 1970-tallet. Øystein Gullvåg Holter, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, har forsket innenfor feltet hele sin karriere. Han sporer mannsforskningen tilbake til pionerene Harriet Holter og Erik Grønseth, begge sosiologer.
– Grønseth leverte den første systematiske kritikken av kjønnsrollemønstre, eller kjønnsdelingen, som også er et aktuelt tema i dag. Kanskje var den ikke så funksjonell, slik man trodde i for eksempel USA.
– Harriet Holter var den første som teoretiserte at både menn og kvinner kan være undertrykte og mister frihet av kjønnsrollemønstre.
Det store gjennombruddet kom da Brundtlandregjeringen satt ned et mannsrolleutvalg i 1986. Jens Stoltenberg ledet utvalget.
– Det ble latterliggjort. Å holde på med menn i enhver sammenheng som hadde med kjønn å gjøre, var latterlig, sier Gullvåg Holter.
Det var i dette utvalget forslaget om fedrekvoten kom på bordet.
– Mange har tatt æren for forslaget, men det er uklart hvem som faktisk foreslo det. Fire uker fedrekvote ble nesten enstemmig vedtatt i Stortinget.
I 1989 var Gullvåg Holter med på å starte et nettverk for mannsforskning. Gjennom over ti år arrangerte forskerne seminarer og konferanser, sendte ut nyhetsbrev og lagde nordiske og internasjonale nettverk. Frem til i dag har det blitt produsert mye forskning. Men som Gullvåg Holter avslutter:
– Problemstillinger om menn trekkes inn, men den særskilte forskningen er forholdsvis mager i Norge.
Les også: Øystein Gullvåg Holter: Noregs første mannsprofessor
Fra Hjernevask til Jordan Peterson
I 2009 gikk TV-serien Hjernevask på NRK. Gjennom sju episoder tok programleder Harald Eia opp spørsmål om blant annet likestilling, seksualitet og personlighetsutvikling – temaer kjønnsforskere ofte arbeider med. Et av de store spørsmålene var om vi er «født sånn eller blitt sånn».
I etterkant av TV-serien ble det mye debatt, og her fikk særlig kjønnsforskerne gjennomgå for manglende tro på biologiske forskjeller. Agnes Bolsø var med i TV-programmet. Nesten ti år senere, ble hun utfordret til å si hva som har skjedd siden Hjernevask herjet med kjønnsforskningen.
– Hjernevask ti år etter er Jordan Peterson, sier Bolsø.
– Det er det samme som skjer. Naturvitenskapelige usannheter blir til sannheter i en begjærlig offentlighet.
Jordan Peterson er professor i psykologi ved University of Toronto. Han har fått stor oppmerksomhet over hele verden etter utallige foredrag og intervjuer på Youtube og i tradisjonelle medier, og ikke minst med selvhjelpsboken 12 regler for livet. En motgift mot kaos, som kom ut i 2018.
Les også: Endevender Hjernevask
Spekulativ biologisme
– Fenomenene Hjernevask og Jordan Peterson er et utrykk for samme tendens i tida. Det er ikke bare fagfeltet kjønnsforskning som er utsatt, det er kvinner og det er feminisme mer generelt. Men også andre demokratibestrebelser er under press, enten de er faglige eller politiske, sier Bolsø.
Hun mener Petersons analyser mangler faglig holdbarhet.
– Hvordan bygger Peterson sine evolusjonspsykologiske resonnement? Hvordan bruker han forskning på hummer og gjerdesmett til å si sannheter om mennesker? Hvordan forholder han seg til historie og arkeologi for å si noe om mennesker gjennom skiftende tider og på ulike steder? spør hun.
– Svaret er at Peterson ikke kan lage akademisk holdbare sammenhenger mellom hummeren og mennesket. Og at han ikke forholder seg til fagdisipliner som forsker på faktiske mennesker i faktiske historiske sammenhenger. Han er simpelthen spekulativ når det gjelder problemstillinger i vårt forskningsfelt.
Ikke minst er Bolsø kritisk til måten kvinner og menn forstås hos Peterson.
– I kjønnsforskning er det vanlig å snakke om symbolsk feminitet og maskulinitet. Er det noe som normerer oss og er det noe annet enn faktiske kvinner og menn? Feminitet hos Peterson er lik kaos og maskulinitet er lik orden. Men hos han kollapser forskjellen mellom kvinner og kaos, og kvinner er kaos. Hun er det han kaller en knusende kraft, og særlig når hun avviser en mann seksuelt.
Hør innleggene til Beatrice Halsaa, Øystein Gullvåg Holter og Agnes Bolsø her:
I 2018 er det 20 år siden Kilden kjønnsforskning.no ble opprettet. Under navnet KILDEN (Kvinne- og kjønnsforskningens InformasjonsLinje og Dokumentasjonsenhet i Norge) skulle vi dokumentere og informere om norsk kvinne- og kjønnsforskning.
I 2015 endret vi navn til Kilden kjønnsforskning.no og vårt nyhetsmagasin ble medlem av Fagpressen. Forskningsjournalistikken du leser i dagens nyhetsmagasin er uavhengig, og følger redaktørplakaten.
Kilden er i dag mer enn forskningsformidling. Vi er en møteplass for kjønnsforskerne og bringer forskning og samfunn sammen. Vi eier Tidsskrift for kjønnsforskning, og samarbeider med statlige aktører om prosjekter relatert til kjønn og likestilling.
Gjennom året har vi markert jubileet med arrangementer og innhold på nett.
Mye har forandret seg på 20 år. Det blir tydelig i serien Gull fra arkivet, hvor Kildens medarbeidere henter frem saker fra Nyhetsmagasinets 10 første år.
Kilden er nasjonale. Det har vi understreket i 2018, gjennom å samarbeide med kjønnsforskningsmiljøene om arrangementer i Trondheim, Bergen, Tromsø og Stavanger.
Kjønnsforskningen er viktig for samfunnet. Det har vi vist i 2018, ved å invitere viktige aktører til å skrive kronikker om hvordan kjønnsforskningen har hatt betydning for deres felt.
