Trakasserende humor starter hos befalet

Sammen med Ulla-Britt Lilleaas og Beate Sløk-Andersen har Dag Ellingsen skrevet en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning, som er et temanummer om #metoo. De har forsket på humor i Forsvaret, og viser hvordan humor kan fungere både for samhold og ekskludering blant vernepliktige.

Vanskelig del av #metoo

I studien har forskerne utforsket ulike former for humor i førstegangstjenesten, både i det norske og danske forsvaret.

– Det viktigste arbeidet vi gjør er å belyse humor som noe vanskelig, og samtidig prøve å si hva slags humor som er okei og hvilken som slettes ikke er det. Å prøve å foreta en grenseoppgang her har vært viktig for oss, sier Ellingsen, som er forsker II ved OsloMet.

– Det er klart man ser behovet for humor i en tidvis ganske røff hverdag, med hard trening og uvante situasjoner. Da er det åpenbart behov for en sånn lufteventil som humor er. Men det er når den ventileringen går på noens bekostning at dette blir uholdbart.

Flere av formene for humor forskerne har funnet er preget av seksualiserende kommentarer om hovedsakelig kvinner, men også skeive. De har sett på humoren i lys av #metoo.

– Det gjenspeiler den vanskeligste delen av #metoo. I en del andre saker er det snakk om helt åpenbar maktmisbruk. Mange av sakene metoo-bevegelsen startet med er påståtte og dømte tilfeller av direkte voldtekt, mens her er vi jo i et annet terreng.

Ellingsen forteller at det er veldig ulike opplevelser av humoren.

– Noen – særlig en del av de mannlige vernepliktige – sier de synes humoren er ordentlig gøyal, og en viktig del av livet de lever. Andre liker den ikke i det hele tatt.

– Vi var på jakt etter å skille mellom den humoren som er okei, som alle er med på og som er med å styrke samholdet – og den humoren som tydelig forteller noen at «du hører ikke hjemme her» eller «du er mindre verdt». Den typen humor som stort sett retter seg ensidig mot ett kjønn.

Kvinner er tydelig underrepresentert i Forsvaret. Særlig på høyere nivåer.

– Det som er spesielt i Forsvaret er at 25–30 prosent av de vernepliktige er jenter, men fra lavere befal og oppover er det langt færre kvinner. Det er fremdeles en klar mannsbastion, og den blir stadig tydeligere jo lengre du kommer ut i områder hvor det er snakk om «å ha hår på brystet», for eksempel blant spesialsoldater.

Kulturendringer må starte i ledelsen

Forskerne konkluderer i sin artikkel med at endringene må skje fra toppen av organisasjonen. Blant annet fordi mye av humoren læres bort av ledere på lavere plan.

– Veldig mye av humoren kommer fra befalet, særlig fra instruktørene, i form av huskeregler som spiller både på kvinner og kjønn og på det man regner som homoseksuell sex, sier Ellingsen.

– Vernepliktige lurer jo veldig på hva som gjelder og ikke gjelder i den nye settingen, og de fleste vil jo mestre ting. Derfor er det uheldig at befalet er avsendere av denne humoren når de lærer opp rekruttene.

Det er flere aspekter som former denne kulturen, ifølge forskerne. Blant annet at de vernepliktige ofte befinner seg på et begrenset område med lite kontakt med omverdenen.

Det er veldig liten grad av selvironi – gutta lager ikke humor på egen bekostning, alt handler om damer.

– Mange ganger blir de sittende og høre på humoren i timevis. Det er veldig liten grad av selvironi – gutta lager ikke humor på egen bekostning, alt handler om damer. Fra skryt av egne påståtte erobringer, til vitser om at kvinner egentlig hører hjemme på kjøkkenet, til seksuelle vitser, forteller han.

– Det er klart du kan tåle sånt av og til. Men vi hører, både fra politiet og militæret, at enkelte sitter i timevis og drar disse historiene.  

At ledelsen har en viktig rolle for å få bukt med problemet, er helt åpenbart for forskerne.

– Det må være en troverdig ledelse, som sier med overbevisning at dette skal vi ikke ha noe av.

– Og det er viktig at ikke ledelsen selv har noen svin på skogen. Man har ikke sjans til å være troverdig hvis man selv har gjort noe. Forsvaret, og også politiet, er organisasjoner hvor mange vet mye om de andre.

 «Guttastemning»

Et fenomen Lilleaas og Ellingsen skriver om i artikkelen er «guttastemning». Det oppleves ulikt avhengig av hvem man spør.

– Du har gutta som sier at «dette er vårt svar på jentenes intimprat, og nå skal vi også være fortrolige med hverandre». Samtidig sier jentene at «nei, det er bare skryt og vås, og mannssjåvinistisk prat», sier Ellingsen.

«Guttastemning» dreier seg mye om å skryte av egne seksuelle erobringer, ifølge Ellingsen. Han mistenker at historiene ikke har rot i virkeligheten.

– Ungdata-undersøkelsen fra NOVA, som er en spørreundersøkelse blant elever på ungdomsskole og videregående, spør om seksuelle erfaringer. Og nesten ingen er i nærheten av de opplevelsene disse gutta skryter av.

– Det er mulig det er ålreit for å holde selvtilliten oppe, men det er ikke særlig stas for jentene som sitter og hører på. Og i en del av sammenhengene vi skriver om, eller har vært i, er folk sammen lenge av gangen. Det er små arealer, og begrenset hva man kan gjøre. Da blir dette for noen ganske påtrengende, for ikke å si krenkende.

Forskerne lurer veldig på hvor fenomenet «guttastemning» egentlig stammer fra. De har hørt det koblet til russebusser.

– Vi hadde inntrykk av at noen, typisk en del Oslofolk, mente dette var kjent stoff. Andre fortalte at de hadde lært om det i førstegangstjenesten.

– «Guttastemning» har åpenbart forskjellige funksjoner, avhengig av om man er mottaker eller avsender, og hvilket kjønn man har. Vi skulle gjerne visst enda mer om dette, sier Ellingsen.

Vil beholde kvinnene

Til tross for at mange kvinner slutter etter førstegangstjenesten, opplever Ellingsen at Forsvaret ser fordelen med å ha en mer kjønnsbalansert organisasjon.

– Med den allmenne verneplikten får de inn mange dyktige damer. En del av befalet sier det å ha kvinner er en styrke for Forsvaret. Ikke minst for planlegging, logistikk, og å holde orden på ting og tang. Der skårer jentene på modenhet og skoleflinkhet.

Det å være ute i gata og være operativ er vesentlig for en fremtidig karriere i politiet, hvis du vil opp og frem i systemet.

Forsvaret ser på kvinnenes rolle som viktig, og jobber med å få dem ut i ulike felt, ifølge Ellingsen. Blant annet gjennom kartlegginger og forskning, men også med konkrete tiltak i utdanningen.

– Forsvaret gjør en del ting som er ganske imponerende. De har hatt spesialopptrening av kvinner til fallskjermjegere og spesialsoldater, og har brukt lang tid og mye penger på dette. De viser at gitt den rette treningen er det mulig, en viktig reell og symbolsk politikk, sier han.

– Hverken politiarbeid eller forsvarsarbeid er som før, da den tradisjonelle soldaten skulle bære tungt, gå langt og skyte. Mye annet er også viktig, som å ha IT-kompetanse.

Politiet henger etter

Forskerne ser stor forskjell mellom Forsvaret og Politiets holdninger til kjønnsbalanse.

– I Forsvaret synes jeg vi har fått relativt tydelige beskjeder fra ledende befal i Forsvaret, etter MOST-undersøkelsen som Forsvaret selv initierte og gjorde, om at dette ikke var bra. De publiserte funnene fra Forsvaret forteller om en åpenhet vi ikke ser i politiet. Politiet trenger virkelig en grundig kartlegging av sine metoo-problemer, slik at man har et utgangspunkt for tiltak og forskning, sier Ellingsen.

– Siste opptak på Politihøgskolen hadde 53 prosent kvinner. Mange flinke damer, med solid fysikk og psyke og skolekarakterene i orden. Så kommer de inn i en organisasjon, hvor mye av det «egentlige» politiarbeidet fremdeles er veldig mannsdominert. Altså det å være ute på gata og ha rett til å bære våpen når det kreves.

Ellingsen ser på den skjeve arbeidsfordelingen innad i politiet som en utfordring som forplanter seg lenger opp i organisasjonen.

– Spørsmålet er hvor lenge det kan fortsette. Det er et viktig poeng at det å være ute i gata og være operativ er vesentlig for en fremtidig karriere i politiet, hvis du vil opp og frem i systemet.

Grov humor, bekreftelse og tillit

En del av humoren som regnes som trakasserende, er svært grov. Dette hørte forskerne om både i norsk og dansk førstegangstjeneste.

– Det er en ekstremt pervers humor, som på en måte gjøres som en form for overbudspolitikk. Altså at man forsøker å levere noe dobbelt så perverst som forrige mann som kom med en vits. Sånn tror jeg også «guttastemning» fungerer, forteller Ellingsen.

– Man bekrefter hverandre. Jeg slenger ut en morsomhet som er litt drøy, og så synes gutta den er helt topp. Så drar de noe enda drøyere, og vi er i gang. Det er en måte å vise hverandre hva som blir akseptert på.

Det er stort spillerom for denne humoren fordi det er vanskelig å protestere.

Blant de som svarte «nei», ikke seksuell trakassering, var det en større andel menn og en større andel eldre.

– Vi kjenner til det fra våre egne intervjuer. Man blir regnet som en prippen surpomp og en gledesdreper. «Killjoy» er et begrep som vår danske medforfatter bruker mye. Du får høre at du ikke tåler noen ting, og at «tåler du ikke dette, hvordan skal du da kunne være med i en krigssituasjon?», sier Ellingsen.

– Vi tenker på dette som både et arbeidsmiljøproblem og et signal om begrenset inkludering. Det signaliserer at «det er her gutta ruler, og du er her på våre vilkår».

Forskerne mener samhold er et viktig aspekt i denne sammenhengen, noe som igjen er tett forbundet med sikkerhet.

– Å være omgitt av folk du stoler på, som du føler anerkjenner deg, er antageligvis svært viktig for å bokstavelig talt ville gå i krigen med dem. Alt sikkerhetsarbeid handler på sitt mest ekstreme om å ville risikere liv og helse for andre, og sammen med andre.

– Det er mye av dette Nordforsk-prosjektet vårt handler om: Hva betyr det at vi har fått et mer likestilt politi og forsvar? Betyr det at organsisasjonene også blir bedre? Vi tror det. Men vi er ganske sikre på at det krever en gjensidig tillit og respekt for å få det til.

Humor oppfattes forskjellig

Mona Bråten, seniorforsker ved FAFO, er enig i at det er viktig å fokusere på ledelse for å oppnå endringer i en humorbasert seksuelt trakasserende kultur i organisasjonen. Hun har selv skrevet en artikkel i Tidsskriftet for kjønnsforskning, om seksuell trakassering i ulike deler av arbeidslivet i lys av #metoo. 

Bråten har spurt skapende og utøvende scenekunstnere om hvorvidt de betrakter ulike situasjoner som seksuell trakassering eller ikke. En av situasjonene de skulle vurdere som seksuell trakassering eller ikke var «spøk med seksuelt innhold uten å være sikker på at det blir satt pris på».

– Her svarte 47 prosent «ja», dette er seksuell trakassering, 29 prosent svarte «ikke sikker» og 23 prosent svarte «nei», ikke seksuell trakassering. Her fant vi også noen svært interessante forskjeller mellom kjønn, alder og ulike yrkesgrupper, forteller hun.

– Blant de som svarte «nei», ikke seksuell trakassering, var det en større andel menn og en større andel eldre. I tillegg var det forskjeller mellom ulike yrkesgrupper. Det illustrerer at både kjønn og alder spiller inn på om man oppfatter spøk og humor med seksuelt innhold som seksuell trakassering eller ikke, forteller Bråten.

De som sier ifra

I sin artikkel, og i tidligere studier, bruker forskerne begrepet solidarisk maskulinitet om de mennene som sier fra når de observerer ufin oppførsel blant medsoldater.

– Hvem er gutta som sier fra?

– Vi kjenner ikke gutta i detalj. Men i en del av litteraturen om hegemonisk og dominerende maskulinitet, snakker man om «the bystander». I de tilfellene der gutter trakasserer jenter er de ofte avhengige av at det står noen ved siden av og aksepterer det, og ler av det. Hvis jubelen blir borte, så har de gutta et problem, forteller Dag Ellingsen.

– Hvis de andre sier at «den der var for drøy, vi kan ikke ha det der lenger», har det en annen effekt.

Forskerne beskriver en kvinnelig vernepliktig som fortalte en medsoldat om ubehagelig oppførsel blant sine romkamerater, hvorpå han gikk til et høyere befal med saken.

– Det som var spesielt i dette tilfellet var at jenta det gikk utover var kjempeflink og hadde veldig aksept. Noen av gutta rapporterte og ledelsen grep inn. Om hun hadde fått solidaritet hvis hun ble oppfattet som mindre flink vil vi ikke få vite.

– Dette skal vi jobbe mot i fremtiden

Kilden kontaktet Forsvaret og ga dem anledning til å svare på innholdet i artikkelen og vår podkast om samme tema. Vi fikk følgende uttalelse fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen:

– Det er et åpenbart lederansvar å bygge en god kultur og et godt arbeidsmiljø for alle, et ansvar som strekker seg fra øverst til nederst, skriver Bakke-Jensen. 

– Det går fra forsvarsministeren og helt ned til lederansvaret du får som tillitsvalg på rommet, eller som lagfører, eller klassekontakt.

– Det er veldig trist at det er mange som har opplevd uakseptabel atferd i Forsvaret. Det er langt ifra der vi skal være, og det er dette vi skal jobbe mot i fremtiden.

– Både jeg og forsvarssjefen er klare på vi skal vi skape en holdning i Forsvaret om at seksuell trakassering er totalt uakseptabelt, det er ikke er sånn vi behandler hverandre. Vi må skape et godt miljø som har plass til alle, for Forsvaret trenger alle de flinke folkene, både gutter og jenter.

– Vi skal drille lederne våre. Videre må vi sørge for at varslingsrutiner er på plass, både for den som varsler, og den som blir varslet mot.

Artikkelen ble endret 24. april 2020.

Lytt til podkast om samme tema:

I episode 21 i Kjønnsavdelingen: Kjønn og likestilling etter #metoo del I: Sexistisk humor i militæret, snakker Beret Bråten, Siri Saanio og Ulla-Britt Lilleås om trakasserende og ekskluderende humor i militæret. Episoden er den første av to podkastepisoder om Kjønn og likestilling etter #metoo, og tar utgangspunkt i temanummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning (nr. 1/20) med samme tittel.