Eldre trives med sexlivet, men møter fordommer

Eldres seksualitet har lenge vært tabubelagt og lite snakket om. Et større Europeisk forskningsprosjekt har kartlagt personer over 65 og deres seksualliv og seksuelle helse.

Blant bidragsyterne er spesialist i kliniski psykologi og klinisk sexologi Sidsel Schaller. Nylig publiserte hun artikkelen «Constructions of Sexual Identities in the Ageing Body», en del av et doktorgradsprosjekt hvor hun kartlegger eldres seksualitet i Norge. Her intervjuet hun 32 norske eldre om deres seksualliv.

‒ Bente Træen på Psykologisk Institutt ved UiO planla i mange år å starte dette Europeiske prosjektet for å se på eldres seksualitet i Europa, forteller Schaller.

‒ I den forbindelse ble det utlyst et doktorgradsstilling på PSI, som skulle se på den kvalitative delen av eldres seksualitet, og som jeg fikk. Prosjektet har så langt generert mer enn 30 artikler internasjonalt, hvorav flere ser på tendenser på tvers av land

Schaller trekker frem at man kan se noen skillelinjer i Europa. Der man i Sør-Europa gjerne fokuserer på relasjonell seksualitet, aksepterer man i større grad aleneseksualitet i nord. Det kan prege hvordan eldre selv oppfatter sin seksualitet.

Møtes av fordommer

Eldres seksualitet møtes ofte av fordommer, såkalt «alderisme». Når kroppen og dens funksjoner eldes, antar mange at seksualiteten nærmest er ikke-eksisterende. Denne typen holdninger kan i noen grad også prege de eldres oppfatning av egen seksualitet, forteller Schaller.

Selv om det ofte er yngre voksne som kan være strenge til hvordan de synes eldres seksualitet skal vises, så er eldre selv til en viss grad også bærere av negative holdninger til sin seksualitet.

‒ Internalisert alderisme, altså egne fordommer mot å bli eldre, kan bidra til å gjøre det mer utfordrende å finne seg til rett med sin seksualitet i en aldrende kropp, sier Schaller.

‒ Når jeg snakker med folk og de spør hva jeg driver med, pleier jeg å understreke at jeg skriver om «oss om noen år». Så dette er ikke bare relevant for de eldre, det er relevant for alle som kommer til å bli gamle. Og det gjelder jo forhåpentligvis de fleste av oss.

Kjønn og legning spiller inn

Schaller påpeker at enkelte av deltagerne aktivt opponerer mot fordommer knyttet til alderdom. Det viser at de er bevisst på at slike holdninger finnes, og at de må forholde seg til dem.

Andre er nærmest resignerte til hvordan samfunnet oppfatter dem, eller forteller at de ikke tenker noe særlig på det. Enkelte forskjeller er knyttet til kjønn og legning.

‒ Når jeg spør direkte om de forholder seg til fordommer, virker det som de heterofile kvinnene i størst grad opplever et press om å forholde seg til holdningene som finnes i samfunnet, og til en viss grad de homofile mennene, forklarer Schaller

Tradisjonelt har mange tenkt at det hovedsakelig er heterofile kvinner og homofile menn som er spesielt preget av fordommer, siden alderistiske holdninger ofte handler om utseende. Men Schaller ser at heterofile menn i økende grad også påvirkes av idéer om å være i god form og ha et tydelig maskulint uttrykk.

‒ Jeg tror det er større variasjon blant menn og kvinner i dag, sier hun.

‒ Du har de tradisjonelle, stereotypiske forventningene blant heterofile menn, om at det å være opptatt av eller bekymret for utseende og hvordan man framstår fysisk er en mer feminin greie. Men de yngre eldre, som tilhører 68-generasjonen og tilgrensende aldersgrupper, er mer villige til å snakke om følelser og at de merker at kroppen ikke er helt som den en gang var.

Schaller opplevde at de lesbiske kvinnene i mindre grad følte seg rammet av hvordan kulturen snakker om kvinnelig seksualitet. De uttrykte at fordommene ikke var relevante for dem.

‒ Det er viktig å få snakket mer med eldre lesbiske kvinner om deres seksualitet på egne premisser, sier Schaller.

‒ Jeg tror den gruppen kan være mer påvirket av kryssforventninger. Det å vokse opp i en tid hvor det å være lesbisk var uglesett og forbudt, preger dem. Samtidig ble de antagelig ikke tatt like alvorlig kulturelt som homofile menn, som ble slått hardere ned på. Det å formgi og utvikle sin identitet som lesbisk i den tiden var helt sikkert ikke lett. Det kan ha vært fallgruver i at det blir for feminint eller maskulint.

Les også: – Livet med demens er ikke bare en nedoverbakke

Preget av kulturen

For skeive personer kan aldringen fortone seg noe annerledes.

Det er et av temaene sosialantropolog Hans Wiggo Kristiansen har forsket på. I sitt feltarbeid har han snakket med menn i det homofile miljøet i Oslo om hvordan det er å bli eldre. Kristiansen har senere fulgt opp med ytterligere intervjuer.

‒ Når det gjelder hvordan eldre skeive opplever sin seksualitet, vil jeg understreke at det er stor variasjon og vanskelig å generalisere, sier han.

‒ Noen av mennene jeg hadde kontakt med, sa at de hadde lagt seksualiteten bak seg. De oppleve ikke lenger seksuelt begjær og lette ikke lenger etter seksuelle partnere. Andre sa at de fortsatt var seksuelt aktive. Det var enkelt for dem å oppnå seksuell kontakt med andre menn, også menn som var betraktelig yngre enn dem selv.

Eldre skeive menn som ble voksne på 50- og 60-tallet, ble preget av forbudet mot homofili og diskresjonskulturen som var dominerende i Norge. Mange av dem skjulte legningen sin, selv om det fantes en homoseksuell subkultur også på denne tiden.

Dette endret seg utover 70-tallet.

‒ Skeive menn som ble voksne på 1970- og 1980-tallet, dagens 60- og 70-åringer, er mye sterkere formet av den såkalte «komme ut»-kulturen, sier Kristiansen.

Den tok vekk noe av stigmaet rundt homoseksualitet. Hvordan de opplever det å bli eldre er et litt annet spørsmål.

Forskere har pekt på at det eksisterer arenaer innenfor den mannlige homoseksuelle subkulturen hvor eldre mannskropper blir positivt vurdert og til og med idealisert.

I bokkapittelet «Older men's experiences of sexuality», i boken Addressing the Sexual Rights of Older People, peker Kristiansen og Linn Sandberg på hvordan skeive menn kan føle at allmenne standarder for maskulinitet ikke gjelder for dem.

‒ De kan dermed ha lettere for å omstille seg og tilpasse egen seksualitet når de opplever for eksempel ereksjonsproblemer, forteller Kristiansen.

‒ Vi sier blant annet at heterofile menn kan lære av skeive, og ta en mer passiv og utforskende rolle.

Kristiansen er enig i at lesbiske kvinners seksualitet kan ha blitt mindre tematisert i offentligheten, men understreker at skeive menns seksualitet til gjengjeld ofte har blitt framstilt negativt og skandaliserende.

‒ Når det er sagt, tenker jeg at det så absolutt er plass til flere stemmer i samtalen rundt eldre og seksualitet. Det er for eksempel kjempepositivt at det etter hvert også begynner å komme forskning om transpersoner og deres selvopplevelse og erfaringer.

Forskjellige posisjoner

Tross «alderisme», virker det som de fleste eldre er fornøyde med egen kropp og seksualitet. Mange ser kroppens funksjon og hvordan den fungerer i praksis som viktigere enn utseende.

Schaller forteller at deltagerne uttrykte forskjellige forståelser av deres seksualitet i en aldrende kropp. Noen så seg selv som anvist til forestillinger om kulturens forventninger. Særlig noen heterofile kvinner var bekymret for at de mistet verdi med alderen. Andre var mer opptatt av hva de selv var interessert i, særlig flere av mennene og en del av kvinnene som var mer feministisk orienterte.

‒ Svært mange var ikke så opptatt at utseendet og var mye mer opptatt av gleden ved hvordan kroppen deres fungerte generelt og seksuelt, sier Schaller.

Noen av intervjuobjektene som har møtt nye partnere er i tillegg temmelig overrasket over hva de klarer å produsere av lyst og nytelse.

‒ Mange av deltagerne brukte forskjellige strategier, for å håndtere eller regulere kroppens aldring. Både trening, diett, kosttilskudd og måten de kledde seg på var viktig for å både føle seg og fremstå som seksuelt attraktiv og fungerende. Stereotypien om at seksualitet er for de unge og vakre, stemmer nok ikke helt.

Dette omtales gjerne som velvære-paradokset: Selv om de eldre kan oppleve at formen blir dårligere, er de likevel fornøyd med egen kropp og seksualitet.

‒ Man skulle jo kanskje tro at når funksjon, utseende og mengde aktivitet sakte går ned med alderen, ville folk bli mer ulykkelige i forhold til kulturens idealer, sier Schaller.

‒ Men de gjør tilsynelatende ikke det. Noen av intervjuobjektene som har møtt nye partnere er i tillegg temmelig overrasket over hva de klarer å produsere av lyst og nytelse. Dette tilbakeviser forestillingen om at den endre kroppen ikke er i stand til å føle lyst, tenning og nytelse.

Emosjonell intimitet

En annen faktor som spiller inn, er hvorvidt de eldre er i et godt forhold. Intervjuobjektene som var single eller i ulykkelige forhold, var mindre tilfredse med seksualitet og kroppsbilde, med unntak av de som var fornøyde med å være alene.

‒ Hvis du kommer fra en livssituasjon hvor du er utrygg på om du er god nok, vil det påvirke selvsikkerheten din til det å eventuelt være attraktiv for en ny partner, sier Schaller.

‒ Det å uttrykke at man ønsker og liker sex er generelt sett fremdeles strengere regler for kvinner enn for menn, da kvinner fortsatt er underlagt hva som er akseptabel måte å vise at man er seksuelt interessert. For eksempel at det ikke er «passende» for kvinner å ytre at de vil ha en elsker når de er 75, forklarer hun.

‒ Det blir sett på som frivolt eller grenseløst, og knyttet til en slags uverdighet. Disse holdningene er nok i ferd med å endre seg, men finnes fremdeles.

To av de homofile mennene som ble intervjuet var single og ønsket seg en partner. De var tydelige på at det ikke var vanskelig å få sex, men at det ikke var det viktigste

‒ Disse to var tydelige på at det de savnet var kjærlighet, forteller Schaller.

Eldre mennesker ser ut til å få bedre selvtillit.

‒ De savnet den ene som kunne «bevitne dem», og som de kunne være sårbare ovenfor. Det de lengtet etter var intimitet. Og det sier noe om hvorfor eldre som ikke har så mye sex lenger, men som er i et godt forhold, likevel kan oppleve emosjonell og seksuell tilfredshet.

Dermed er det ikke bare seksuell aktivitet som er viktig, men også emosjonell intimitet. Schaller mener det er viktig å få frem at også dette går inn under WHOs definisjon av seksualitet.

‒ For noen ligger det i den emosjonelle støtten i å være elsket og være trygg på at du er elsket, sier hun.

‒ Noen av disse parene har vært sammen i flere tiår og har mye erfaring – de er ikke nybegynnere når det gjelder sex. Bare det å kjenne hudkontakt, når man har vært nær en annen kropp så lenge, kan gi mye. Man kjenner hverandre kroppslig. Det er også seksualitet, uten at det nødvendigvis kommer til veldig mye aktivitet.

Handler om tilpasning

Den kvantitative hovedstudien i forskningsprosjektet viser at en stor andel eldre er relativt tilfredse med sexlivet sitt.

‒ Det kan også henge sammen med at eldre mennesker ser ut til å få bedre selvtillit. De har vært i verden en stund, vet hvem de er og er tryggere på seg selv.

Den seksuelle tilfredsheten er også koblet til livstilfredshet, gitt at man er i et godt forhold eller trives godt med å være alen

Schaller understreker at det viktigste er hvordan man tilpasser seg endringer og at hvordan vi håndterer alderdom avhenger av vår evne til å tilpasse oss.

‒ Det å bli eldre og miste en del tilhørighet, blant annet gjennom å bli pensjonist og at kroppen endrer seg, er en overgang, og går i faser, sier Schaller.

‒ Jeg tenker en del yngre eldre er i en fase hvor endringene kanskje kjennes tydeligere en periode. Deretter kommer en fase frem mot 75-årsalderen der man har tilpasset seg og funnet en form, og de fleste lever ganske godt og med lite sykdom, før utfordringene kan øke igjen.

Det er viktig å huske at helsepersonell ofte også kan sitte med alderistiske fordommer.

Det er forskjellig hvordan vi takler disse endringene. For noen kan de føles hardere enn andre.

‒ En av mennene i artikkelen synes ikke det var så gøy, med dårligere ereksjon og mindre «schwung», og det kan jeg godt forstå, forteller Schaller.

‒ Man mister litt av impulsiviteten, som er gøy når man er ung. Men han jobbet med å akseptere det, og finne ut hva som var viktig for ham. Sex endrer seg for alle, også før man blir eldre. Det er klart at vi kan lengte etter hvordan ting var, men vi må lære å tilpasse oss.

Folkeopplysning

Eldre kommer til å øke til å bli en tredjedel av befolkningen i løpet av de neste 25 årene, og er en gruppe vi ikke bare kan avskrive, mener Schaller. Hun ønsker at doktoravhandlingen skal bidra til at helsepersonell og beslutningstagere forstår hva som må til for å utdanne helsepersonell, og gi kunnskap om hvordan man skal møte eldre pasienter.

‒ Det er viktig å huske at helsepersonell ofte også kan sitte med alderistiske fordommer, sier hun.

‒ I et intervju jeg gjorde, forklarte en av de lesbiske kvinnene at hun hadde vært til en gynekologisk undersøkelse i godt voksen alder, og legen hadde sagt at det ikke var noen vits i å ta en celleprøve. Da blir det opp til pasienten å opplyse om at hun har vært og fortsatt er seksuelt aktiv og på hvilken måte, at hun og partneren bruker sexleketøy, eller at hun tidligere har hatt en mannlig elsker og så videre.

Det kan være en for høy terskel å måtte argumentere for å få de undersøkelsene alle andre får, kun fordi legen antar at man ikke har en seksualitet. Derfor må helsepersonell også lære seg å anta at også eldre folk, uansett legning eller sosial status kan være seksuelt aktive, i følge Schaller.

I verste fall kan fordommene føre til at eldre får dårligere helsehjelp.

‒ Det er ubarmhjertig å la det være opp til de eldre å fanebære sin egen seksualitet, når de lever i en tid hvor det fortsatt egentlig er tabubelagt, avslutter Schaller.