Er vi ikke så likestilte i Norge som vi trodde? Har radikalfeministene rett, når de hevder at samfunnet er gjennomgripende patriarkalsk og at menn bruker makt for å undertrykke kvinner? Og siden så mange overgrepssaker blir henlagt, er det greit å bruke sosiale medier for å «oute» overgripere når en ikke blir trodd av rettssystemet?
Dette er spørsmål som blir diskutert i siste episode av Kjønnsavdelingen, Kilden kjønnsforskning.nos podkast: Kjønn og likestilling etter #metoo II: Hadde radikalfeminismen rett likevel? hvor redaktør av Tidsskrift for kjønnsforskning, Mari Teigen samtaler med sosiolog Cathrine Holst og kriminolog May-Len Skilbrei.
Lenke til selve podkastepisoden ligger nederst i artikkelen.
#metoo og den «kvinnevennlige staten»
Cathrine Holst, professor i sosiologi på Universitetet i Oslo, slår i artikkelen Fra Helga Hernes til #metoo et slag for det sosialdemokratiske medborgeridealet og Helga Hernes' løsning på hva som skulle til for å realisere den «kvinnevennlige» staten.
Det er veldig mange fortellinger om menn med makt som benytter den makten mot kvinner.
– På sitt beste er det kvinnevennlige sosialdemokratiet sånn at bevegelser nedenfra i sivilsamfunnet, ikke minst gjennom kvinnebevegelsen, bidrar til likestillingspolitikk og velferdspolitikk ovenfra, sier Holst, og fortsetter:
– Det jeg tror Helga Hernes ville sagt om #metoo, er at mobilisering nedenfra bidrar til endringer og at dette er sosialdemokratiet på sitt beste. #metoo satte problemet med seksuell trakassering og vold mot kvinner på dagsordenen på en helt ny måte. Det har allerede bidratt til endringer i lover og regler.
Relevant radikalfeminisme
Samtidig mener Holst at #metoo har vært en påminnelse om at radikalfeministisk patriarkatsteori er relevant.
– Et sentralt begrep innenfor radikalfeminismen, den feministiske retningen som fremfor alt vokste fram på 1970-tallet, er patriarkatbegrepet, altså ideen om et kjønnsmaktsystem der menn har makt over kvinner og det mannlige rangeres over det kvinnelige, forklarer Holst.
– Jeg tror en del radikalfeminister vil si – og med god grunn – at mange av de fortellingene som har kommet opp i forbindelse med #metoo har en radikalfeministisk struktur. Det er veldig mange fortellinger om menn med makt som benytter den makten mot kvinner, sier hun.
– De vil også si at dette viser at vårt begrep om patriarkat og våre analyser har noe viktig for seg og at det er noe veldig seigt i kjønnsmaktsstrukturene. Også i et land der likestillingsideer står sterkt.
#metoo som folkedomstol?
I kommentarartikkelen Når retten ikke gir rett, eller ikke gir rett nok diskuterer May-Len Skilbrei, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, #metoo som en alternativ plattform til rettssystemet.
Beretninger om seksuelle krenkelser når ut til mange gjennom sosiale medier. Det gir muligheter for anerkjennelse og rettferdighet for ofrene. Men det utfordrer også rettssystemets prinsipper om at staten skal dømme, og at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Slik kan #metoo oppfattes som en folkedomstol.
– Jeg er interessert i å se på hva som skjer når det popper opp misnøye og kommer alternative løsninger til å vende seg til staten og formaliserte beslutningsprosesser, sier May-Len Skilbrei.
Jeg synes vi allerede har sett effekter av #metoo.
I artikkelen tar Skilbrei for seg to kjente saker der voldtektsofre har offentliggjort navn på overgriperne på sosiale medier. Hun viser til at sosiale medier kan være en kanal for rettferdighet når ofrene føler seg sviktet av rettssystemet. Men også mistenkte, dømte og frikjente har rett til vern.
– Det ville vært en skummel utvikling hvis det å hevde sin sak på sosiale medier skal erstatte eller prøve å trumfe den rettslige håndteringa og de prinsippene som gjelder der, sier Skilbrei.
– Samtidig tenker jeg at #metoo kan styrke diskusjonene om seksualetikken, altså hvor grensene går i det mellommenneskelige og hva vi mener om autonomi og integritet. Og på en måte som ikke hører hjemme i rettssalen, og som handler om å kulturelt utfordre og utforske seksualitetens rolle mellom mennesker.
#metoos konsekvenser for likestilling
Både Holst og Skilbrei mener #metoo har ført til samfunnsendringer.
– Jeg synes vi allerede har sett effekter av #metoo. Noen har mistet jobbene sine, noen har blitt dømt. Vi har også sett endinger i lovverket, og i måten vi nå behandler trakasseringssaker på, som en direkte følge av #metoo, sier Holst.
Samtidig kom ikke #metoo ut av det blå. Den er en forlengelse av tiår med kvinnepolitisk arbeid mot seksuell trakassering og overgrep mot kvinner.
Som Beret Bråten og Mari Teigen påpeker i innledningen til Tidsskrift for kjønnsforskning 1/2020, var den feministiske grasrotorganiseringen etablert lenge før #metoo.
Hør intervjuene med Cathrine Holst og May-Len Skilbrei om kjønn og likestilling etter #metoo:
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på iPhone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.
Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.
Siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning er et temanummer om Kjønn og likestilling etter #metoo. Her finner du vitenskapelige artikler og kommentarer som belyser #metoo fra ulike vinkler.
Opprinnelig hadde Kilden og redaktørene for Tidsskriftet, Beret Bråten og Mari Teigen, planlagt et lanseringsseminar for temanummeret. Men så kom korona-krisen og det ble bestemt å ha en alternativ form for lansering, nemlig å bruke Kilden kjønnforskning.nos podkast Kjønnsavdelingen som kanal.
I Kjønn og likestilling etter #metoo I: Sexistisk humor i militæret samtaler redaktør Beret Bråten med sosiolog Ulla-Britt Lilleås og student Siri Saanio med utgangspunkt i artikkelen «Humorens tvetydige funksjon», om hvordan kvinnediskriminerende humor kan fungere ekskluderende i Forsvaret.
I Kjønn og likestilling etter #metoo II: Hadde radikalfeminismen rett likevel? intervjuer redaktør Mari Teigen sosiolog Cathrine Holst og kriminolog May-Len Skilbrei om deres kommentarartikler Fra Helga Hernes til #metoo og Når retten ikke gir rett, eller ikke gir rett nok.
