Metoo-debatten har satt søkelys på at det eksisterer en underbelyst kjønnskultur der menn med makt utnytter sin posisjon til å seksualisere, trakassere og forgripe seg på særlig unge kvinner.
1. Nei, det er ikke slik at den overveldende internasjonale dokumentasjonen av utbredt seksuell trakassering av kvinner betyr at menn er onde overgripere av natur og kvinner gode ofre. Kvinner kan også være drittsekker, begå seksuell trakassering og overgrep – de er mennesker, med andre ord. Trakassering forekommer også i likekjønnede relasjoner og skeive miljøer. Imidlertid er menn overrepresentert.
Jeg forstår egentlig ikke overraskelsesmomentet i metoo-debatten, all den tid feminisme og kjønnsforskning i årtier har vist til dette faktum.
Vi snakker med andre ord ikke om noen få avvikende menn, men om en utbredt kjønnskultur der det stilltiende har vært akseptert, om enn ikke legitimt, at menn har visse seksuelle maktprivilegier. Trakassering og seksuelle overgrep har ingen rase, ingen klasse, ingen religion eller nasjonalitet, men den har faktisk et kjønn som er overrepresentert.
Jeg forstår egentlig ikke overraskelsesmomentet i metoo-debatten, all den tid feminisme og kjønnsforskning i årtier har vist til dette faktum. Det er litt som – «Å! det er ikke lov å stjele, selv ikke bittelitegranne på fest for moro skyld! Det visste jeg ikke, sånn var det ikke før, men, ok, nå vet jeg det. Kremt.»
2. Nei, det er ikke snodig, uforståelig eller ubegripelig at dobbeltmoral og seksuell utnyttelse av kvinner forekommer i landet som flagger med likestilling som en eksklusiv norsk verdi og eksportvare, at trakassering forekommer i hvite, velutdannete miljøer i politikk, næringsliv, kultur og utdanning. Det er tvert imot slik at der hvor det eksisterer ulikestilling og skeiv maktfordeling, vil denne skeivheten alltid komme til uttrykk også i det relasjonelle, det intime og det seksuelle.
Det er ikke slik at vi trenger god gammeldags moral – det var jo bare dobbeltmoral.
Det idealtypiske heteroseksuelle paret kan tjene som metafor: Han er eldre, tjener mer, har mer formue, høyere status og posisjon og yter mindre for felles husholdning. Det visste til og med gamle Freud i begynnelsen av forrige århundret. Vi vil bare ikke finne på å kalle skeivheten i makt penismisunnelse, men kreve likestilling.
3. Nei, det er ikke slik at metoo har gått for langt eller at det er slutt med flørten og det uutgrunnelig deilige mørket som seksualiteten åpner for, mørket forsvinner nok ikke uansett. Det er heller ikke slik at nypuritanismen har kommet og tatt oss. Og det er ikke slik at vi trenger god gammeldags moral – det var jo bare dobbeltmoral.
På den ene siden blir kvinner bedt om å være rausere mot menns kleine tilnærmelser. På den andre siden blir de kritisert for å ikke være tydelige nok om hvor grensen går. Fuck you!, som er perlebekledde Helga Hernes’ nye slagord, som er vårt nye slagord. Nei, den seksuelle revolusjonen er ikke gått for langt. Den begynner først når kvinner har full råderett over seksualitet og grenser, når kvinners kropper ikke lenger er menns eie. Det er begynnelsen på seksuell frihet.
4. Nei, det er ikke slik som tidens dominerende ideologi foreskriver, at vi skal individualisere alle problemer. Det er politisk farlig og analytisk dumt. Det er ikke slik at årsaken til at knapt en kvinne sitter i styrer i børsnoterte selskap er fordi kvinner ikke er tøffe nok, ikke har maskulin innretning i hjernen, har for mye østrogen eller mangler killerinstinkt. Det er heller ikke slik at seksuell trakassering skjer fordi kvinner egentlig liker det, er svake, feige eller for dumme til å sette grenser. Det var heller ikke årsaken til at de en gang ikke hadde stemmerett, selv om mange argumenterte nettopp for det.
Med andre ord er sexisme et strukturelt fenomen, og seksuell trakassering bare en av flere uttrykksformer.
Det er slik at når formell sosial likhet og forventninger om likestilling og like muligheter sameksisterer med store forskjeller i makt, åpner det seg muligheter for misbruk av de «avmektige». Det eksisterer mange andre former for kjønnet forskjellsbehandling som like fullt er sexistiske: systematiske lønnsforskjeller, underrepresentasjon av kvinner på alle felt makten befinner seg og underrepresentasjon i kultur og medier – blant annet. Med andre ord er sexisme et strukturelt fenomen, og seksuell trakassering bare en av flere uttrykksformer.
Det er slik at kvinner har en drøm: At kvinner og menn ikke lenger blir sett som så forskjellige at det uttalt eller uuttalt legitimerer systematiske maktforskjeller – som gjør at menn kan ta seg til rette seksuelt.
Kronikken ble først publisert i Klassekampen 12.02.2018.
