Arkiv
2025

Trumps angrep på akademia rammer også internasjonalt
Så langt er medisinsk forskning hardest rammet, særlig på kjønn og ulikhet. Men forskningen på kjønn innen samfunnsfag og humaniora vil lide på sikt, spår norske forskere.

‒ I musikktimen kan nesten alt knyttes til kjønn
Den nye læreplanen setter kjønn, kjønnsroller og seksualitet som kompetansemål. Men det varierer hvordan lærere bruker dette i undervisningen, opplever Eirik Skjelstad.

Kjønnsforskning – et politisert fagfelt under press
Kjønnsforskningen som felt består av både brede og smale studier, emner og temaer. Selv om ikke alt er like relevant for alle, er det kritisk om denne kunnskapen skulle forsvinne, skriver forfatterne av denne kronikken.

Voldtektsmyter fra antikken lever videre i dag
Det var overraskende, sier doktorgradsstipendiat Sotiria-Rita Koutsopetrou-Møller. – Jeg trodde forskjellen mellom antikken og nåtiden skulle være større.

Forskere avdekker nye kreftformer hos de første oljearbeiderne
De jobbet uten verneutstyr og pustet inn farlige stoffer. Ny forskning viser tydelige sammenhenger mellom tidlig offshorearbeid og ulike krefttyper.

Forskere er kritiske til ny barnelov
Regjeringen vil modernisere barneloven, men møter motbør fra forskningsmiljøene.

Sykefraværsdebatten: – Det er helsefremmende å jobbe
Men mer helsefremmende kan det bli, sier forsker og utvalgsmedlem i Kvinnearbeidshelseutvalget. Arbeidslivet må tilpasses kvinners livsfaser dersom sykefraværet skal ned, var blant konklusjonene.

Simone Weil var kritisk til å knytte identitet til kropp
Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon? – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

Kvinnene i de «gule vestene» fikk mye makt
Bevegelsen ønsket å være flat og uten ledere. Dette åpnet et handlingsrom for kvinner, viser en ny sosiologisk studie.

«Min kamp» – en kamp for å være mann og forfatter
– Knausgårds roman tematiserer menn som ikke finner seg til rette i den moderne mannsrollen, sier professor Inger Skjelsbæk.

Podkast: Må vi føde flere barn? Når kjærlighet og familie blir politikk
Hvorfor blir mange feminister så opprørte av at politikere oppfordrer oss til å få flere barn? Det er tema for denne episoden av Kjønnsavdelingen.

Å utvandre til USA ga kvinner fra Norge mer frihet
– Der kunne de tjene egne penger og i større grad bestemme over sitt eget liv. De brøt barrierer og utvidet kvinnerollen, forteller etnolog Siv Ringdal.

Forskere er uenige om fleksibel skolestart
Opptakssystemet favoriserer de eldste skolebarna, slår forsker fast. Er fleksibel skolestart løsningen?

Høyresidens amasoner
Stadig flere ytre høyre-partier i Europa er ledet av kvinner. Samtidig har disse partiene få kvinner blant velgere, medlemmer og folkevalgte, ifølge forskere.

Adopsjonsfeltet trenger en verdidebatt
Internasjonal adopsjon står overfor sin største holdningsendring – fra en vinn-vinn-situasjon til anklager om menneskehandel med barn, skriver Amanda Scheie Orellana.

Vil dokumentere tvangsadopsjon i Norden
– Det vanskeligste er at forskningen min handler om mennesker. Barn som adopteres bort, foreldre som mister barna sine og nye foreldre som adopterer, sier Amalie Sehested Rom.

Vi kan ikke ta fri forskning for gitt
Vi må fortsatt kjempe for inkludering, mangfold, likestilling og ytringsfrihet – i akademia og ellers i samfunnet, skriver Susanne Dietrichson.

Fortsatt få kvinnelige ledere i Øst-Europa etter 1989
– Kommunismens fall fikk store og til dels overraskende konsekvenser for likestillingen, sier Sabrina P. Ramet.

Podkast: Porno, feminisme og den vanskelige seksualiteten
Det første pornobålet brant på Grünerløkka i Oslo i 1977, og satte fyr på debatten om seksualisering av kvinner. Ikke alle var like begeistret for den nye aksjonsformen. Hør Kjønnsavdelingen der du lytter til podkast.

Kvinner tjener mest på å ta høyere utdanning
Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.

Vi må beskytte mangfold og minoriteter som forskningsfelt
Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.

For lite kvinnehelse i sykefraværsdebatten, mener forsker
Marianne Gjellestad har forsket på kvinnehelse på arbeidsplassen. Da hun begynte å tenke på prosjektet for ti år siden var temaet kontroversielt.

Forskere roper varsko om menns vold mot menn
Menns vold mot menn blir ikke tatt på alvor som et samfunnsproblem. Den fremstilles som noe som bare rammer enkeltindivider eller hører hjemme i visse miljøer, ifølge Nina Jon og Mai-Len Skilbrei.

Innvandrerkvinner fanges i midlertidige stillinger i helsevesenet
Kvinner med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenestene er mer sårbare enn andre kvinnelige arbeidstakere. Ny forskning har kartlagt deres utfordringer.

Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer
Likevel er det ingen tvil om at å komme tidlig i puberteten virker inn på skoleprestasjoner, ifølge ny studie.

Uten ytringsfrihet undergraver vi akademia
Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.

Ny forskning på et av verdens eldste yrker: Ammen
Men hva vet vi om den klassedelte kvinnejobbens historie? Kristine Ness har forsket på ammer fra Sunnfjord som kom til Bergen på 1700-tallet.

Kvinner med vulvodyni og vaginisme blir overlatt til seg selv
Kroniske underlivssmerter er et folkehelseproblem, men kvinnene som rammes får ikke hjelpen de trenger. Åshild Svensson har studert blogginnlegg om hvordan de håndterer sykdommene.

Ruth Reese banet vei for antirasistisk kamp i Norge
Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

– Jeg håper flere vil forske på tjukkhet innenfor samfunnsfag og humaniora
– I Norge er kroppsvekt og fett noe man først og fremst studerer i et helseperspektiv, sier Sunniva Árja Tobiasen. Stipendiaten ser på tjukkhet i sammenheng med kjønn og seksualitet.